Kan ikke si annet enn at jeg ble ganske opprørt da jeg leste Nettavisen i dag. En ti år gammel gutt ble stoppet av politiet ved Høvik i Bærum, etter ganske vinglete kjøring fra Storo i Oslo. Hans ferd beskrives som “hasardiøs”, og det var visst på nære nippet at han ikke forårsaket ulykker. Men på E-18 i Bærum var det kø. Bilen stoppet i bilen foran. Moderate skader. Det er bra, men man skulle tro at ti år gamle gutter kunne kjøre bedre. Foreldrene hans må jaggu skjerpe seg… ta litt ansvar.
Selv kjørte jeg mors og fars grønne Folkevogn elegant som bare det i en alder av 10. Faren min lot meg låne bilen på fisketur da jeg var 15. En høstkveld to år senere rappet jeg bilen til moren min, for å tøffe meg for kompisene mine, som bare hadde tråsykler med tre gir til rådighet.
En sommer for mange år siden var en av mine døtre ti år. Vi var på sommerferie der vi vanligvis sommerferierte. La oss holde henne anonym. Vi kaller henne Datter.
Den sommeren lærte hun å kjøre bil. Ikke alle aner hvor lett slike småtasser lærer. Det er mulig bilkjøring falt uvanlig lett for Datter; det tok ikke lang tid før hun mestret alle bilens pedaler og fem gir fremover. Revers attpå.
Vi hadde besøk av en annen familie, mor og far og to gutter. En dag tenkte vi å feire Olsok, ettersom det var 29. juli.
Varmt i været og skogbrannfare. For å være litt ansvarlige, ville vi oppsøke nærmeste vann. Vi ville tenne bål. For å være ekstra ansvarlige, tenkte vi å anrette bålet på vannet.
Jeg fant en europapall og bandt den fast til bilens hengerfeste. Veien opp til dette vannet er gruset, smal og snirklet. Cirka 10 kilometer, 200 høydemeter. Ufser og nuter. Urenluren.
Vi kjørte avsted, min familie og jeg bakerst; paller som blir dratt etter en bil, virvler opp ganske mye støv.
Fin kveld. Vi bygget opp en fin haug brennbare materialer på pallen. Tente på og skjøv bålet ut på vannet. Det brant som bare det, til ære for Olav den Hellige. Vi grillet pølser på glørne. Brus til barna, øl til de voksne.
Slutten av juli varsler høst, og det var blitt mørkt. På tide å returnere. Pallen var så svart og stygg og ille tilredt at vi syntes vi burde ta den med oss tilbake. Jeg bandt den fast til hengerfestet.
Halvparten av min familie var helt edru, deriblant Datter. Om hun ville kjøre bilen hjem? Ikke nei i hennes munn. Så kjørte vi, da. Datter bak rattet. 11 år til høsten. Prima kjøring.

Da vi kom hjem fra ferien, var denne historien nesten glemt. Men Datter hadde meget god hukommelse. Da hun møtte opp på skolen, fikk hun og resten av klassen den klassiske stiloppgaven: Fortell om sommerferien.
Det gjorde hun, uten å konsultere noen. Hun leverte besvarelsen, fikk den tilbake uten andre anmerkninger enn et par  tegnsettingsfeil. Stilen avsluttet slik:
“Og alle hadde det gøy. Mamma og pappa ble litt fulle, og jeg kjørte bilen hjem.”