Aldri hørt om Christine Cordsen, men hun er politisk korrespondent i Danmarks Radio og har fått mye kjeft fordi hun sammenligner dansker med griser – hva farge angår. Hun mener at dansker er grisefarget. Og det er jo helt korrekt. Spot on.
Allikevel er en hel haug dansker svært krenket, mange har klaget. De mener hun er rasist, eller “omvendt rasist”, som noen sier.
Opptil flere mener Cordsen bør skamme seg og be den lyse, danske befolkningen pent om tilgivelse.
Kjære vene, jeg må le… tisser nesten på meg. Bare kødda, men Cordsen er bare presis i sin fargebeskrivelse. De fleste i Norge er også grisefarget, jeg inkludert. Jeg er stolt av det. Og grisen selv… et ypperlig dyr.
Ikke for ingenting at grisen er holdt som husdyr her til lands i 3000 år. Vi liker grisen. Alle som har vært på en gammeldags bondegård, vet hva grisen betyr.
Det blir ikke jul uten grisen, den gir oss det meste av julematen, ihvertfall her på Østlandet og hvem har ikke satt tennene i en saftig syltelabb og blitt avhengig av det?
Vi liker grisen, den ligner oss selv i mangt og meget. Den er renslig og liker ikke å bli solbrent. Ettersom den ikke innvilges lommepenger av bonden, får den ikke gå til nærmeste Felleskjøpet og kjøpe solkrem med høy faktor. Men den vet råd, den ruller seg litt i gjørma når sola blir for røff, eller den legger seg i skyggen og slapper av.
Til forskjell fra sauen – som er uendelig dum – er grisen intelligent, helt på høyde med de gløggeste gjeterbikkjene i Storbritannia og de yngste SFO-ungene her til lands.
Mormoren min hadde griser. Da de fikk unger, var det full fart på gården, bare en halv dag etter fødselen var de på farten og ville lage faenskap både her og der. Grisunger er lekne som bare det, sjarmerende rampete.
Men grisen er ikke i teten bare når det gjelder sosiale ferdigheter og produksjon av godsaker. Den har bidratt mer til språket vårt enn de fleste skribenter og forfattere.
Se bare på hvilken uendelighet av ord uttrykk hvortil grisen medvirker.
I hæschtagmitudebatten var grisen helt uunnværlig, med denne klassikeren: Din jævlige gris. Termen grisekjøring er også innarbeidet og helt sentral når man vil forstå rånekulturen i Notodden og omegn.
Griseflaks, eller det mer dannede svinehell, er ord ikke til å unngå blant landets lottomillionærer. Og hva skulle gjerrigknarker gjort uten svinedyrt når de vil prute og forklare selgeren hvor urimelig han/hun er.
Voldsutøvere landet over har også lingvistisk nytte av grisen: Skarru ha grisebank, eller??
Din pikk! er ikke uvanlig tiltaleform i brede lag av befolkningen. Men også her har grisen bidratt. Nå sier mange: Din grisepikk! Grisen er altså en språkutvikler.
Men hva skjer om du guuugler grisepikk? Jo, du få vite alt om skrueuttrekkere, eller skrueutdragere. Ved første blikk ligner den et vanlig bor, men er det ikke. Det er et verktøy laget for å skru ut gjengestykker som sitter bom fast. Ingen sier skrueuttrekker. Alle sier grisepikk. Man har altså anerkjent grisens og dens genitaliers betydning i verktøyindustrien.
Noen kvinner blir så arge på menn at de sier: Din forpulte grisepikk!. Men det har sjelden den tilsiktede virkning, ettersom de fleste menn tar slik tiltale som en kompliment og bekreftelse på at de har draget.
Min grandtante Tutta tror griseprat er synonymt med internkommunikasjon i Norsk Svineavlslag. Jeg har ikke tenkt å fortelle henne hva det egentlig er.
I helt unge år var jeg ikke så flink til å holde orden på gutterommet mitt. Av og til kom faren min på inspeksjon. Så godt som hver gang var han litt morsk og sa:
“Dette er jo rene svinestien.”
Første gangen ble jeg forvirret. Hvorfor morsk når han synes det er rent. Jeg bragte dette opp til debatt, prøvde ihvertfall. Da sa han at jeg ikke skulle bry hodet mitt med språklige finesser. Han forenklet og sa:
“Her ser det ut som en svinesti”.
Da sa jeg at hos mormor lager grisene fine stier rundt forbi, og de bæsjer ikke overalt, slik bikkjer gjør. Da ble faren min stille. Han gikk, og jeg tror han oppsøkte barskapet med tanke på et glass whisky. Han inspiserte aldri rommet mitt igjen.
Noen år senere var jeg på by’n og drakk meg full sammen med gutta – for første gang. Jeg kom i snakk med en pike på min alder. Etterhvert ble det klart at hun ønsket å ta meg med hjem til seg. Foreldrene hennes var ikke så veldig nærværende og vi hadde hele kåken, sa hun.
Jeg ble med. Jeg overnattet i hennes seng. Ualminnelig søt, var hun… og hun var nok litt rund, både hist og her. Myk og go’… og griserosa.
