Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

I fjor høst og for to år siden publiserte jeg her to kontaktannonsetekster, under titlene BILL.MRK. GØY PÅ LANDET??? og STILLING LEDIG: HELGEBUDEIE
Det har seg nemlig slik at jeg har en liten plett på landsbygda, rundelig regnet 20 mil fra der jeg bor. Der er jeg ganske ofte, men alene … det er jo ensomt og ikke alltid så hyggelig, men ingen svarte på disse annonsene.

Jeg har undret meg litt over den lave interessen, men en person som vil meg vel, har påpekt at jeg kanskje var litt kravstor og anførte som eksempler disse tekstutdragene:
Hun må tåle at jeg fiser og raper og klør meg i ræva når jeg vil, og hun må ikke snakke om følelser.
Hun må vise særskilt interesse når jeg forteller historier som jeg synes er knakende gode, og hun bør være lett til sinns, meget blid og flink med small talk.
Hun bør instinktivt forstå når jeg trenger ro og stillhet og legge til rette for det.
Hun bør ta med to kofferter, én med klær og fottøy egnet til arbeid og friluftsliv … den andre med innetøy, som må bestå av to kjoler, to sett sko, hvorav et med høye hæler, trange topper med raus utringing, raffe hipstere med blondekanter, valgfri BH og sminkepung hvori rød leppestift. Stay ups er ingen hindring. Kjøkkenforkle finnes på stedet, og hun bør kunne lage velsmakende og proteinrik mat på slump og amerikansk blåbærpai etter instinkt.
Hun må kunne lese svenske dikt med rik og temperert stemme … bredt modulert, og hun må være kjent med Nils Ferlin og Pär Lagerkvist og forskjellen på a og ä.
Hun må ha et godt smil og glimt i begge gluggene, og til frokost liker jeg nybakte scones med appelsinmarmelade og blåmuggost og et glass portvin. Dernest liv og latter og løyer utover dagen og natten attpå.

Men skulle du sett … en dame hadde ved en tilfeldighet kommet over disse gamle tekstene. Hun ble nysgjerrig og tok i forrige uke kontakt via fasttelefon. To dager senere sto hun på en togstasjon nær meg, i olabukse så integrert i henne selv at hun like gjerne kunne malt beina og underlivet med blassblå vannfarge.
Hun lempet en svart koffert inn i baksetet, satte seg inn og presenterte seg påny. Jeg aktiverte girkassa og slapp klutsjen. Vi suste avsted. Retning vest.
Etter noen timer var vi fremme. Hun entret kåken, snuste rundt i luften og satte kurs for kjøkkenet. Lovende, tenkte jeg … men det var før hun ga seg til å kritisere, påpeke en hel haug mangler og avvik. Hun tappet varmt vann og spurte om jeg hadde Jif, hvortil jeg svarte nei. Hun grep en flaske Zalo og ga seg til å gni vegger og benker, åpnet bestikkskuffen og rettet linjalrett pekefinger på tjue år gamle flekker og ti år gammelt støv.
Jeg åpnet kjøleskapet, hentet ut en boks pils. Jeg lot meg berolige av lyden av kullsyre som smatt ut. Jeg drakk en drøy slurk, kvalte en rap og høstet et skarpt blikk under øyebryn som støtte an mot hverandre og fikk meg til å erindre svunne tider under en hardere himmel.
Fy faen med fett på, tenkte jeg og angret øyeblikkelig at jeg hadde tatt med dette kvinnevesenet, men så kom jeg i tanker om Kardemomme by … og frøken tante Sofie, som var uforsonlig og streng og ikke tålte minste lille slinger i valsen, men:
Avslutningsvis i Egners mesterstykke fremgår det tydelig at hun er en udetonert sexbombe og i Kaspers favntak ei real tøyte, et sexmonster … kanskje med fordektig fortid fra en helt annen by enn Kardemomme, og det var jo sant å si noe sånt jeg hadde i tankene … en lettlivet kvinne med sans for skjørlevnet. Ei kul dame, lattermild og lett på trå’n.
Hun roet seg litt ned etterhvert, ble litt blidere og gikk over til matlaging. Hun fant hvetemel i skapet og tilvirket en prima pizzadeig. Jeg kunne ikke unnlate å studere henne. Hun hadde ettersittende bluse, og jeg grep meg selv i å fabulere om hun var barbert, eller ei.
Hun hensatte deigen til heving, tok med seg kofferten og låste seg inn på badet. Etter fem minutter var hun tilbake, barbent og i rustrød kjole med hvite prikker. Den satt meget pent på, føyet seg etter hele henne og jeg kunne ikke skimte BH-stropper. Solbrun og vemodig sommersøt.
– Trengte noe lett og ledig, opplyste hun og smilte.
Vi spiste pizza og solen gikk sin gang, eller rettere: Kloden roterte og solen forsvant i vest. Vi bablet og bablet, eller mer presist: Hun sto for det meste av snakkingen, og jeg fylte inn når hun syntes det passet. Vi måtte jo bli litt kjent. Litt utpå kvelden sa hun:
– Hvor mange soverom har du her?
– Ehh, flere…
– Hvilket ligger du på?
Jeg pekte rett opp i taket og hun sa:
– Er det ikke dumt å skitne til mer enn ett sengetøysett…
– Ehh…
– Det er jo ikke så bærekraftig å vaske mer enn nødvendig. En vaskemaskin bruker jo både strøm og vann, og et helt sengesett fyller jo nesten opp en hel vasketrommel.
– Sant.
– Tenke globalt, handle lokalt … enig?
– Du er en klok dame.
– I know, sa hun og viste frem alle jekslene sine.
Min dannelse og sjenanse forbyr meg detaljert redegjørelse for handlinger utført påfølgende natt. Men jeg husker at hun lå på hvitt laken uten noe mer på seg enn seg selv, i et rom opplyst av en wattveik nattbordlampe. Jeg husker også hva jeg tenkte: Verden er en jammerdal, men ikke i natt.
Etterpå var alt stille, og jeg kunne såvidt høre radioen nedenunder:
They say move for me, move for me, move for me, ay, ay, ay … and when you’re done I’ll make you do it all again…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dere er melaninrike, hjelpeløse, stakkarslige, kanskje også litt dumme og dere trenger beskyttelse mot den overaltherskende rasismen og systematiske undertrykkelsen som hjemsøker dere overalt i vårt land … i alle byer, tettsteder, grissgrendte strøk, på de høyeste fjell og i de dypeste daler og langt faenivold innerst i alle fjorder. Derfor må vi bruke vold, kaste egg og tomater og andre matvarer, skrike så høyt vi kan i gatene, slå på kasseroller og gjerne med vernestøvler sparke tennene ut av mennesker som ligger hjelpeløse og halvt bevisstløse på asfalten. Således hjelper vi dere, slik at dere blir glade, overmåte lykkelige og kan leve lenge i landet.

Tidvis undres jeg på hvorfor ikke innvandrere og barn av innvandrere i Norge ikke bare sier:
Nå holder det, for faen. Den hjelpen deres er ikke hjelp … den bidrar ytterligere til flere og dypere motsetninger og rekruttering av rasister som aldri før ha brydd seg døyten om hva slags hudfarge folk går omkring med.
Men den hvite venstresiden i Norge, og i Vesten forøvrig, er full av seg selv og livsfjerne forestillinger om alt og alle andre … den vil aldri oppgi sitt retthaveri; for når hensikten er god og uangripelig, er alle midler hellige.
Venstresiden liker å skille mellom god og dårlig vold. Selv utøver den bare den gode varianten, den volden som er nødvendig for at alt til slutt skal bli godt og bra.
Stalin sa at døden løser alle problemer, og da siktet han ikke til dårlig inntjening i Moskvas begravelsebyråer på 30-tallet. Nakkeskudd og massegraver er kommunistenes metode, akkurat som det var nazistenes i perioden 1933-45.
Formann Mao drepte flere mennesker enn det er mulig å tallfeste, Pol Pot vasset i blod og avhuggede kroppsdeler tilhørende 2 millioner landsmenn han kverket i løpet av fire år på 70-tallet.
Che Guevara henrettet egenhendig meningsmotstandere på Cuba, det sies at han nøt det, men det vil ingen snakke om – han var jo sååå kjekk å se til.
Antifa og Black lives matter … trøste og bære. Man skal passe seg for gode hjelpere, og veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.
God helg, forresten.

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller ved en partitilstelning i går kveld:
– Hørt om de seks mennene som tok med seg en 14 år gammel gutt inn i Kalnesskogen utenfor Sarpsborg og mishandlet ham så kraftig at han måtte på sykehus?
– Hæææ??? Sikkert en fæl motorsykkelgjeng, kanskje Hells Angels, eller Bandidos. Mannen min var medlem i en sånn klubb, de drev med litt av hvert og jeg fikk meg en lusing hver gang han var full, og det var nesten hver dag, på en måte.
– Det var en mann i 20-årene, fire menn mellom 18 og 20 år og en 16-åring som gikk løs på den unge gutten. De er av utenlandsk opprinnelse.
– Åååjaaaa … en dansk MC-gjeng, da. Ja, de er fæle og litt av noen feiginger, tenker jeg. Tenk å gå løs på en 14 år gammel gutt. Seks mot én. Helt forferdelig.
– Ehhh … de er trolig fra ikkevestlige land. Muslimer.

– Regner med det, men det står ikke noe i avisene om hva den 14 år gamle gutten gjorde, men han har sikkert krenket disse mennene fryktelig mye på en måte … kanskje tegnet en tegning av Muhammed med klumpfot, pukkelrygg og ereksjon … eller noe sånt.
– Sannsynligvis. Det er på tide at nordmenn begynner å respektere andres religioner og livssyn. Det er sååå typisk norsk å være selvgod, føler jeg.
– Det føler jeg også. Man må jo sette dette i kontekst på en måte. Alle vet at muslimer har massevis av ære som ikke må røres. Muslimer må ha mye respekt, hver dag … ellers kan de bli syke og dø, det har jeg lest et sted … eller at de i ren fortvilelse lager bomber som smeller fryktelig og sender folk langt opp i lufta. Dette vet jo nordmenn, men allikevel…
– Helt enig. Det er snakk om litt klabb og babb mellom ulike kulturer, men muslimer har sin kultur, og vi har vår, men det betyr ikke at den ene kulturen er bedre enn den andre på en måte … og hva hadde norske gatekjøkkener vært uten kebab, tenker jeg.
– Det tenker jeg også … jeg blir så provosert av alle som snakker nedsettende om muslimer og islam. Alle burde vite at islam er fredens religion, det har til og med Barack Obama sagt. Han burde vite hva han snakker om, han var jo amerikansk president i mange år.
– Politiet ser visst alvorlig på denne saken, men timeplanen på politihøyskolen inneholder ikke mye religionshistorie, idéhistorie, religionsvitenskap, islamstudier sosialantropologi, internasjonale studier og sosiologi … politistudentene lærer vel bare å sette håndjern på folk, tenker jeg.
– Hadde politifolk vært bedre utdannet, ville denne saken vært henlagt. Disse seks har jo på en måte bare gjort det de lærte lærte av foreldrene sine i hjemlandene.
– Helt enig, men de kan jo kanskje gjennomgå et innføringskurs i norsk kultur, slik at de lærer at det er litt dumt å slå folk så mye at de må på sykehus, tenker jeg.
– Ja, og alle muslimer vil jo integreres, men de får liksom ikke lov, fordi myndighetene ikke gjør det som skal til, tenker jeg … og dessuten er jo nesten 94 prosent av etnisk norske nordmenn rasister, det hørte jeg på en fest i helgen, ute på Nesodden. Jeg tror det var tanta til venninna til lillesøster’n til Sindre Bangstad som sa det … eller broren.
– Det holder sikkert med et kveldskurs. Jeg har hørt at mange muslimer ikke er så glade i ting som foregår på formiddagen. Sånt er jo også kulturbetinget, tror jeg … men hvem har sagt at formiddager er så mye bedre enn kvelder?
– Sant. Et kveldskurs vil gjøre en forskjell. Da lærer de å bruke litt mindre vold og voldta færre kvinner, tenker jeg.
– Det tenker jeg også. Tre kvelder i uka i to uker bør holde. På den måten bygger vi det fine og bærekraftige multikulturelle samfunnet, for det er jo det som er det beste, tenker jeg.
– Det tenker jeg også.

Jeg var på fest i helgen. Der ble det brukt mer sprit til innvortes bruk enn håndsprit, og stemningen var brillefin. Et av samtaletemaene innledningsvis var Petter Northug, som hadde kjørt litt for fort i fylla og hadde litt kola liggende og slenge hjemme.
Jeg kunne ikke la være overhøre en passiar mellom to av av festdeltagerne:
– Abid Raja er en særegen kanalje … kritiserer en eksskiløper for å være dårlig forbilde for barn og unge, men han er taus om alle imamer i Norges drøyt 220 moskeer som vil kverke alle som ikke tror på Muhammed.
– Ikke mange lar seg lenger overraske av Raja, han er jo bare en klovn og et dårlig forbilde for unge mennesker som ønsker å bli seriøse politikere, ikke vil kle seg som  sirkusdirektører og legge ut 90 selfier på sosiale medier i løpet av et drøyt halvår.

Årsaken til at jeg husker denne replikkvekslingen, er at jeg selv var delaktig.
Festen var bra, alle ble mette i magene sine, mange ble akkurat passe fulle, noen ble fullere, men alle kom til hektene igjen, og da kom jeg til å tenke på regjeringen, som i fjor omtrent på denne ti’a startet arbeidet med en nasjonal handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Målet er å forebygge og hindre rasisme og diskriminering av muslimer og mot personer som antas å være muslimer.
Det ryktes at regjeringen i disse dager jobber knallhardt fra morra til langt på natt for å få denne handlingsplanen ferdig til høsten. Jeg tipper at de som jobber med denne planen klør hodesvoren til blods; formålet er jo å formulere planer med sikte på at etniske nordmenn i hopetall skal endre mening om islam og muslimer, begynne å like muslimer og troen deres.
Jeg antar at handlingsplanarbeiderne har stilt seg spørsmålet: Hvor skal vi begynne, hvilken strategi er smartest? Hvis vi får nordmenn til å like islam, vil de ikke da også  like muslimer? Eller resonnerer de omvendt:
Få folk til å like muslimer, for da vil de også like islam, og når de liker islam, vil de like muslimer enda mer, og da vil de like islam mye mer enn før og så videre i en uendelig loop, slik at man til slutt har en svær majoritet av etniske nordmenn fra Lindesnes til Kirkenes som digger muslimer, hvorav mange konverterer og blir hardcore muslimer med masse skjegg, som banker konene sine på daglig basis og dreper dem hvis de ikke vil gå med hijab og dyster chador.
Jeg vet ikke, jeg… men jeg tror disse handlingsplanutarbeiderne har en røff jobb, som kan lignes med å overbevise et dusin treåringer om at tran er like godt og kanskje enda bedre enn softis, eller få en sjuåring til å tro at Barne-TV er mye kulere enn å gå på kino og se Harry Potter, eller innbille en 16 år gammel jente at det er myyye artigere å bli med farfar og farmor på Tusenfryd enn dra på hyttetur med venner og venninner.
For det er jo granngivelig slik at muslimer har et imageproblem, og noen mener at ytringen islam er fredens religion er blant verdenshistoriens aller drøyeste påstander … men hvor mange etniske nordmenn synes innerst inne det er rimelig å møte absolutt intoleranse med mild og godslig toleranse, hvor mange vil komme til å like konseptet halshugging av vantro, steining av utro kvinner, æresdrap på døtre, hvor mange nordmenn synes det er helt ålreit at småjenter blir skamfert nedentil med sløvt barberblad og hvor betatt kan man bli av Islam Net og Fahad Qureshi, som helst vil rasere Norge og etablere et kalifat etter retningslinjer fra Medina anno 630, hvori inkludert utkast av homofile fra toppen av Postgirobygget, og hvor mange synes det er søtt at muslimske tenåringsgutter raner, knivstikker, brenner biler og kaller norske jenter horer…

Noen i regjeringen har nok stilt seg selv noen av disse spørsmålene og holdt svarene for seg selv og innsett at her er tale om en formidabel jobb. Ser ikke bort fra at regjeringen kontakter et PR-byrå og ber om hjelp … kanskje en holdningskampanje, eller flere – og da, da gjelder det å være kreativ.
Kanskje man simpelthen må se hen til Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels. Han skal ha sagt: Hvis en løgn bli repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet.
Jeg tror Goebbels hadde vegret seg for denne oppgaven; han ville trolig ikke greid å formulere og etablere et tilstrekkelig antall tjukke løgner…
Gleder meg til å lese handlingsplanen..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

TV2s USA-korrespondent Fredrik Græsvik går snart fra vett og forstand, slik virker det ihvertfall for de som følger med på twitringen hans… jada, det dreier seg om president Trump, som det jo alltid gjør når Græsvik vil ytre seg offentlig – og det vil han ofte.
Han kjefter og smeller, skjeller ut alle som ikke er enig med ham, ber dem holde kjeft, hvilket etterhånden er blitt daglig rutine blant de med alle lemmer godt plantet i den ekstremt retthaverske venstresiden.

Nåvel, det er vanskelig å forstå seg på Græsviks overhåndtagende opptatthet av den amerikanske presidenten og det kolossale hatet hertil. Han hater ikke bare Trump, men trolig også de som ikke hater Trump.
Her om dagen prøvde jeg å finne forklaring på dette hatet; kjæresten hans kan ha slått opp, eller iverksatt nådeløs sexnekt … resultatet er det samme sørgelige: Mange menn blir helt gærne når det ikke blir no’ påremm.
Hertil antydet jeg at det er nok av horer i Washington DC … men jeg glemte at horer har reservasjonsrett.
Han kan jo bare onanere, vil noen si. Ja, det kan han … såfremt han ikke sliter med en håndleddskade etter et røff kveld på by’n, eller en lei senebetennelse … og det er velkjent at det ikke blir no’ sving på onani utført med kjeiva.
Men det finnes andre muligheter, hvilket minner meg om den gangen jeg gikk i 8. klasse på ungdomsskolen og hadde en vikarlærer i sløyd … en ganske ung og artig kar, litt kul … i motsetning til den faste sløydlæreren vår, som alltid gikk med busserull, hadde fett hår anrettet i hentesveis og trodde David Bowie var knivmaker.
Karsten, en av gutta i klassen, hadde nese for felles interesser og foreslo et samarbeidsprosjekt: Onaniapparat. Karsten kom fra et møblert hjem, vi andre brukte termen runkemaskin.
Vikarlæreren var først litt skeptisk, men etterhvert falt han for ideen. Han likte materialkombinasjoner og han hadde dessuten hovedfag i fysikk. Han øynet pedagogisk utbytte i realfag og sa ja. Han likte å kalle spader for annet enn spader. Han kalte prosjektet vårt OPERASJON SELVTILFREDSSTILLELSESINNRETNING.
Vi satte oss alle rundt et bord og lagde skisser og utkast. Noen var helt håpløse og gikk rett i bøtta, andre var for vidløftige og forutsatte kunnskaper om gassveising og metallurgi, et annet inkluderte en gammel totakts mopedmotor fra Sachs og et rustent eksosrør.
Vi endte opp med et raffinert design med damp som energikilde. En av gutta i klassen var eier av en temmelig kraftig dampmaskin, som hans onkel hadde tatt med fra Amerika. Vi byttet til et svinghjul med større diameter, likeledes veivstake med en i aluminium, ny og lengre veivtapp hvortil montert drivaksel som i den andre enden hadde skruefester for en stålsylinder foret med skumgummi trukket med rosa fløyel,  opplagret i tre stålringer innsmurt med hjullagerfett.
Vi festet alt på en tykk plankebit av teak hvorunder gummiknotter. Dampmaskinen ble oppgradert litt, utboring og ny sylinder. Økt effekt og dreiemoment.Testing og atter testing, igjen og påny. Til slutt gikk den som bare det og dampen føk i rasende fart ut av skorsteinen. Jeg har tegnet den etter hukommelsen, den så omtrent slik ut:

Prosjektet varte fra januar til skoleslutt i juni. Spenningen var omseggripende da alt var klappet og klart for den store testen.
Karsten meldte seg frivillig. Han tok med seg maskinen og et Cocktail-blad, gikk inn på et tom kontor med skrivebord i passe høyde. Han lukket døren.
Etter ti minutter hørtes dampfløyting og straks etter kom han ut med et fett glis fra øre til annet og en kondom høyt hevet, inneholdende noe gråhvitt i flytende form.
Alle hoiet og heie og triumferte. Det hadde lyktes. Det føltes som vi hadde gjennomført en makeløs ingeniørbragd som omsatt til masseproduksjon ville få stor betydning for eksportindustrien i Norge.
Vikarlæreren var også i fyr og flamme, men også litt nervøs. Han ba oss alle innstendig om total taushet om dette prosjektet, slik at det ikke skulle komme rektor for øre før vikariatets utløp.
Vi holdt tett, snakket ikke om det til andre før vikarlæreren hadde sluttet og fått fast lærerstilling på den andre siden av byen. En av gutta ble virkelig inspirert av dette prosjektet. Han studerte senere ved NTH og MIT og er i dag avdelingsdirektør i Norske Veritas. Han har aldri fortalt ungene sine om hvorledes han ble interessert i realfag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bikkja til Ferd-eier Johan H. Andresen og hans kone Kristin forsvant sist lørdag. Først trodde man at noen hadde rappet den, formodentlig av noen som inderlig ønsket seg en grand danois, eller ville kreve løsepenger av Andresen-familien, som jo har nok gryn.
Andresens utlovet belønning pålydende 10 000 kroner til den som kunne bidra til oppklaring av hundemysteriet. Himmel og litt av jorden ble satt i bevegelse for å finne bikkja. Facebook ble benyttet, og mange samlet seg til manngard i håp om finne Tzar, som bikkja heter.
Men det var da, og nå er bikkja funnet død. Den ble fem år gammel. Sporene slutter ved ei brygge og dødsårsaken er drukning, hvilket er litt rart … jeg har ikke hørt om bikkjer som ikke kan svømme.
Hmmm … kan det være no’ muffens her, eller verre: Ugler i mosen? Har noen slått Tzar i bakhodet og kastet ham i sjøen, og hva er i så fall motivet? Sjalusidrap begått av en pitbull i affekt? Eller er det tale om en gjeng bad ass-bikkjer som krevde tilbake 20 kjøttbein og et dusin pinner som Tzar hadde ikke hadde gjort opp for … og så kom situasjonen litt ut av kontroll?
Eller selvmord? Kanskje litt søkt, men om man resonnerer videre: J. H. Andersen har nettopp foreslått legalisering av cannabis. Hvorfor? Fordi kona og han i mange år har røkt hasj og marihuana i alle ledige stunder og vil gjøre denne sysselen lovlig? Hva med Tzar … har han vært et offer for passiv hasjrøyking helt siden han var liten valp?

Alle vet at cannabis kan utløse psykiske problemer. Kan det være at Tzars enkle hjerne ble helt forvirret av dagstadig opphold i tjukk hasjdis. Utviklet han tunge depresjoner og en lei psykose som igjen utløste selvmordstanker?
Vel, det var bare noen tanker. Uansett … la oss lyse fred over Tzars minne.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gitte ringte i går kveld. Når hun ringer, løfter jeg telefonen:
– Næmen, Gitte … så hyggelig.
– Jeg er ganske oppgitt, vil du høre?
– Er paven katolikk?

– Ååå … hvordan gikk det?
Gitte redegjorde kort … toget til Oslo, av på Nationaltheatret og stilte seg opp utenfor Burns. Daten hennes dukket opp på motorsykkel, med ekstra skinnjakke og hjelm.
– Jeg var ikke akkurat kledd for motorsykkeltur, jeg hadde kort skjørt, trangtynn topp og sandaler … men jeg hoppet bakpå. Har ikke sittet på en motorsykkel siden tenårene, da broren min og jeg veltet i en glatt sving. Vel, jeg var litt redd, lukket øynene og ettersom han ikke så aller verst ut, syntes jeg det var greit å holde omkring ham.
– God start.
– Forsåvidt. Vi kjørte et stykke, ut av byen, vet ikke riktig hvor. Vi hadde på forhånd avtalt en skogstur.
– Åjavelja…
– Han ville vise meg et skogsområde han er så gla’ i.
– En staut friluftsmann … det er jo bra.
– Pratmaker, også. Jeg bød meg frem hele tiden. Skjørtet var kort og så gjennomsiktig at han må ha sett at jeg ikke hadde truse på, og BHen-var mer symbolsk enn bærekraftig. Jeg var altså ikke særlig utfordrende kledd. Det hadde vært enkelt for ham og lite bryderi å stikke hånda oppunder skjørtet og videre oppover, og i skogen er det mange usjenerte pletter med mykt underlag.
– Du og du…
– Men han bare bablet og bablet og bablet, og ved én anledning stoppet han og var helt fascinert av et ekorn som løp over stien og hoppet opp i en grantre og ned igjen og opp i et annet grantre.
– En naturelsker, det er jo bra.
– Joda, men jeg er da også natur, for svingende. Alt ved meg er helt naturlig, men tror du han prøvde seg, selv om jeg bød meg frem som den aller verste av alle tøyter?
– Jeg er lutter øre.
– Ved en anledning bøyde jeg meg ned og plukket et par blomster og skjørtekanten bak hevet seg ganske merkbart, innsynet må ha vært mer enn godt.
– Kanskje han er nærsynt og hadde glemt brillene hjemme.
– Nei, han hadde briller, den dusten. Jeg skjønner meg ikke på mannfolk nå om dagen, og du vet at jeg ikke går av veien for sex på første date.
– I know.
– A little less conversation, a little more action…
– Elvis var en klok mann.
– Noen ganger undres jeg på hva som skal til for at disse gutta skal ta hintet. Må vi stakkars piker suge tak i dem og tre kjønnsleppene ned over nesa deres…

Nettavisen har denne tittelen:
– Menn burde læres opp til å onanere etter at de har pusset tennene.
Ettersom jeg ikke har småpenger i baklomma, er jeg henvist til antagelser om sakens innhold og hvem som har skrevet den … jeg gjetter på Siv Gamnes. Hun er sykepleier, sexolog, refleksolog og hypnoterapeut … altså en sprenglærd dame, men er hun fullt ut orientert om menns onanivaner? Har hun gjort forskning, inngående og kvalitative feltstudier?

Vel, jeg her en kamerat som alltid spiser sjokolade mens han onanerer … og det kan gå med en hel pose twist, eller den aller største melkesjokoladen fra Freia før han er ferdig, kanskje rett før leggetid … og da må han jo pusse tennene etterpå, hvertfall i teorien.
Gamnes tar flere hundre kilometers avstand fra menns impulsonani og mener alle menn bør planlegge litt og pusse tennene før de gir seg i kast med eget kjønnsorgan, men hva med unge menn … de onanerer jo flere ganger daglig, noen gjør det på jobb og der har man vanligvis ikke tannbørste, og hvem kan med hånden på hjertet si at de aldri har onanert mens de har kjørt bil … og hvor mange har tannbørste i hanskerommet?
Onani er et meget viktig samfunnsanliggende og bør kanskje bli et eget politikkområde med dertilhørende reguleringer, på lik linje med klimapolitikk, for det angår jo oss alle – i større eller mindre grad.
Det er nok derfor Nettavisen skriver om det, avisen har et samfunnsoppdrag og Gamnes (antagelse, min anm.) videreformidler det. Som sykepleier føler hun sikkert  et ansvar for menn som selv ikke tar ansvar for sin egen tannhelse (hun regner trolig med at kvinnene er flinkere med planlegging av sin onani).
Hun har nok i tankene det verst tenkelige eksempelet: En ung mann som henimot sengetid tilfeldigvis kommer over litt porno på nettet og gir seg til å onanere kraftig til det spruter i takplatene, for sekundet etter sovne på sofaen – uten forutgående tannpuss … hvilket gir Karius og Baktus carte blanche i åtte timer … og når den unge mannen våkner, hva har han da? To nye hull i tennene sine.

Masse hurlumhei og ståk og ståhei på Sørlandet. Pølsetilvirkningsforetaket Jens Eide AS har nemlig produsert halalpølser som ikke er halal; noen fattet mistanke og sendte pølsene til Mattilsynet i Agder. Resultat: 30 – 60 prosent svin.
Det er tale om ti, tolv pakker galt merket, og sørlandsmuslimer som har spist disse pølsene, er svært fortvilet og vet hverken ut eller inn. Noen av dem er nedsunket i tung depresjon forårsaket av frykt for å bli henvist til helvete når de dør.
Akmal Ali i Muslimsk Råd Agder:
“Svin er forbudt. Vi ser på det som veldig alvorlig å få inn i kroppen. De som har spist pølsene i god tro, tror jeg ikke blir holdt ansvarlig av Gud. Men når de vet det er svinekjøtt, så blir de holdt ansvarlig.”
Det Ali formodentlig sier er at de som har spist disse svinepølsene i god tro, kan håpe at Allah ser til dem i nåde og lar dem komme til den islamske himmelen, men uten privilegiet å daglig nyte de 72 jomfruene som byr seg skamløst frem fra grytidlig morra til langt over midnatt.

Men de svinepelsene som har spist disse pølsene, vel vitende om innholdet… ja, de kan bare drite i å drømme om 72 dryppende kåte jomfruer, for de blir sendt direkte til helvete, og det muslimske helvete (jahannam) er nok myyye verre enn det helvetet vi kristne frykter.
Egentlig litt rart: Å spise litt svinekjøtt er så alvorlig at det går nesten ikke an, alle imamer blir helt hysteriske og Allah blir hoppende forbanna … men knivstikking, bilbrenning, ran på åpen gate, halshugging, steining, selvmordsbombing, kone- og datterdrap, tvangsgifte og skamfering av småpikers kjønnsorganer … det er grei skuring og i tråd med islamsk skikk og bruk.
God helg, forresten … insha’ Allah.

Her om dagen støtte to biler sammen i Ulvenveien i Oslo. Ut av kjøretøyene hoppet en hel haug eksistenser. Masseslagsmål. Slagvåpen og kniver. Tre personer bragt til sykehus etter stikkskader, minst to ble anholdt av politiet. Ingen avis skrev noe om hvem som var involvert.
Vel, så er man henvist til gjetninger og noen har hevdet at det var sisteårsstudenter ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk som barket sammen i masseslagsmål etter sterke uenigheter om baneberegning av himmellegemer på bevegelige helligdager.
Noen rykter går ut på det oppsto fraksjonsdannelse i Human-Etisk Forbund og at de involverte etter et opprivende møte glemte å være humane og gikk løs på hverandre med kniver og stålrør med sikte på “å rydde opp litt i egne rekker”.
Andre forlydender antyder at målstriden fra 50-tallet har blusset opp igjen og at det var representantar frå den militære avdelinga i Noregs Mållag som gikk løs på styremedlemmene i Riksmålsforbundet, som var på vei til Frogerseteren for å spise sprengt oksebryst med spisskål og rikskrem med blåbærsaus til dessert og nybakte jødekaker til kaffen og konjakken.
Jeg har vurdert de tre variantene og tror mest på den siste. Noregs Mållags medlemmer er ganske røffe, jobber dagstadig og maurflittig for den endelige løsning:
Utryddelse av både riksmål og bokmål, slik at et rent og ubesudlet nynorsk kan tre frem og samle alle nordmenn til en nyordning der alle er rene, ranke og lykkelige og kollektivt hyller jamvektsregel, palatalisering og a-endelser i massetilstelninger arrangert i Setesdal, der mållagets leder, adjunkt Peder Lofnes Hauge, fra opphøyd podium og bevoktet av det lokale elgjaktslaget, holder flammende taler om den nye ti’a og runder av med skjending av André Bjerkes portrett og rituell brenning av Riksmålsordboken…