Min eneste venninne i hele verden, vemodig vakre Gitte, ringte i går kveld. Ettersom jeg hadde drukket nesten ei hel flaske gin tilsatt ørlite grann tonic, gadd jeg løfte telefonen:
– Næmenærredenjenta…
– Jepp, jeg bare måtte ringe.
– Ååååå… noe nytt, harru pælma ut tullebukken du bor sammen med?
– Nei, men jeg jobber med saken.
– Du har slanket hoftekammene, fått vekk de 745 grammene du var besatt av?
– Forlengst.
– Du har redusert alkoholinntaket til fem dager ukentlig?
– Nix, jeg var ute med jentene i går kveld.
– Jeg gir opp.
– Du kjenner Wenche?
– Bare av svevende omtale.
– Hun sier hun tror hun er blitt polyamorøs.
– Men har ikke hun alltid vært ei tøyte?
– Spot on. Det var akkurat det jeg plumpet ut med, og da ble det litt trykket stemning. Men jeg kunne ikke la være. Jeg lo så jeg holdt på å dævve. Wenche ble sur, og de andre jentene prøvde å holde maska.
– Når fant hun ut at hun var blitt sånn… polyamorøs?
– Da hun røyk på en fyr i anledning sommerfesten på jobben hennes. Saken er at hun er forelsket, denne fyren er visstnok veldig spennende og driver med alternativmedisin på si’.
– Men er ikke Wenche gift?
– Joda, men hun sier at hun er like glad i begge to, og at hun er så proppfull av kjærlighet at det renner helt over.. nok til minst to menn.
– Hehehe…
– Menn som er rundbrennere, gidder ikke pynte seg med ord, men damer er damer… og noen av oss foretrekker å kalle en spade for innretning tilvirket med tanke på forflytning av masse fra et sted til annet. Wenche er bare ei kåt dame i overgangsalderen som liker sammensatte fremmedord egnet til å sminke sannheten.
– Er mannen hennes orientert. Hva sier han?
– Han er jo bare en tusseladd med bløte ryggknokler, og han er visst på gli’, det vil vel si at han nesten dør av sjalusi, men han later sikkert som om han har det helt fint..
– Du slette tid.
– Hun har snakket med ham om at hun bør dele seg noenlunde likt, ettersom hun elsker disse mennene omtrent like mye. Fire dager hjemme og resten av uken hos den nye, spennende mannen. Ungene er jo store og over alle hauger.
– Saft suse…
– Jeg prøvde lenge å ikke le, men greide ikke holde tilbake da hun på et slags tåkete og liksomelevert newage-språk begynte å snakke om kompersjon, aldri hørt om det, men det kan visst oversettes til lykkemedfølelse.
– Hva er det?
– Lykke som genereres av at man skjønner og erkjenner at den man er gla’ i har det veldig fint og er lykkelig sammen med en person som er veldig gla’ i den man er gla’ i.
– Hæææ…
– En forloren og oppkonstruert lykke av svært teoretisk art. Like lett å forstå som kvantefysikk.
– Eehh…
– Jeg kan godt kalle en spade en spade.
– Gjør det, Gitte.
– Lykkemedfølelse er den lykken Wenches mann skal føle når kona hans er borte og blir rundpult hele natta av en, eller annen fyr han kjenner av hastig omtale…
