Min eneste venninne i hele verden, Gitte, ligner i flere henseender en katt. Jeg vet at hun er i live og er der ute et sted, men vet ikke hvor … fånyttes å kalle på henne, hun løfter sjelden telefonen. Jeg liker katter.
Gitte kommer når hun kommer. Plutselig er hun der. Det skjedde i helgen. Hun ankom i sin gamle, grønne bil. Stråhatt og nestenallefarget hippiekjole klistret til kroppen. Svett hals etter 20 mil. Hun smilte.
– Jeg tenkte nok at du var her, sa hun.
Jeg tror nok jeg smilte, jeg også. Sant å si er jeg ikke så glad for besøk, men det er annerledes med Gitte. Jeg hjalp henne å bære sakene hennes inn i huset.
– Værsågo’, sa hun og dro frem en stor flaske Campari.
Solen ga seg ende over i vest. Vi satte oss i hammocken og så på fjellet i sør.
– Da jeg var liten gutt, lurte jeg på hva som var bakenfor det fjellet.
– Men da spurte du de voksne?
– Jeg ville ikke vite.
Gitte trakk beina opp under seg. Vi klinket glass.
Gitte kan mange språk og er henimot et språkgeni, hvilket hun alltid på heftigste vis avviser, men hun er ikke så opptatt av hele tiden å kommunisere. Det er det jeg liker best ved henne … og latteren, og de rødmalte leppene som beveger seg uavhengig av hverandre og tidvis krøller seg til forunderlige kreasjoner.
– Har svalene gått og lagt seg?
– I ferd med å runde av. Strevsomme dager. Familieliv.
– Skal vi bare drikke oss fulle … jeg har mer i kofferten.
Vi drakk. Gitte gadd ikke gå på do. Hun huket seg ned på tunet. Jeg kunne ikke annet enn le. Kvinners tisselyder er artige.
– Har du Kind of Blue ennå?
Vi tok med glass og flasker og gikk innenfor. Jeg satt på Miles Davis. So What. Gitte danset, gjorde modal jazz til dansemusikk.
Hun holdt glasset med Campari i venstre hånd. Det var halvfullt, skinnende rødt i lampelys og beskrev buer med varierende radius, innimellom kruseduller som lignet japanske tegn. Hun sølte ikke en dråpe.
– Den plata vil alltid være der, og jeg elsker den, sa hun og strøk med underarmen svette fra pannen.
Vi snakket om litt i underkant av lite om enda mindre, bare småpludring om ting som ikke betyr noe fra eller til. Anføttes i sofaen. Røde glass. Sommernatt. Green in blue.

– Alle rom er under oppussing, bortsett fra mitt.
– Eldhuset?
– Der kan du ligge, men vi må kanskje fjerne edderkoppen som har slått seg til i øvre hjørnet av sør- og vestveggen.
– Ååå…??
– Den flyttet inn en helg i slutten av april og ga seg straks til å spinne seg et hjem…
– Du kødder?
Jeg våknet brått. En marihøne kravlende i gresset. Gresshoppesang, bekkeklukk og en tom ølboks. Solen var ikke å se noe sted. Ingen Gitte … men sommeren er ikke over.