Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Sist helg klistret noen opp flere kopier av Kurt Westergaards mest kjente Muhammed-karikatur i Lillestrøm, slik at alle forbipasserende kunne ta en titt. Hensikten var å hylle historielærer Samuel Paty og hans undervisningsopplegg om ytringsfrihet. Uten tillatelse fra Westergaard har jeg laget en dårlig kopi:

Mange mener at dette var et meget godt tiltak, jeg er blant dem, men ordføreren i Lillestrøm, Jørgen Vik, ser det annerledes. Han er Arbeiderparti-politiker og synes ikke noe særlig om dette folkelige initiativet:
“Når man henger opp slike karikaturtegninger anonymt, tolker jeg ikke det som noe annet enn at noe ønsker å lage støy i Lillestrøm. Det ønsker ikke jeg. Det gjør heller ikke befolkningen i Lillestrøm kommune.”
Man kan tolke ordføreren slik at det ville vært greit om tegningene var påført navn og adresse på den/de som hengte opp tegningene, men jeg tror den tolkningen er litt søkt.
Det han trolig mener, er at ytringsfrihet ikke er noe han bryr seg nevneverdig om, og han sier jo også rett ut at resten av Lillestrøms befolkning – 86 000 sjeler – ikke heller påakter retten til å ytre seg fritt – men hvordan vet han det?
Vik burde vært mer presis .. og ærligere. Han burde sagt:
Alle innbyggere Lillestrøm kommune med opprinnelse fra usiviliserte, muslimske land ønsker ikke Muhammed-karikaturer hengt opp i offentligheten.
Vik er, som nevnt, Arbeiderpartiet-mann og alle vet at hans parti trenger hver eneste stemme ved neste års stortingsvalg – således ser han partiet og seg selv tjent med å ikke irritere muslimene unødig, og man vet jo dessuten ikke hva de kan finne på.

Vik antyder støy, men mener nok halshugging. Han vil helst ikke at en uskyldig kvinne, eller mann skal bli halshugget på gågata i Lillestrøm sentrum midt på dagen, kanskje mens han spiser lunsj med rådmannen … og hvem skal rydde opp etterpå? Ikke særlig morsomt å plukke opp et avkappet, bloddryppende hode fra asfalten og bære det inn i en likbil og anrette det ved siden av en død kropp.
Hvis ordfører Vik har lyst til å vise seg som en realpolitiker og ønsker å gjøre noe med støyproblemene i Lillestrøm, bør han ta initiativ til avvikling av Lillestrøm Sportsklubb. For noen år siden var jeg invitert til fotballkamp mellom Lillestrøm og Vålerenga på Åråsen. Jeg har aldri opplevd maken til støy og bråk og baluba – kakofonisk harrykonsept uten like.
Jeg husker ikke kampresultatet, men jeg har aldri siden vært øst for Oslo.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Planlegger Utdanningsforbundet støttemarkering og fakkeltog for Samuel Paty, deres franske lærerkollega som sist fredag ettermiddag ble funnet død – med hodet litt bortenfor – på en gate i Paris-forstaden Conflans-Sainte-Honorine?

Neppe. Den norske lærerstanden er ikke som før. Under den tyske okkupasjonen i Norge var Reichskommissar Josef Terboven hypp på å nazifisere alle nordmenn. Han tenkte langsiktig og mente det var bra å begynne i det små, med de små – skolebarna.
Men da måtte noe gjøres med de hersens lærerne, de måtte omvendes, bli hardkokte nazister. Lærerne sa nei. De ville ikke være nazister. Ikke faen i hællvete. 12 000 av Norges 14 000 lærere protesterte og ville ha seg frabedt NS-propaganda i skolen. Vidkun Quisling ble gretten og skjønte ikke hvorfor folk ikke ville være nazzer. Kan ikke disse jævlige vriompeisene bare gi seg over og bli nazister, det er da ikke så jævlig nøye, tenkte han sikkert.
Men lærerne sa nei, nei, nei og atter nei. Den 20. mars 1942 ble omlag 1100 lærere arrestert, cirka 500 av dem ble per dampskip sendt til Kirkenes og hardt tvangsarbeid. Forholdene var dårlige. Mange ble syke, og én omkom i arbeidsulykke.
Lærernes rungende nei er mer imponerende enn kong Haakons nei. Lærerne var noen tøffinger, de visste hva som var rett, hva som var galt.
Annerledes i dag. Lærerne er redde, såååå redde at det er helt flaut. Man må nesten le, men bare nesten … for det er jo så trist. Lærerne vil for all del ikke krenke noen. De går på spesialvulkaniserte gummisåler med dobbeltvirkende gassdemping. Føler hverandre på tennene. Sier så lite som mulig … og hvis man sier noe, er det slikt alle er enige om, som at sola skinner av og til, at sommerfugler har det best om sommeren og at nesten ingen feirer St. Hansaften nest siste helg i november.
Lærerne – som i dag stort sett er kvinner – liker ikke å snakke om holocaust og jødeforfølgelse i historietimene, fordi noen elever er muslimer, og alle vet at muslimer blir svært krenket bare de hører ordet jøde … noen blir helt kokko og får veldig lyst til å drepe noen.
Jeg har aldri hørt om en eneste norsk lærer som i timer om ytringsfrihet bruker Muhammed-karikaturer som undervisningsmateriell, slik Samuel Paty gjorde. Det er fordi alle vet at muslimer hater ytringsfrihet like mye som vanlige folk hater pest, flass, kolera, fotsopp, kusma, tåfis, syfilis, midd, herpes, korona, brunsnegler, fyllesjuke, bilkø, klamydia og fartskontroller til sammen… og ingen vet hva som kan skje hvis en lærer vil undervise litt om Muhammeds liv og levnet og kanskje illustrerer profetens seksuelle preferanse med en tegning som denne:

Nei, jeg tror ikke norske lærere planlegger støttemarkering for historielærer Samuel Paty. Jeg tror ikke det, mer sannsynlig er at de planlegger hvordan de skal komme se gjennom adventstiden uten å nevne Jesus-barnet, Gud og jomfru Maria, hvordan unngå julegudstjeneste og Lucia-tog; de er redde for at noen elever skal bli lei seg… ja, de tenker masse på de som ikke tror noe særlig på Jesus og Gud og sånn… mer presist: De gjør alt de kan for å tekkes muslimer og hegne om verdens aller verste religion.
Alt i alt: Norske lærere synes ytringsfrihet er noe veldig aparte, fremmedartet, unødvendig og skummelt, og de vil nødig ha en sinna og hoppende gæærn muslim rekende omkring i skolegården, med mord i blikket og barberbladkvass machete i klypa…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde tilført meg selv to bokser pils, en raus GT og et kjøkkenglass calvados, var jeg i godt lune og løftet telefonen:
– Hei, Ralf … lenge siden. Bra med deg?
– Siden du spør, nei.
– Åååå?
– Sexnekt på femte uken. Øydis er uforsonlig og ubøyelig.
– Kinkig.
– Jeg har prøvd alt.
– Bamsemums, også? Øydis er jo gla’ i det.
– Det var det første jeg lokket med.
– Hmmm … hva med å hengi seg til litt onani leilighetsvis, mens du venter?
– Begynner å bli lei. Jeg har tenkt litt over dette og har kommet til at en kvinne som ikke praktiserer sex, har mistet sin funksjon.
– Streng funksjonalisme?
– Kall det gjerne det, men hva hjelper det om et hus er vakkert og storslått hvis en ikke har nøkkelen til inngangsdøren?
– Man kan slå opp et telt i hagen og se det hele an.
– Ikke i det uendelige.
– Sant, antar jeg.
– Jeg lurer på om jeg rett og slett skal bli homofil.

– Ja, kjønnsforskerne sier jo at seksuell legning bare er resultat av miljøpåvirkning og  sosialisering.
– Gudbedre..
– Poenget er at mennesket er fleksibelt og tilpasningsdyktig .. og kan venne seg til mangt og meget.
– Ehhh..
– Eksempelvis tok det meg mange år å like whisky, men nå vil jeg nesten ikke ha annet.
– Men…
– Tenk deg to menn … de kan drekke masse øl, spise potetgull og Grandis med ekstra ost mens de ser fotball på TV. Ingen ugrei dame i nærheten som jamrer og maser om rydding, oppvask, klesvask og sånne kjedelige banaliteter.
– Du slette tid.
– Ikke vær så sikker. Jeg har en fyr i kikkerten.
– Hææch???
– Kødda.
– Faen, Ralf.. der tok du meg ved nesen.
– Slapp av, jeg elsker Øydis. Jeg må bare være tålmodig. Jeg har dessuten en idé.
– Jeg lytter.
– Du vet at Øydis liker å kle seg pent.
– Det er velkjent.
– Jeg vil i hennes navn opprette en liten konto, til hvilken jeg vil la tilflyte et fast månedsbeløp.
– Prostitusjon?
– La oss heller si bærekraftig bilateralt. Vinnvinnkonsept.
– Javel?
– Øydis gis anledning til å kjøpe klær oftere, hun mykner, blir medgjørlig og jeg synes jo dette med horer er litt spennende. Jeg har aldri betalt for sex, synes det er litt lurvete, men nå kan jeg være en anstendig horekunde … uten å gå ut av huset.

Av små barn, fylliker og pensjonerte professorer skal man høre sannheten. Felles for disse tre gruppene er at de ikke risikerer så mye ved å si akkurat det de mener … i tillegg kommer Joralf Gjerstad, alias Snåsmannen, som ikke bare er pensjonist, men drar seg mot 100 og først nå sier det han egentlig mener, til Verdens Gang. Eller, gjør han det?
“Nå er jeg snart 95 år, og jeg har bestemt meg for å fortelle det jeg mener er riktig, og det som folk må leve etter. Og da er det kristendommen jeg først og fremst tenker på. Det norske folk kommer til å være en helt annen type om noen år, da er det ingen som tør å gjemme seg, da vil de tro på kristendommen. Den kommer til å bli sterkere og sterkere.”
Han begrunner ikke sin spådom, men fortsetter med denne ikke så klargjørende utredingen:
“Nå er vi som hjulet på en gammel bil. Og det har stoppet! Det er blitt for mye rust. Det er blitt altfor mye tull med oss. Vi stoppet, og der står vi. Det er tankene som fører oss videre. Vi må forstå at vi ikke til enhver tid kan forlange at det skal blir mer og mer og bedre og bedre. Da er det snart ingenting.”

Ganske dulgt og dunkelt, dette. Hva faen er det Snåsamannen egentlig sier? Han er synsk og tror kanskje alle andre også er det og således skjønner nøyaktig hva han mener.
Vel, jeg er ikke særlig synsk og må nøye meg med å tolke så godt jeg kan. Jeg utarbeidet et par dusin tolkninger, hvorav én skilte seg ut. Kanskje Gjerstad egentlig mente å si dette:
Islam er en helt fryktelig religion som er i ferd med å ødelegge samfunnet vårt, kirken vår og den kristne kulturarv. Jeg håper nordmenn etterhvert oppdager den helt åpenbare forskjellen mellom kristendom og islam og at de velger det gode fremfor det onde… og at folk flest erkjenner at det ikke er så bra å skjære småpikers kjønnsorganer i fillebiter og kverke alle som ikke tror så veldig mye på Muhammed…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tidvis er jeg litt nedfor og synes livet er no’ træl. Her en dag våknet jeg rett før en erotisk drøm nådde sitt absolutte ekstremalpunkt. Jeg måtte vente en stund før jeg kunne gå på do og tisse…. ja, undertiden er tilværelsen sannelig en jammerdal og nesten ikke til å holde ut, men i stedet for å lade morfars gamle Webley og lage et stort hull i hodet, har jeg en annen metode for å komme ut av tungsinnet:
Jeg vikler meg inn det aller største nettet av alle nett i hele verden, nemlig internettet, og søker Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (heretter STK), som enda mer enn Freias melkesjokolade bidrar til sinnets munterhet.
I STK jobber 26 kvinner… og tre menn, som trolig titulerer seg feminister og ikke er av den sorten som drekker øl rett fra boksen, ser på fotballkamper, hugger egen ved og går på skjørtejakt. En av dem er postdoktor Reinert Vikjord Skumsnes.

Nei, han er ikke anestesilege som går med posten på si’… han er lærer og historiker, med spesialisering i tverrfaglig forskning, mellom egyptologi, feministisk og antropologisk teori … eller alternativt:
Han forsker på saker og ting nesten ingen er interessert i og redegjør for sine funn i rapporter som trolig ingen andre enn familie og aller nærmeste venner gidder lese.
Skumsnes er nå i gang med et forskingsprosjekt med varighet fra inneværende år til en gang i 2003. Tittel:
EgFem – Egyptology, feminist theory and alternative worlds: Body/sex/gender in New Kingdom Egypt, and their affective environments.
Innledningsvis i prosjektbeskrivelsen:
EgFem undersøker det tverrfaglige potensialet mellom egyptologi og feministisk teori. Det primære målet er å utforske potensialet i dialogen mellom nåværende teorier om kjønn og tidligere praksis som manifestert av det gamle egyptiske materialet og å utvikle det som kalles kropp/kjønn skillet [body/sex/gender divide] som teoretisk og metodologisk ramme for kulturhistorisk forskning. Det sekundære målet er å oppnå en bedre forståelse av mangfoldige uttrykk (forskjell og likhet) av kropp/kjønn under Det nye riket.
Jeg fikk vondt i hodet av å lese resten av teksten, og sant å si tviler jeg på at denne forskningen vil få nevneverdig anvendelse utenfor STKs lokaler.
Vel, nå glemte jeg rent meg selv i farten… jeg blir alltid munter til sinns av å lese litt om hva STK pusler med til daglig – og det er da noe, for faen. Takkskarruha, Skumsnes.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fra Stortingets talerstol i går sa statsminister Erna Solberg at regjeringen er ganske nazi hva angår lederlønninger i offentlig sektor.
Det hun mente var at regjeringen er ganske bestemt og streng når gjelder disse lønningene. Solberg mener altså at nazi er synonymt med streng og bestemt, hvilket jo ikke er tatt helt ut av det blå; Hitler og hans rabagaster var jo ganske bestemte og strenge i perioden 1933 – 45, de gikk til krig i alle himmelretninger, drepte og massakrerte, ville legge under seg henimot hele verden og avlivet alle jødene de fikk tak i, pluss alle andre som ikke passet så godt inn i Das Dritte Reich.
Solberg gir med nazi uttrykk for å ville ha orden i sysakene og at hun ikke vil fire noe særlig på det hun mener er rett og riktig, altså: Hun sidestiller nazi med integritet og standhaftighet.

Kan godt tenkes at Solberg – kanskje litt utilsiktet – har satt i gang rehabilitering av ordet nazi, og at det etterhånden blir et pendelord, som er betegnelsen på ord som over tid får stikk motsatt betydning, slik som bramfri, som egentlig betyr beskjeden og forsagt og ikke ubeskjeden og nesevis, og forfordele som opprinnelig betyr å gi noen mindre enn det rettmessige.
Det kan godt tenkes at nazi ender opp som et heidundrende positivt ladet ord, slik at nekrologforfattere skriver nazikar i stedet for hedersmann, at noen omtaler ens kjære grandtante som skikkelig nazi dame i stedet for grepa kvinnfolk og at julenissen med sekken full av gaver om noen tiår kommer på besøk julaften og spør: Er det noen nazi barn her i kveld, da.. hvortil alle barna i kor roper et rungende JAAAAA.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går kveld hadde jeg en avtale, jeg skulle hjelpe en venn av meg med gulvlegging i en leilighet tilhørende en av hans sønner. Jeg satte meg inn i bilen og var ved å vri om tenningen da jeg kom til å huske at bilens forstilling sto på bukker; bytte av bremseskiver som jeg ikke rakk kvelden før.

Motorsykkelen pleier stå innerst i garasjen og er umulig å hente frem uten å flytte bilen. Jeg har to tråsykler, den ene er punktert og den andre er utlånt til en nabo. Jeg innså at jeg måtte bruke beina og merket straks tilløp til uro og nervøsitet.
I byen jeg bor er andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere veldig høy, og et halvt dusin ungdomsgjenger bestående av melaninrikinger herjer omkring og går ikke av veien for slag, spark, knivstikk og ran attpå.
Mitt nabolag og nærmeste omegn er ganske fredelig, men jeg måtte ta meg gjennom byens sentrum, og ovennevnte leilighet er ikke lokalisert i byens aller beste strøk.
Jeg anslo sannsynligheten til nokså liten for å komme helskinnet frem. Jeg gjorde et raskt sannsynlighetsoverslag i hodet og kom til cirka 0,0045 prosent – i praksis 100 prosents sjanse for å bli slått ned og ranet, kanskje også kuttet opp med machete … og ingen i denne byen kan regne med hjelp fra politifolk, de ser ikke så veldig alvorlig på kriminalitet utført av innvandrerungdom.
Jeg vurderte drosje, men de fleste drosjesjåfører er muslimer og ingen vet hva de kan finne på … kanskje en av dem nylig er blitt fryktelig krenket og vil sprenge seg selv, en passasjer og hele drosjebilen laaaangt opp i høstluften? Muslimer er jo muslimer, det er noe alle vet … og etter 11. september 2001 er jeg ikke blitt overrasket av noe.
Jeg tenkte fort og kom i hu’ at en av eksene til en av mine døtre for noen år siden la igjen en hettegenser. Jeg fant den, uvasket innerst på vaskerommet. Svart med sidelommer. Den passet.
Jeg er altfor melaninfattig. Griseflaks at jeg hadde en gammel boks Nugatti liggende i skapet. Endelig kom den til nytte. Tynt lag. Heldigvis har jeg brune øyne. Etter et halvt minutt lignet jeg en pakistaner med fet hud.
Jeg har også noen gamle, hvite joggesko med striper fra 90-tallet og en slitt olabukse med hull på begge knær.
Jeg så meg i speilet. Hetta gjorde susen, ikke mye lys inn fra sidene og Nugattien absorberte det meste av innfallende lys forfra. Perfekt.
Jeg har litt gehør og kan et og annet ord på kebabnorsk … walla, morapuler (evnt. morrapuler), mæbe, kæbe, schpa, sjofe og hore…. og jeg hadde – i tilfelle noens henvendelse – åpningsreplikken klar: Schera bro’?
Full av selvtillit og tilfredsstillelse over egen oppfinnsomhet spradet jeg muntert avsted med hendene dypt begravet i hettegenserlommene. Det gjelder å tilpasse seg nye tider…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Et SIAN-medlem er drept, og noen tror det dreier se om et politisk mord. Vel, i så fall er det helt sensasjonelt; de aller fleste drap i Norge begås i en eller annen form for affekt, ikke uofte i beruset tilstand … og gjerningsperson og den drepte er vanligvis mer enn bare bekjente.
Hvis det er tale om et slikt norsk standarddrap, er det litt underlig at ingen ennå er anholdt og siktet; åstedene etter slike drap pleier være så fulle av tekniske spor at politiet ikke kan unngå å oppklare saken før liket er kaldt.
Nåvel, det er ihvertfall mange som godter seg over Dan-Eivind Lids død. De kaller ham både det ene og det andre, ikke noe av det er pent … men jeg må si jeg reagerer på bruken av termen morrapuler, som etter mye å dømme er en bærebjelke i ordforrådet til unge muslimer og noen litt eldre.
På twitter har en person ved alias FakkSian skrevet: Det finnes en mindre morrapuler i verden.
Jeg kjenner ikke identiteten til FakkSian, ei heller etnisiteten .. men jeg synes uansett han/hun bør gjøres oppmerksom på at morrapuler må tolkes i retning en person som foretrekker sex om morgenen, kanskje allerede før 06.00. Altså, en viril morgenfriskus.
FakkSian mener nok morapuler. Intet ord med stil og raffinement, men det betegner nok det FakkSian egentlig mener: En person, fortrinnsvis mann, som har gjort det til vane å ha samleie med mammaen sin.
Utøvere av kebanorsk bør gi seg hen til litt etymologi, med vekt på betydningslære. Hvis det er morapuler man mener, bør man normere dette ordet og bruke det konsekvent. En r, ikke to.
Hvis det er vanskelig, kan sikkert Språkrådet hjelpe til … eller ta en prat med den moderat morsomme komikeren Abubakar Hussain, som språkbevisst i et NRK program i fjor forklarte hvorfor han ikke spiser svinekjøtt:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har ikke giddet lese hele regjeringens Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, men allerede i forordet:
“Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerett og er nedfelt i Grunnloven § 100. Retten til å ytre seg er en forutsetning for demokratiet og for individers frihet. Derfor er et fritt og godt samfunn avhengig av å lykkes med å legge til rette for en god meningsutveksling med gjensidig respekt for hverandre.”
De første to setningene er greie, men så går det aldeles galt; regjeringen mener at alle skal være milde, snille og overmåte blide når de vil ytre seg om noe de ikke liker så veldig godt, slik at god stemning opprettholdes og absolutt ingen blir fornærmet.
Oversatt til norsk dagligtale: Muslimer blir veeeeldig fort krenket og ingen må snakke, eller skrive kritisk om islam – og aldri brenne Koranen – for da blir det baluba og høylytt lurveleven, og noen kan finne på å sprenge seg selv og et par snes tilfeldig forbipasserende langt pokkerivold opp i luftrommet over Eidsvolls plass.
Regjeringen dokumenterer ved sitt nye dokument at frykt funker. Man vil jo helst unngå drap og terror, slik som i Frankrike og England. Det beste er å jatte med og la muslimene få det som de vil.
Kan ikke si annet enn at regjeringen er storforlangende. Vi skal altså ikke bare tåle det utålelige, men også nære henimot varme følelser for det mest intolerante som finnes nåtildags.
Det påminner litt om hvordan mange i Norge 9. april 1940 tålte det absolutt utålelige da nazistene fra sør angrep vårt land. Stortinget var ingenting uten president Hambro, regjeringen rømte og den militære overkommandoen visste hverken ut eller inn. Etter en snau uke opprettet Høyesterett Administrasjonsrådet, et tysk-norsk samarbeidsorgan hvis hensikt var business as usual og “normalisering av okkupasjonstilværelsen.”
Regjeringen Solberg ber oss innstendig om å tåle påny. Vi skal holde våre tanker for oss selv, helst glemme dem … vi skal godta islam og alt tilbehør uten å kny. De som misliker islam skal ikke gjøre seg gjeldende i norsk offentlighet. Vi skal bøye oss for en hyperprimitiv ørkenreligion og aldri påpeke at ekte muslimer liker å skjære hodet av alle som ikke tror på Muhammed, pælme homofile ut fra høye bygninger, drepe koner og døtre som skamferer familieæren, brenne biler hist og her, voldta, rane … regjeringen ber oss godta at mange muslimer nærer en kultur som anser voldsbruk like naturlig som nordmenns forhold til fårikål omtrent på denne ti’a.
Muslimer i Norge vil forby brenning av Koranen, og de vil gjeninnføre blasfemiparagrafen. Det kan ordne seg – hvis Jonas Gahr Støre blir statsminister og får bestemme mer enn i dag.
Regjeringen forlanger mye, men Erna Solberg er ikke tilbakestående; hun skjønner nok at denne handlingsplanen bare måtte komme, men hun er nok ikke helt overbevist om at den ikke vil virke stikk i strid med hensikten.
Nåvel, ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Tilfeldigheter og halvveis glemte omstendigheter stablet seg opp således for noen år siden at jeg ble bedt om å bekle formannsvervet i Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi og dagstadig Opprettholder Minnet om den Ærerike Dikter Arnulf Øverland, til daglig forkortet FfAshYHoigaVflBodOModÆDAØ, eller Øverlandklubben, alternativt bare Ø-klubben.
Her en dag fikk en av våre medlemmer en idé: Kan vi ikke markere regjeringens handlingsplan med en litt blasfemisk tegnekonkurranse?
Forslaget høstet rungende applaus som varte så lenge at jeg så meg nødsaget til å dunke whiskyglasset i talerstolen og be om ro i salen.
– Da sier vi det. Den beste tegningen premieres med en flaske norsk akevitt av prima kvalitet.
Alle klappet og hoiet. Straks etter ilte alle hjem til blanke ark og tegnestifter.
Dagen etter – altså i går – samlet vi oss igjen, og jeg skal hilse og si at alle medlemmene var ivrige. De var som SFO-barn og viste ivrig frem sine tegninger … se på denne, er den ikke fin, se på denne fargeleggingen, hva synes du om den ereksjonen…
Synd å si at de fleste ikke hadde tatt utgangspunkt i den litt leie pedofilien som Muhammed drev med. Han var jo hardkokt pedo og fullbyrdet ekteskapet med Aisha da hun var ni år gammel. Som ledemotiv så å si, hadde de aller fleste gjort anvendelse av Muhammeds svakhet for små piker, og nesten alle tegningene viste profeten med knallhard ereksjon så tung og kraftig at den forrykket profetens tyngdepunkt så mye at han såvidt holdt seg på beina.
Overdrivelse er velkjent triks i karikatursjangeren, og noen hadde tegnet Aisha i de mest unevnelige stillinger, penetrert av drøyt 50 år gamle Muhammed.
Det var imidlertid én tegning som pekte seg ut, med høy aktualitetsgrad. Den illustrerer brillefint norsk ettergivenhet overfor islam. Alle vet at Finn Graff er en god avistegner, men det er også veldig godt kjent at han ikke er så tøff at det gjør noe. Han har selv sagt at han ikke våger tulle med islam og muslimer – han har livet kjært.
Sånn sett er Finn Graff en gjennomsnittsnordmann og er egnet til å symbolisere Norge som nasjon.
Juryen – som besto av bare én person, nemlig jeg – brukte bare to sekunder på kåre denne tegningen til Årets Ø-klubbentegning:

Slik gikk det til at jeg vant ei flaske norsk akevitt. Den er nok tom før julaften. God helg, forresten…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Faktisk.no (heretter Faktisk) har fått en konkurrent: FaktiskFakta (faktiskfakta.no). Årsaken har trolig å gjøre med at Faktisk, som fra hver av sine eiere – NRK, VG, Dagbladet, TV2, A-Media og Polaris Media – årlig mottar én million kroner i driftsstøtte. Tilsammen seks millioner kroner.
Faktisk ble stiftet 27. april 2017 og mottok etableringsstøtte pålydende 10 millioner kroner, likt belastet Dagbladets Stiftelse, Fritt Ord, NRK, TV2 og Stiftelsen Tinius … og i 2019 klinte også Sparebankstiftelsen DNB til – tre millioner kroner.
Ikke til å undres over at Faktisk ikke bryr seg nevneverdig om å faktasjekke sine eiere, som sørger for lønna til redaktør Kristoffer Egeberg (Stoffer’n, på folkemunne) og alle hans faktasjekkere.
I stedet liker de å faktasjekke om noen har gjort sugejobber i Statsbygg, om hvordan været var i Falun 11. mars 1989 og om det er riktig som trimdame Kari Jaquesson hevdet … at norske hærstyrker, væpnet til tennene, venter på klarsignal fra statsminister Solberg før de gyver løs på den norske befolkningen.
Kan godt tenkes at denne dialogen tildro seg i Faktisks redaksjonslokale da det ble kjent at de hadde fått en konkurrent:
Egeberg: – Kom hit alle sammen!
Alle sammen: – Ja, sjef.
Egeberg: – Faens forpulte faktafitter.
Alle sammen: – Så så, sjef…
Egeberg: – Jeg mente ikke dere. Vi har fått en konkurrent, som vil faktasjekke oss.
Alle sammen: – Ååååå???
Egeberg: – Faen.. følger dere ikke med? Vi står i fare for å miste monopolet, og hvem faen har lyst til å bli faktasjekket??
Dernest en diskusjon om hvorledes håndtere konkurransen. En tøffing foreslo hacking, en annen ymtet lavmælt om å legge om stilen litt, i tråd med de nedskrevne og ideelle retningslinjene.
En skjemtegauk i forsamlingen påpekte det litt artige i at faktasjekkere sjekker faktasjekkere i meningsmarked der de fleste aktører er opptatt av alt annet enn fakta, og en annen fulgte opp med å ymte om at det kan være bra med litt konkurranse og tullet med at domenene fleipellerfakta, kaldefakta og faktafaen kanskje er ledige.
Redaktør Egeberg syntes ikke dette var no’ morsomt i det hele tatt. Diskusjonen endte slik:

Alle ilte til sine laptoper og notatblokker. Nå er noen dager passert og Faktisk har ikke skrevet en eneste linje om sin konkurrent og overvåker, men de har nok sjekket og slått fast at FaktiskFakta finnes. Faktisk helt sant.