Da Sandra Borch ble avslørt som juksemaker, overtok Oddmund Løkensgard Hoel som ny minister for forskning og høyere utdannelse.
Han ble vist frem på TV og fremsto som en kar som aldri har gjort noe galt i hele sitt liv, ikke epleslang som sjuåring, ikke engang nasking fra mors kakeboks, aldri no’ tull og tøys, ikke smuglesing av pornoblader, aldri tilløp til onani under dyna på gutterommet, alltid edru i russetiden, ingen fartsbot, ei heller tafsing på julebord og mønsterstudent på universitetet. Hovedfag i nordisk og litteratur, doktorgrad i historie. Staut og stødig kar. Ikkeno’ kødd. Et prakteksemplar av en mann.
For godt til å være sant? Absolutt. Hoel har også noen svin på skauen, en dunkel side. Ørlite mer presist: Juks og fanteri. I tiden 1991-1994 satt han i ledelsen i Norsk Målungdom og trikset med medlemstalls, rundet av raust oppover og skaffet organisasjonen sin mye mer penger enn den skulle hatt. Vinningskriminalitet. Hoel hadde svinehell og skar klar av tiltale.
Skal man dømme en manns integritet etter medlemstriksing for 30 år siden?
Nei, det synes jeg ikke, men her var det tale om målungdommen. På samme måte som Nasjonal Samling hadde Unghirden, har Noregs Mållag sin ungdomsavdeling – Norsk Målungdom. Her lærer de unge å marsjere i takt mens de i kor synger suggestive sanger om jamvektslova, a-endelser og garpegenitiv.. og kanskje ved foten av Fannaråki, i skinnet fra brennende fakler, avgir evigvarende troskapsløfter til Ivar Aasen og Arne Garborg.
Fort gjort å komme i dårlig selskap i unge år – bare se på dagens økende ungdomskriminalitet – men de fleste kommer seg av skråplanet og blir gagns borgere. Oddmund Hoel, derimot, var i tiden 1999 -2002 målrørslas yppersteprest her til lands: Leder av Noregs Mållag.
Noregs Mållag (heretter NM) er totalitær og dens medlemmer rabiate fundamentalister. Sånn har det vært like siden denne rørsla i affekt ble etablert i 1906. Alt fra begynnelsen var ambisjonen å påtvinge norske borgere noe flertallet ikke ville ha. Hele Norge skulle tale og skrive landsmål, i dag benevnt nynorsk. Tanken var – ikke ulikt Stalins – at målet helliger midlet. I NMs arbeidsprogram av 1921:
“Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet.”
Det tok drøyt 50 år før NM erkjente at denne målsettingen var i stiveste laget, men NM gir seg ikke. Ikke fa’an.
Målrørsla er kommet for å bli. Den klorer seg fast på ufser og berg, i mørke avdaler og i dystre granskauer … der ein ikkje skulle tru at nokon kunne bu, men dagens NM-leder, Peder Lofnes Hauge, har ikke gitt opp tanken om at heile Noreg ein gong i framtida skal underkasta seg nynorsk, inkludert alle bosatt på Skillebekk og nære omegn.
Men hvordan? Vel, NM tenker som Adolf Hitler og hans venner gjorde på 30-tallet. Nazistene forsto at hvis de ville ha rene og ranke nasjonalsosialister, måtte de begynne i det små, blant de små. Slik ble Hitlerjugend til, og Bund Deutscher Mädel.
I NMs arbeidsprogram 2022- 2026 fremgår hvordan målrørsla vil gripe tak i ungene før bokmålet gjør det. NM har et eget avsnitt om barnehager, hvorav:
Rammeplanen for barnehagelærarutdanninga må krevje at barnehagelærarane skal kunne førebu borna på å verte nynorskelevar, og at alle skal møte nynorsk og den lokale dialekten, uansett kvar dei bur i Noreg og:
Alle barnehageeigarar, både offentlege og private, må ta ansvar for nynorsk.
Vel vel, men så var det denne nyoppnevnte statsråden. Hva tenkte Støre da han tilbød Hoel ministerjobb?
Støre har sagt at han lenge har visst om Hoels medlemsjuks, men at dette ikke diskvalifiserer ham. Noenlunde rimelig vurdert. 30 år er passert, men:
Statsministeren har gitt regjeringen et totalitært tilsnitt. Oddmund Hoel har, ved utøvelse av øverste verv i Noregs Mållag, vist at han ikke går av veien for å påtvinge folk no’ folk ikke vil ha. Ikkje bra, vi lever da for fa’an i et liberalt demokrati…
