Søndag 31. august var flere tusen mennesker samlet på Youngstorget, til minne om Tamima Nibras Juhar, som natt til 24. august ble drept på jobb. Statsminister Jonas Gahr Støre holdt tale, hvori: “Og la meg si det tydelig, det er ikke noe som heter et stolt, hvitt Norge. Det er rasisme.”
Man er vant til å mye forunderlig fra Støres stemmebånd, man blir ikke særlig overrasket, men denne uttalelsen er ganske aparte. Sitatet kan omformuleres slik, uten å miste meningsinnhold: Hvite, etnisk norske nordmenn har ingen grunn til å føle stolthet over norsk kultur og historie… de som likevel gjør det, er noen hællvetes rasister.

Personlig føler jeg meg truffet. Jeg er veeeldig hvit, hvilket har sammenheng med at det meste av min mors samlede pigmentmasse var fordelt i prikker på og omkring nesen, hun hadde blå glugger og rødt hår, tidvis anlagt i to tjukke fletter.
Nåvel, Støre vil at vi skal glemme både nær og ikke så nær fortid, ta flere hundre kilometers avstand til alt som har gjort Norge til Norge.
Støre synes ikke vi norske, hvite nordmenn skal være stolt av kulturarven vår .. vi skal ikke prale av Ibsen, Hamsun, Undset, Munch, Grieg, Nansen, Amundsen, kokken Lindstrøm og deLillos … og trønderne må selvsagt vise måtehold i hyllesten av Åge Aleksandersen og ikke hause opp minnet etter Nils Arne Eggen … især hvis melaninrike muslimer er innenfor hørevidde; de kan nemlig bli fryktelig lei seg .. for de har jo ikke mye annet enn Koranen å slå i bordet med, og alle som har bladd litt  i den, vet at den er et jævlig makkverk og dessuten dørgende kjedelig.
Vi må ikke være stolte av Magnus Lagabøtes landslov av 1274 og Grunnloven av 1814, ei heller av at vi uten nevneverdig baluba, med med politisk kløkt, løsrev oss fra Sverige i 1905 og utviklet en sivilisert, demokratisk rettsstat med stabile betingelser for industri, næringsliv og gode liv for norske borgere.
Skrytelisten er henimot uendelig. Dette formatet legger ikke opp til full gjennomgang, men jeg tror nok vi kan si at Norge alt i alt er en dundrende suksess som – ifølge Støre – hvite, etniske nordmenn ikke har noen grunn til å være stolte av.
Men noen må vel ha grunn til å føle stolthet i dette landet, ifølge statsministeren?
Vel, 13. desember i fjor lanserte regjeringen enda en Handlingsplan mot islamfiendtlighet. Støre holdt en tale hvori mye rart, eksempelvis at muslimene i Norge beriker samfunnet vårt på alle nivåer og har gjort det i 50 år.
Hertil skal nevnes at regjeringen i juni i år lanserte Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon (2025-2030).
La oss være ærlige, Støres panegyriske hyllest av muslimer i Norge er så inni gamperævva langt bortenfor virkeligheten at det det nesten ikke går an, men ingen rakk opp hånden og ba om utdypning; det var ikke lagt opp til spørsmål fra salen, gitt.
Alle vet at innvandring fra Midt-Østen og Afrika er et gigantisk tapsforetagende samfunnsøkonomisk sett. I tillegg kommer skyting hist og her, knivstikking, narkokjør, ran og grov vold i alle relasjoner, tvangsgifte, sosial kontroll, rasering av småpikers kjønnsorganer, sterk aversjon mot demokrati og ytringsfrihet, homohat, antisemittisme … listen er lang, så lang og dyster at integrering av muslimer virker som et håpløst foretagende. Assimilering helt utenkelig.
Absolutt intet positivt bidrag til det norske samfunnet? Vel, kebab skal visst være populær nistemat for drita fulle, hvite nordmenn på vei hjem fra byen natt til søndag, hvorav flere ikke lenge etter spyr og således serverer rester til glupske og ukritiske måker.
I 2009 sa Støre at radikal islam ikke er noe problem i Norge og at “all retorikk som kobler muslimer med fare, vold og terror må vi slå ned på”, som betyr at Støre ikke tolererer nedsettende snakk om islam og dens tilhengere. Støre er hardkokt motstander av ytringsfrihet, heri inkludert islamkritikk. Samme år motsatte han seg avvikling av blasfemiparagrafen, ikke fordi han ville verne om troslivet til baptister, Smiths venner, astrologer og nysatanister, men for å verne om rettroende muslimers hypersensitive følelsesliv.
Statsminister Støre har ikke endret mening siden 2009. Ennå tror han på “det store vi” og det multikulturelle samfunn. Ganske bemerkelsesverdig, til og med Angela Märkel har forlengst innsett multikulturalismens havari.
Nei, nå gidder jeg ikke skrive mer om Støre. Håper ikke han vinner valget. Hva jeg skal stemme? Tror det blir KrF denne gangen…