Min hukommelse er til min nødtørftige lykke ikke det den var, således ikke sikkert at jeg siterer Håvamål helt korrekt: Man skal være venn med sine venners venner.
Forbilledlig devise, dette … det er både sant og sikkert, dertil også vemodig vakker og antyder vennskap på kryss og tvers, opphopning av samklingende fellesskap, rørende hengivenhet, smil og latter og kjærlig hjertevarme alle vegne – alt sammen hevet over ulike meninger og synspunkter hva gjelder politikk og ideologier og sånne greier, hvorav sistnevnte kategori inneholder nesten hva det skal være av tro, tanker, tilløp til tanker, ideer og ansats til ideer.. en uendelighet av -ismer, -sofier og -logier.
Nei, sett slikt … nå skriver jeg meg helt bort, en lei vane jeg etterhånden har lagt til min livsførsel, men la meg komme til poenget, uten å nevne involverte parters navn og gavn. En dag rett før jul registrerte jeg en julehilsen fra en person som kan klassifiseres under den forblommede kategorien “en venn av en venn av meg”, som lett kan forkortes til akronymet Evaevam.
Evaevam skrev altså en kortfattet julehilsen på et veldig sosialt medium, adressert alle vennene hans, deriblant jeg. Vedlagt: Lenke til YouTube og Mike Wallace, som i 1959 intervjuet Ayn Rand.
Jeg fulgte lenken og var mest nysgjerrig på hvordan Mike Wallace så ut for 62 år siden. Det var fort gjort, han så bra ut … jeg fattet dernest interesse for Rand, som så litt utlevd ut og i 1905 ble født i Petrograd (nå St. Petersburg), studerte historie og film ved henholdsvis hjembyens universitet og en statlig filmskole. I 1926 dro hun til USA, nærmere presisert Hollywood, kanskje med håp om å bli starlet. Hun traff skuespilleren Frank O’Connor, giftet seg med ham og fikk amerikansk statsborgerskap i 1931.
Hun arbeidet som manusforfatter og ville kanskje bli skuespiller, men ble statist, skrev noen skjønnlitterære bøker og kom på tanken om å tilvirke en helt ny og banebrytende filosofi, objektivisme, som i moden ettertid ikke har vunnet nevneverdig tilslutning – hverken her eller der i verden.
Mike Wallace var en røff journalist, også i 1959. Han stilte Rand en rekke gode og relevante spørsmål om objektivismen, hvortil Rand svarte.
Jeg så og hørte hele intervjuet, som varte i 26 minutter. Jeg syntes Rand ga et besynderlig inntrykk og kunne ikke la være kommentere Evaevams julehilsen:
Jeg har hørt at patologene som obduserte Rand, ikke fant noe hjerte:)
Ikke strengt saklig, men litt artig og ganske treffende – syntes jeg. Jeg fortsatte:
Hun ligner forresten litt på Jim Siedow, som spilte den onde og gærne faren i Motorsagmassakren:)
Ser ikke ut til at Rand hadde barn … flaks for de ufødte barna. Hun hadde nok bare druknet dem i badekaret … hvis de ikke hadde svart til forventningene:)
Ingen reaksjon, og jeg glemte øyeblikkelig både Rand og Wallace … men så, etter noen tid:
Et frådende raseri fordelt på to kommentarer, signert Evaevam, hvorav siste avrundet med God jul din skitne dr*#%/&?@!, som jeg ikke tolket som inderlig ønske om velsignet julehøytid, sprø svor og mange harde pakker under treet.
Jeg ble litt paff. Det var ikke min mening å såre noen, ville bare gjøre meg litt skjemtsom. Jeg tenkte at det er underlig at noen – via et menneske en aldri har snakket med og som har vært død i snart 40 år – kan bli så krenket og fornærmet. Det skrev jeg da også i en kommentar, men det hjalp ikke mye.
Jeg kjenner ikke antallet objektivister her til lands, men det er minst to stykker; en venn av Evaevam kastet seg inn i kommentarfeltene, en ung mann med puberteten i klar erindring. Riktig en friskus, må jeg si. Han leverte en liten serie ikke så velformulerte fornærmelser, som jeg tok med godt humør og anførte som ungdommelig engasjement fremført i akutt affekt.
Vel vel, nå har jeg åpnet en boks bayer og gidder ikke skrive mer om Rand, Evaevam og hans henimot mindreårige kompis, men jeg kan ikke annet enn undre meg over noens selvhøytidelighet, mangel på humor og man må jo lure på hva det går av mennesker som høyakter ei gammal røy som har vært dævv i nesten 40 år … og med grinebitersk intensitet vokter hennes obskure og avstikkende ideer.
