Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg hadde drukket opp all rødvinen som rundt omkring i huset hadde hopet seg opp i årenes løp og som jeg ikke har giddet å drikke før, var jeg i ganske godt humør og gadd løfte telefonen. Før jeg fikk sagt noe som helst:
– Har du hørt om det helt fabelaktige, arabiske trikset?

– Etter hva jeg har hørt, feter arabiske menn opp konene sine såpass at ingen andre menn skal føle ansats til rykninger i kjeppen, som man sier i Lillestrøm og omegn.
– Nå tuller du!
– Skulle ønske jeg hadde tenkt på det i god tid før Øydis ble oppvartet av han der kollegaen hennes for noen år siden. Husker du?
– Hun ga nesten etter?
– På nære nippet. I sin sjel er hun jo ei tøyte.
– Men du elsker henne?
– Får ikke nok av henne.
– Det forstår jeg.
– Men jeg er altså imponert. Disse arabiske mennene er jo geniale når det gjelder kvinner. Ikke nok med at de feter opp damene sine til tønneform, de nekter dem å håndhilse på menn og påtvinger dem tekstiler som dekker absolutt alt, slik at ingen uvedkommende mann skal få det minste hint om hvordan de ser ut under alle plaggene.
– Hvorfor ringer du, Ralf? Har du noe poeng?
– Jepp, slik kroppsemballasje kan ha motsatt effekt og et svært uventet utfall.
– Jeg lytter.
– Skoleåret er i gang, og jeg har fått en ny kollega. Ung, pen arabisk dame. Muslim. Ugift. Altså ingen mann som propper henne full av kalorier.
– Hun går ikke med miniskjørt?
– Nix, hun går med hijab og svære gevanter som dekker absolutt alt. Ingen anelse om hvordan hun ser ut under, jeg greier ikke danne meg et bilde av kroppsfasongen hennes. Det er nettopp det. Jeg er nysgjerrig, svært nysgjerrig. Pirrende…
– Jøye meg.
– Jeg får sånn… ja, sånn du vet.
– Tror jeg vet det.
– En stund visste jeg ikke min arme råd. Det gikk ut over konsentrasjonen, og elevene mine lurte litt på hvor jeg var, selv om jeg var der. Rektor fikk noen telefoner, og jeg ble kalt inn på hennes teppe, som forøvrig er håndknyttet persisk. Hun ville vite hvorfor jeg var så distré, tankespredt og bortenfor.
– Da sa du?
– Alt.
– Du mener ikke absolutt alt?

– Jepp, og hun ville gjerne hjelpe meg litt. Hun foreslo møte på hennes kontor ved behov. Hun låste døren og begynte med en gang.
– Du store allstyrende…
– Rektor er levende opptatt av godt og inkluderende arbeidsmiljø og at læreplanen blir fulgt. Hun vil at alle lærerne hennes fungerer og er fornøyde. Kul dame.. og svært håndfast.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse