Dette året tegner til å bli morsomt, i den aller mest offentlige av offentlige sektorer: Norsk samfunnsdebatt. Derfor har jeg fått min gode venn Robbie – landflyktig i Amsterdam – til å tegne Eivind Trædal. Tegningen er ikke helt prima,  Robbie har utvidet den unge mannens smil til langt utenfor ansiktets rammer og ut i løse luften.  Men han er jo ikke helt edru hver dag og bruker aldri mer enn 53 sekunder på sine tegninger.

Jeg tror Trædal også dette året vil hevde seg helt i toppen i norsk samfunnsdebatt. De som hørte ham på Dagsnytt atten, 19. mars i fjor, vil aldri glemme det. Han innførte også noe helt nytt i offentlig ordskifte denne ettermiddagen – han tisset på seg. Det betyr at guttungen er engasjert. Det er bra. Han gir alt, også urin. Jævlig bra!
Skal heller ikke kimse av vår kulturminister, som ikke ser ånd for seg, men har et skarpt øye for pur unge gutter og kornåkre i Trøndelag… og sin partifelle Abid Raja, som hun skjeller ut når det passer minst.
Det er tale om følelser. Ingenting matcher følelser, og Trine Skei Grande er full av dem og noen tyter ut i offentligheten, til uendelig glede for hovedstadens boulevardpresse og våre alles lattermuskulatur.

Trine Skei Grande liker ikke å kommentere egen adferd, men henviser til at hun har vokst opp på fest i Nord-Trøndelag.
Antirasistisk senter var også helt i toppen i fjorårets offentlige debatt. Vi snakker intellektuelt knivskarpe resonnementer ved alle anledninger, men en sjelden gang går det over stokk og noen bergarter hva fakta og sånn gjelder, men det er jo bare sjarmerende.. og kjensgjerninger har jo alltid vært irriterende kjedelig. Skikkelig boring.
2018 dokumenterte en gang for alle at sex er kommet for å bli, også utenfor Stortinget.  I sin fjernsynsoverførte nyttårstale tok statsminister Erna Solberg konsekvensen av denne kunnskapen og oppfordret til tøylesløs sex, spesielt blant etniske nordmenn.

Nei, Kristian Tonning Riise.. hun mente ikke at du skal spisse din seksuelle preferanse fra fulle tenåringsjenter på Unge Høyre-tilstelninger til barneskolepiker på juletrefester.
2018 er året da Jonas Gahr Støre trodde han skulle holde nyttårstale, men det var også ifjor det ble kjent at ti uskikkelige Senterparti-gutter to år tidligere var på hyttetur i Sverige og fikk lyst på kjønnsorganet til Liv Signe Navarsete, som lå i sin seng og ante pute, dyne, laken, ektemann og ingen fare. Meldingen kom østfra, midt om natten, og var ikke til å misforstå.:
Vi har lyst på fitta di.
Navarsete forlangte å vite nøyaktig hvem som hadde lyst på fjamsen hennes og ville ha internetterforskning i partiet. Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen ble satt på saken og han kjøpte øyeblikkelig et detektivsett – hvori stort forstørrelseglass – på Clas Ohlson.
Etterhvert måtte han erkjenne sine begrensninger og overlot alt til politiet, som straks henla saken.

Uansett: Jeg synes guttapåturgutta skal ha kred for klar tale. Endelig noen politikere som sier det som det er, kaller en spade for en spade. I dette tilfellet var det ikke snakk om et ferrolegert graveredskap, men et organ sentralt plassert på en tidligere Senterpartiet-leder. Honnør til rabagastene fra Trøndelag.
Attiq Ahmad Sohail er også en mann å huske fra 2018. Norskpakistansk lege og samfunnsdebattant. Han er ikke så veldig for dette med integrering og sånn og ble fly forbanna da Azra Gilani og hennes datter Maria utga boken En muslimsk mors kamp.
Sohail er ikke noe særlig for ytringsfrihet, heller. Det fikk mange erfare, men han er svoren tilhenger av sin egen ytringsfrihet, som da han i mail til en nettpublikasjon tilskrev en skribent:
Hold kjeft din horesønn. Morapuler. Dra til helvete med det råttne livet ditt. Jeg blokkerer deg heretter. Jævla stygge taper. Du er drit stygg.

Noen er veldig pirkete og påpeker at Sohail ikke er så god i rettskrivning, men så er det ikke han som har skrevet overstående, ifølge ham selv. Noen slemminger hadde hacket facebook-kontoen hans og skrevet de stygge tingene i hans navn, sa han. Og det tror vi på, alle sammen. For muslimer lyver jo aldri, det vet alle.
2018 bød også på overraskelser. La meg nevne Ellen Elisabeth Dittmann-Monsen som ikke lenge før jul i Tønsbergs Blad hevdet at julenissen må skjerpe seg og ikke stille det inni gamperæva krenkende spørsmålet: Er det det noen snille barn her, da?

Hun mener dette spørsmålet bærer i seg en ondskap så subtil og uhåndterlig at små barn allerede 1. juledag er langt ut på skråplanet og 20 år senere er å finne på Ila fengsel – lukket avdeling.
Jajamennsann.. tiden flyr, som man sier i dønn kjedelige familiesammenkomster. Nå gidder jeg ikke skrive mer, men 2019 er godt i gang, og bablefanten Trond-Viggo Torgersen er stundom på Nitimen, og da.. da skruer jeg volumet ned.. helt ned.