Født med a i enden under en harsk sauefell, oppvokst i et av landets trangeste dalførerer og fra første stund fôret med vassgraut og lokale dativendelser. Dernest avsted til en by med rektorutdannelse, straks etterfulgt av et helt yrkesliv som nynorskmisjonær i urbant strøk.
Dette er et ganske vanlig levnetsløp for de fleste nynorsklærere, en yrkesgruppe påny aktualisert ved regjeringens forslag om bortfall av halvårsvurdering av sidemål på 8.og 9. trinn i grunnskolen.
Lederen i Noregs Mållag, Magne Aasbrenn, mener dette forslaget vil destabilisere nynorsken og senke dens status. Han har nok allerede innkalt sine kadre til hemmelige strategimøter med sikte på målrettet motstand og gjeninnføring av innledningsvis nevnte halvårsvurderinger.

Det er velkjent at Noregs Mållag i 1906 ble etablert i en suggestiv blodtåke av stivsinn, uggent humør og retthaveri… og således ligner mye på nazisme, kommunisme og islam.. og man skal ikke se bort fra at mållaget i disse dager planlegger ganske røffe aksjoner under denne gamle fanen, som i uttrykk ligner propagandamateriell produsert for Nasjonal Samling før og under krigen.

Noregs Mållags endelige løsning er utryddelse av både riks- og bokmål, slik at et uplettet og rent nynorsk kan tre frem og samle alle nordmenn – inkludert de som bor på Bygdøy og Skillebekk – til en ny norsk tid. Middelet er registrering av alle innbyggeres språkvaner med sikte på omskolering ledet av fylkesvise institutter for målhygiene og ordeugenikk.
Mållaget er selvsagt på det rene med at noen hist og her vil vegre seg, nekte å underkaste seg den nye tid og igangsette målrettet sabotasje, alle husker vel hvordan man i ungdomsskoleårene redigerte tittelen til Alf Helleviks nynorskordliste.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg erindrer nynorsklæreren i parallellklassen min, som nesten fikk hjerneslag av denne tillempningen, og en annen ble sykmeldt og måtte på tre ukers rehabilitering ved Kysthospitalet, etter at en av klassekameratene mine høyt i nynorsktimen kalte Ivar Aasen for Vidaråsen. Legene som undersøkte læreren, utelukket hjerteproblemer… ettersom han ikke hadde hjerte. Legene oppdaget også en annen eiendommelighet ved denne mannen, da de ville ta en blodprøve. Han hadde ikke blod i arteriene, men sagmugg.
70-tallet var nynorsklærernes glansperiode og denne læreren kom tilbake, mer totalitær og utspekulert enn noen gang. Alltid med brun skjorte flekket av ekspanderende armhulesvette. Han plaget elever med sidemålsformer alt han orket i drøyt 20 år før han endelig gikk av med pensjon. Mange elever pustet lettet ut og begynte å se lysere på livet.
Men da pensjonisten skrev navnet sitt på sin gamle skoles vikarliste og sa til rektor Eg vil så inderleg gjerne vere vikar i sidemål, eg... og rektor sa ja, var det mange elever som simpelthen bukket under og aldri kom til hektene igjen.
Mange av dem er psykotiske og hensleper nå sine dager på psykiatriske anstalter og tigger og ber dagstøtt om elektrosjokkbehandling. Noen ble tunge blandingsmisbrukere, andre henfalt til sterk drikk, nettpoker og horeri og de mest ulykksalige ble fra rennesteinen plukket opp av Riksmålsforbundets uteseksjon. De fleste – og heldigste – ligger under seks fot mold, eller er anbragt i en urne.
Skal ikke se bort fra at denne nynorsklæreren lever ennå. Han tilhører de mest ondartede blant mennesker, og de er faen meg uutryddelige. De spiser vestlandsskifer til frokost, løser kryssmålord med ljåblad dyppet i blodet til nyslaktede høner, breker knirkende belærende om palatalisering og jamvekstregel for sakesløse barn og barnebarn så ofte de ser sitt snitt… trygg i forvissning om at de vil overleve en atomkrig, sammen med kakerlakker og Keith Richards.