Hvis du er hvit, er du rasist. Hvis du ikke innser det, er det fordi du er hvit. Alle hvite nordmenn er rasister… og George Floyd, som i levende live var en vanlig svart mann med kriminell fortid heri inkludert væpnet ran, er nå opphøyet til noe i nærheten av en helgen… og Winston Churchill, som i løpet av fem lange år var opptatt med å banke verdenshistoriens verste rasist og lyktes med det, er nå utropt til rasist av aller verste sort.
I Oslo jobber noen dag og natt med sikte på å få fjernet Churchill-statuen på Solli plass, likeledes vil noen rasere Holberg-monumentet utenfor Nationaltheatret. Begrunnelsen er at Ludvig Holberg var investor i slavehandelbransjen, og det var visst Churchill, også; underlig… jeg trodde Winston brukte det meste av penga sine på sigarer, børst og drosje.
Hedersmannen Christian IV skjærer heller ikke klar. Han grunnla hovedstaden, men det hjelper ikke, han var visst også rasist og noen vil fjerne statuen av ham på Stortorvet.
Men de fleste av mine tanker denne morgenen går til Aurora Aksnes. Uansett hvor inderlig hun ber om unnskyldning, vil hun aldri bli tilgitt to konserter hun holdt i Israel i fjor, og i tillegg er hun irriterende hvit. Jeg tror ikke det går an bli hvitere enn Aurora.
For alle som er brune i huden, eller helt svarte, er hun i sin blendende hvithet en fornærmelse så ærekrenkende at man lett kan besvime, eller gi seg til å brenne biler, plyndre butikker og knivstikke tilfeldig forbipasserende.
Hvithet står ikke høyt i kurs. Sist jeg var i butikken, ble jeg tildelt noen blikk som oversatt til kebabnorsk er omtrent slik: Javlige pottetrasistmorapuler… wolla du skal henge etter balla og øyelokka over en haug med glødende kull mens jeg volltar morra di i rævva.
Ettersom jeg har veik ryggrad og er litt av en opportunist og har lyst til å opprettholde puls og stoffskifte, har jeg besluttet å tilpasse meg, gjøre det motsatte av det Michael Jackson gjorde… gjøre meg så brun som mulig.
Her i Norge står muslimer sterkt, de er innvilget særstilling i det norske samfunnet, til og med Den norske kirke legger egen religion til side for å tekkes muslimene og stimulere til fortsatt kokelikohysterisk dyrking av en pedofil voldsmann som dævva for nesten 1400 år siden
Jeg blir ikke så lett brun, men skokremprodusenten Kiwi har to nyanser av brunt. Jeg kjøpte en boks av typen mørk brun. Det gjorde susen. Trengte bare et strøk. Jeg kjente meg nesten ikke igjen .
Muslimske menn på min alder kler seg absurd stygt. Jeg gikk på Fretex og kjøpte de fæleste buksene jeg fant og noen helt ellevilt ufikse dressjakker. Damen bak disken så rart på meg. Tilsammen betalte jeg en sum så lav at den må benevnes symbolsk.
Jeg la opp buksebeina til høyvanns, slik skikken er blant muselmenn. Jeg har en gammel sauefell, gråsvart i ulla. Jeg klippet av en drøy såte og tilvirket ved enkle håndgrep og dobbeltsidig tape et bustete, omseggripende og veldig ekkelt helskjegg.
Det gjelder å tilpasse seg nye tider, og muslimmunduren virker som bare faen. Når jeg går omkring i byen der jeg bor, er det som om alle hvite i nærheten retter seg opp og viser høyaktelse og uendeeelig respekt. De gjør alt de kan for å unngå mistanker om rasisme. LOL.
Det er faen meg fett å være brun muslim…
JUSTERT LÆREPLAN
I går kveld drakk jeg en flaske rødvin og noen drøye skvetter pastis. Derfor gadd jeg løfte telefonen. Det var min venn Ralf.
– Hei, Ralf… lenge siden. Bra med deg?
Av og til er det slik fatt med Ralf at han uten innledende lirumlarum går rett på sak:
– Har du hørt at Utenriksdepartementet holder tilbake bistandspenger til de palestinske selvstyremyndighetene?
– Hva du ikke vet… Norge gir en hel haug penger til palestinernes utdanningssektor, 55 millioner kroner årlig. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holder tilbake penga for dette året, inntil palestinerne rydder opp i undervisningsopplegget og pensumlista for grunnskolen der nede.
– Ååå.. for mye matematikk, fysikk og kjemi?
– Hehehe… nei, for mye jihad og jødehat. Ungene lærer hat og terror fra første til siste skoledag. Såvidt jeg vet, er grunnskolen der nede 12-årig. At palestinske barn glemmer at en og en er to, er ikke så farlig… så lenge de husker å hate jøder og andre vantro.
– Splitte mine bramseil.
– Jødehat er nok integrert i alle fag inkludert sløyd og husstell, og de har nok praksisorientert fordypning i jødehat der man terper på hvordan drepe jøder… nakkeskudd med AK-47, hodekløyving med øks, halshugging ved sverd og machete og baufil…
– Saft suse.
– Trolig har de også martyrium som valgfag, der elvene lærer å skru sammen en bombe, sy den inn i en vest, oppsøke folkemengder og trykke på knappen slik at flere dusin vantro forsvinner hundre meter opp i luften.
– Du slette tid.
– Det starter allerede samme dag ungene blir født. Antisemittisme og høytlesning fra Koranen er viktigere enn morsmelk i arabiske land… og USA-hat, naturligvis… som er nesten like viktig.
– Gubbavarameivæla..
– Utenriksminister Søreide vil at palestinerne skal justere pensum litt…
– Javel.
– … men som lærer i alle år vet jeg at endrede lærerplaner og sånt ikke endrer så mye, alle vet at lærere trikser og mikser med undervisningsopplegg.
– Er du ikke litt kynisk nå, Ralf?
– Realist. Man endrer ikke over natten 1400 år gamle tradisjoner.
– Ehhh…
– Husker du vi hadde O-fag på barneskolen?
– Orienteringsfag, ja… glemmer det aldri.
– Lærerne fylte O-faget med henimot hva det skulle være.
– Mener du at….?
– Kan tenkes at palestinske skolefolk i disse dager koker sammen en forblommet utredning om det nye faget og ny pensumliste som egentlig ikke er ny, fakser hele greia over til UD og får penga utbetalt dagen etter…
TO SOM TENKER MASSE OM KORANEN
Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Jeg tenker på en måte at det er så fært med denne bokbrannen i Drammen sentrum…
– Noen tente på Koranen i går kveld og stakk av. Politiet rykket ut og slukket brannen. Vitner hadde sett noen løpe fra stedet.
– Jeg tenker at det er det verste jeg har hørt på en måte. Tenk på alle muslimene i byen som nå er dypt såret og lei seg.
– Ja, det tenker jeg også. En så fin bok, jeg tenker at de lager så fine omslag på disse koranene, nydelig kalligrafi og pyntekanter og jeg føler at den er så poetisk og vakkert skrevet. Den er visst lettlest, også… ja, for de som kan arabisk, altså.
– Ja, også er den jo grunnlaget for verdens mest fredelige religion, tenk at noen vil tenne på en slik fin bok.
– Ja, jeg tenker at det skikkelig fryktelig.
– Det var Muhammed som skrev boken etter diktat fra Allah. Muhammed satt visst alene en kveld ute i ørkenen da Allah henvendte se til ham og ba ham finne frem noe å skrive på.
– Ååå…
– Ja, og jeg tenker at det ikke er så ett å finne noe å skrive med og på midt i ørkenen der det bare er sand og stein og ekle små kryp.
– Hva gjorde han, da?
– Etter hva jeg har hørt, lyttet han intenst til det Allah sa og skrev stikkord i sanden med en kjepp han fant. Han fikk dessuten litt hjelp av engelen Gabriel som tolket enkelte vriene passasjer…
– Åååå??
– Det pågikk visst i flere timer og Muhammed noterte stikkord i sanden helt til Allah sa at han var ferdig. Da var Muhammed så sliten at han sovnet.
– Ikke så rart..
– Da han våknet morgenen etter, hadde ørkenvinden rotet det litt til slik at stikkordene var blitt utydelige, og noen var helt borte.
– Uffda…
– Men Muhammed var en skikkelig intelligent mann og hadde dessuten hukommelse som ingen annen der nede i Arabia. Han kastet seg på kamelen sin, dro inn til Mekka og skrev ned hele Koranen på skinnfeller fra nyslaktede geiter.
– Ååå??
– Koranen består jo av 114 kapitler. Ett skinn, ett kapittel. Han måtte slakte noen geiter, men det var ikke noe problem… Muhammed var handyman og flink med kniv og sverd og sånne saker.
– Flaks at han hadde så mange geiter å ta av, tenker jeg.
– Det ryktes at Allah samme morgen ved et under hadde utvidet Muhammeds geiteflokk.
– Utrolig hva Allah får til, tenker jeg.
– Det tenker jeg, også… men litt av en prestasjon, hva… tenk på hvilken boksuksess det ble. 1,7 milliarder over hele verden leser den daglig.
– Har du lest den?
– Nei, ikke ennå… men den står på lista mi. I sommer blir det krim, og jeg tenker at jeg må lese den siste til Anne Holt, og jeg har ennå ikke lest alle bøkene til Camilla Läckberg…
SLAPP AV, MIKKELSEN…
Drapet på George Floyd har utløst protester, opptøyer og baluba i amerikanske byer, og NRKs utenrikssjef Sigurd Falkenberg Mikkelsen publiserte i går en kommentar med tittelen: BÅDE USA OG VERDEN ER ENDRET og denne innledningen: USA er nå i en situasjon hvor man spør seg om det amerikanske demokratiet står til å redde.
Mikkelsen er nok – som mange – revet med av siste ukes begivenheter, men hans pessimisme hva USA angår, kan bero på relativt lav alder… foreldrene hans var trolig pubertale da president John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas, og året etter ble tre unge borgerrettsforkjempere avlivet på en landevei i staten Mississippi, som forøvrig i mange år hadde hatt lang tradisjon for å henge svarte mennesker opp i trær med et rep rundt halsen.
De hadde kanskje ikke debutert seksuelt da borgerrettsforkjemper Martin Luther King og presidentkandidat Robert F. Kennedy ble skutt og drept fire år senere og president Lyndon B. Johnson var dødssliten og deprimert av det økende antallet amerikanske, unge soldater som kom hjem fra Vietnam i kister fraktet av svære transportfly.
Johnson, som egentlig ikke var nevneverdig interessert i utenrikspolitikk, orket til slutt ikke mer av Vietnam-krigen, unnslo seg gjenvalg, gikk av i januar 1969, dro hjem til ranchen sin i Texas, lot håret gro, drakk tett og falt død om i 1973.
Da hadde Richard M. Nixon vært president i fire år og hadde forlengst gitt blanke faen i sitt valgløfte om å runde av Vietnam-krigen, til tross for store antikrigsdemonstrasjoner og Nasjonalgardens skarpe skudd, som i 1970 traff og drepte fire unge og ubevæpnede studenter på Kent State University i Ohio.
USA var opprevet og filleristet av svartes borgerrettskamp, en krig ingen skjønte poenget med, dype og brede generasjonskløfter, kokain, LSD, peace and love, rock’n roll og Charles Manson… mange mente verden var gått av hengslene, og noen trodde på full reprise av borgerkrigen drøyt hundre år tidligere.
I 1974, året før Mikkelsen ble født, hadde president Nixon gjort så mye ugagn at justiskomiteen i Representantenes hus anbefalte å stille ham for riksrett. Nixon – som i realiteten var vanekriminell – fikk en god deal; han ble av visepresident og påtroppende president Gerald Ford lovet benådning for Watergate og forlot æreløs Det hvite hus 9. august samme år.
Den trygge, bestefaraktige og dønn kjedelige Gerald Ford ble USAs 38. president. Rett mann til rett tid. Roen senket seg over USA.
Det skjer mye rart i USA, jeg ville ikke ha bodd der… men det politiske systemet funker ikke så aller verst. Derfor ble president Andrew Johnson stilt for riksrett, Herbert Hoover ble ikke gjenvalgt i 1932, Nixon ble jaget ut av Det hvite hus, Bill Clinton ble frikjent i riksrett og fikk sitte ut sin presidentperiode til tross for en liten historie om en ung dame, kontroversiell sigarføring og noen dråper sæd på avveie.
Unge Mikkelsen kan slappe av. USA overlever nok dagens uroligheter og president Trump. USAs politiske system er så godt at det endatil vil tåle å ha “Sleepy” Joe tumlende forvirret og hjerneformørket omkring i Det hvite hus… takket være The founding fathers av 1776, som var kloke karer, kjente lusa på gangen og sørget for et maktfordelingsprinsipp som tåler løgnhalser, tomsinger, døgenikter, fylliker, hyklere, horebukker og kriminelle i Det ovale kontor…
NÅR SYRINENE BLOMSTRER…
De to nærmeste naboene mine har syrinbusker. Den ene holder seg med hvite syriner, den andre har en hel rekke av blå. Jeg har ingen. Det synes jeg er leit og litt urettferdig.
Helt siden jeg var liten gutt har jeg vært fascinert av kriminalitet… forlokket av Arsène Lupins frapperende fingerferdighet, og jeg dagdrømte om å gjøre villainnbrudd, rane avsidesliggende sparebanker og stikke av i en Ford med trimmet V8-motor, kanskje sammen med en kjæreste… akkurat som Bonnie and Clyde – minus drapene de utførte. Jeg har aldri vært så veldig betatt av vold og drap; jeg kvier meg for å smekke fluer og mygg, og jeg forsøker alltid å snakke mus til rette i stedet for å sette opp felle med Jarlsberg-ost.
Jeg hadde ikke det som trengtes for å bli en durkdreven kriminell. Riktignok var jeg på epleslang hver høst i unge år, men det ble med det.
Og nå… jeg har ikke drevet det lenger enn til å tilvende meg naboens syriner. I fjor knabbet jeg blå syriner. I forfjor hvite. Jeg pleier alternere. Hvite, dette året.
Naboen med de hvite syrinene er mor og far og unge. Jeg har inntrykk av at de er svært påholdne i syrinsaker, derfor er det viktig være forsiktig, slik at ikke naboskapet får seg en stygg bulk.
Vanskelig å fastslå når de er hjemme. Selv om den bæsjebrune bilen deres ikke står parkert i oppkjørselen, kan noen likevel være hjemme… og hvis bikkja deres oppholder seg på sitt lille inngjerdede areal i hagen, er noen ganske sikkert hjemme.
Men hvis bilen er borte og bikkja, også… og verandadøren er lukket og det er 25 grader i lufta, slik som i går kveld… ja, da er det ganske trygt å rappe naboens hvite syriner. Pene, ikke sant..
DET STORE BLADSØKERMYSTERIET
Ikke mye i livet er viktigere enn korrekt ventilklaring. For stor er ikke bra, for liten er verre, det medfører dårlige ytelser og overopphetet motor. Derfor tenkte jeg at det kanskje var å tide å sjekke ventilåpningene på min 56 år gamle bil.
Jeg hadde aldri gjort det før og hadde ikke så veldig lyst, heller… men jeg husket en kompis som sa en gang:
– Ventilene er som lungene i menneskekropp..
– Ååå…, sa jeg
– … og hjerteklaffer i tillegg, og du er ikke reell eier av bilen din hvis du ikke selv har justert ventilklaringene… ikke mye til kar, heller.
Ettersom denne kameraten er en klok mann i mangt og meget, åpnet jeg panseret og tenkte at en firetakts forbrenningsmotor er litt av et mirakel. Den er satt sammen av en hel haug deler og alle disse må virke sammen, jobbe tett på hverandre og være enige om målet – for eksempel befordre en hel familie til hytta på Sørlandet.
Kan ikke si annet enn at jeg rygget litt tilbake, jeg hadde aldri før justert ventiler. Ville jeg klare det? I teorien burde jeg det. Det er bare fire sylindre, åtte ventiler og tenningsrekkefølgen er 1-3-4-2. Jeg vet at ventilklaringene på innsugssiden skal være 0,1 mm. 0,2 på eksossiden.
Jeg skrudde av luftforvarmingskammeret og tilhørende rør til forgasseren, løsnet tur- og retur kjølevannsslange til samme innretning og vakuumslangen attpå. Demonterte bensinslange, gass- og chokevaier. Piff-paff.
Jeg skrudde ut de tre mutterne som holder toppdekselet på plass. Et par bank med en gummihammer, litt rugging og vennligsinnet knuffing. Jeg løftet av dekselet og slik så det ut:
Vemodig vakkert, ikke sant! Man blir nesten rørt. Her er vippearmer på rekke og rad, som stramme gardister på geledd, fire på hver side, to på hver sylinder. De ene styrer luft og bensin inn, den andre slipper ut eksos. Gudbedre, helt gennnialt.
Vippearmene beveger seg fordi veivakselen i motorens indre roterer og påser at en kamaksel snurrer rundt og løfter på støtstenger som dytter på vippearmene som igjen puffer litt på ventilstengene.
Selv de fleste SFO-barn vet at i en firesylindret firetaktsmotor gjør alle sylinderne én syklus for hver gang veivakselen dreier 720 grader og at én sylinder tenner for hver halve omdreining. Men det er kjedelig teori. Det som er interessant, er de små gapene mellom vippearmenes ytterpunkter og ventilstengene. Meget viktig at disse avstandene er i henhold til instruksjonsboka.
Men hvor er bladsøker’n? Jeg lette overalt, høyt og litt lavere. Jeg brukte nok drøyt to timer på letingen. Ingen bladsøker. Til de som ikke vet hva en bladsøker er: Et enkelt måleinstrument, en vifte av mange tynne metallstrimler med ulike tykkelser. Jeg trengte bare to… 0,1 mm og 0,2 mm.
Uten forgasser og toppdeksel var ikke bilen kjørbar. Nærmeste butikk med bladsøkere i sortimentet er langt unna.
Vel… man får tenke alternativt. Jeg har noen svært gamle kniver. De er arvet og har sikkert smurt mange hundre tusen brødskiver, og noen av den er tynnslitte i tuppen. Jeg kjente på en av dem og tenkte den kan være passende for måling av klaring på innsugsventilene. Jeg lette videre og fant en fin kakespade, litt tykkere i tuppen… finfin til peiling eksosventilene.
Jeg satte bilen i fjerde gir, dro og rugget den til første eksosventils øvre dødpunkt. Det gjorde det mulig å ta kniven og kakespaden fatt og måle innsugsventil nr. 3 og eksosventil nr. 4.
Mer rugging og nytt dødpunkt. Kniv og kakespade… og slik holdt jeg på til alle åtte ventiler var kontrollert. Bare en av dem var litt på avveie, innsug i sylinder nr. 2.
Jeg skrudde på deksel, forgasser og alt det andre stæsjet. Jeg var meget spent. Ikke mange har justert ventiler med smørekniv og kakespade. Jeg dro i choken og vred om tenningen. Motoren startet umiddelbart, den gikk jevnt og fint og uten ufine lyder. Jeg tok meg en tur i nabolaget… bilen gikk som bare det.
Jeg dreit i bladsøker’n, gadd ikke lete mer. Når man kan justere ventiler med smørekniv og kakespade, trenger man ikke denslags. Noen dager senere fant jeg den i en kjøkkenskuff, sammen med en hvitløkspresse, et steketermometer og en potetskreller… da husket jeg det:
Sist min yngste datter var innom, brukte hun et av bladene i bladsøkeren til skjære en banan i skiver hun anrettet på brødskiva.
Men hvordan havnet bladsøker’n i en kjøkkenskuff? Det er en gåte pakket inn i flere lag av ubegripelige mysterier. Noen ganger må man bare gi seg ende over og erkjenne at verden er et underlig sted…
JA TIL MANGE KONER
Minotenk (Minoritetspolitisk tenketank) er en svær beholder der mange gløgge mennesker sitter og tenker veldig mye og klokt om integrering og det multikulturelle Norge.
Jeg vet ikke, men noen mener at dette er å ta litt hardt i og sier Minotenk bare er et forum for utklekking av ideer med sikte på ytterligere legge til rette for islam og muslimer her til lands.
Konvertitt og leppestiftmuslim Linda Noor er tankfører og mener at muslimske menn i Norge bør få ha lov til å ha så mange koner som mulig. Flerkoneri er forbudt i Norge, men kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) mener også at muslimske menn må få ha mange koner, i henhold til islamsk skikk… hvilket betyr at de kan ha fire stykker.
Venstre-folk mener mye rart, og Melbys utspill er ikke overraskende. Det er jo blitt slik i årenes løp at islam blant de fleste politikere anses spesielt verneverdig; muslimene må behandles særskilt, og samfunnet må organiseres slik at muslimene har det best mulig, slik at eksempelvis muslimsk ungdom kan rane, knivstikke og sette fyr på biler uten at noen bryr seg så mye og skriver i avisene om det.
Har Noor og Melby konsekvensanalysert sitt forslag om flerkoneri? Alle vet at henimot ingenting i hele verden er mer kvinnefiendtlig enn islam, og muslimske menn denger sine hustruer rett som det er… og i noen tilfeller ender det med død og pine.
Verdens Gang har tilvirket en oversikt over partnerdrap i Norge i tiden 2000 – 2020. Der fremgår at 49 prosent av disse drapene er utført av innvandrere, som i 2019 utgjorde 14 prosent av befolkningen… innvandrere fra Iran, Irak, Afghanistan, Eritrea og Somalia er i teten.
Det er jo en kjent sak at jo mer øl man har i kjøleskapet, desto mer drikker man. Hvis man har én kone og banker henne, er det da ikke rimelig å anta at man banker og slår fire ganger så mye om man har fire koner?
I teorien, ja. Men praksis? Kanskje Noor og Melby er lurere enn vi tror, kanskje har de resonnert slik:
Muslimske menn med fire koner må spre volden. Volden blir så å si uttynnet, på samme måte som trøndersk hjemmebrent blir drikkelig hvis den tynnes ut med mye blandevann. På den måten unngår man at de stakkars muslimske damene avgår ved døden. Altså: Noen blåveiser og ørefiker i ny og ne, men ingen konedrap.
Ække så dumme, de damene… Linda Noor og Guri Melby.
MANNEN SOM GLEMTE BRYLLUPSDAGEN
Tom Hagen og kona hadde bryllupsdag 25. oktober 2018, da hadde de vært gift i 49 år. Men sett slikt… mannen hadde glemt hele dagen, kona ble nedfor og sendte via sin telefon noen klagemeldinger til en venninne, som svarte at det er ganske vanlig å glemme sånt, men Anne-Elisabeth Hagen syntes likevel det var ille at mannen kunne unngå å huske en slik viktig dato.
Stemningen mellom disse ektefellene kan ha vært ganske uggen. Det ble ikke noe markering av den store dagen. Politiet er svært interessert i omstendighetene. Tenk å glemme bryllupsdagen… utilbørlig! Politietterforskerne resonnerer kanskje slik:
Tom Hagen har jobbet lang dag, kommer hjem til en gretten hustru som sutrer og klager på at mannen hennes er ufølsom og har glemt bryllupdagen. Hun har ikke giddet å lage middag, i stedet gråter hun, kjefter og smeller og gir seg til å kaste omkring seg med kopper og asjetter fra Porsgrunn Porselen, hyler og skriker og bæljer og sparker så hardt i pianoet at det klynker og klimprer sørgmodig i flere minutter.
Dagene går og den glemte bryllupsdagen er ikke glemt, og 31. oktober blir det brått for mye for ektemannen som er i ferd med å henge opp et bilde over peisen. Han har i høyre hånd en hammer…
Vel, når man ikke har noe lik og ingen nevneverdige spor, får man nøye seg med glemte bryllupsdager.
HURRA FOR ISLAM
Halvannen times id-feiring på NRK 1… milde Maria og Jesus-barnet… man kunne kanskje like gjerne sendt et naziprogram og invitert både gammelnazister og yngre varianter til festlig hyllest av Adolf Hitler og perioden 1933-45… eller en direktesendt marxistfestival med en hel haug kommunister i alle aldre, deriblant Pål Steigan som forteller om hvor fint og flott alt var i Kina på Maos tid, eller hvor idyllisk det var i Kambodsja da Pol Pot regjerte… for islam er ikke nevneverdig bedre enn de to nettopp nevnte ismer, men hva er det jeg skriver (???)… nei, nå er jeg helt i overkant formastelig og nesevis, det var ikke meningen, men det ble bare sånn; rettetasten har hengt seg opp i jordbærsyltetøy på avveie, og alle vet at oksydert syltetøy limer omtrent like godt som Karlsons lim.
Nåvel… id mubarak og enfoldig hurra for alle muslimer og enda flere hurraer av samme sort for sharia, ufrihet og ytringsbegrensning, og nå kan muslimene spise så mye couscous og søtsaker de orker og påny med fulle mager og fornyet energi hengi seg til tvangsekteskap, rasering av kvinnelige kjønnsorganer, sosial kontroll, familievold, konevold, vanlig vold og ungdommen kan med liv og lyst gi seg i kast med nye ran, flere knivstikk og påtenning av parkerte biler…
LITT AV HVERT PÅ SAMME TID
Ingenting er som å bæsje og onanere samtidig, hevder enkelte hist og her. Vel, jeg er ikke blant dem. Jeg beflitter meg på holde saker og ting adskilt og konsentrere meg om én ting ad gangen, men tidens melodi er annerledes og jeg er ikke uberørt av den, jeg er ikke det … man vil få unna ting, gjøre mest mulig på kortest mulig tid, som eksempelvis kan medføre at man mottar telefonsamtale fra svigermor samtidig som man er i sluttfasen av siste tredjedel av et samleie med datteren hennes.
Ikke bare vil man spare tid, man vil også spare bevegelser, slik som jeg selv for noen år siden; i stedet for å gå ned av stigen og flytte den en meter til høyre, strakk jeg meg alt jeg vant med malekosten. Heldigvis var det ikke mer enn tre meter ned, og jeg landet på grønt gress.
Jeg burde ha lært litt av den tildragelsen, men ikke lenge etter svarte jeg på en SMS mens jeg kjørte motorsykkel på de mest krokete veiene i den mest grissgrendte egnen av det som i gamle dager het Bratsberg amt. Jeg holdt på å kjøre rett i bakenden på en tysk bobil og ikke lenge etter kombinerte jeg telefonsamtale, kaffedrikking og røyking mens jeg sto på badefliser og styrte tissestråle. Det ble i meste laget, jeg mistet telefonen nedi dovannet, som var blitt ganske gult… men heldigvis kom sigaretten fra det med gloen i behold.
Hva jeg vil med denne teksten, noen moral? Ja, over tid vil man se at de uheldige utslagene av hastverk er færre enn heldige… altså, folkens: Bare fortsett som før.
Noen som forresten undres på hvordan det gikk med telefonen min? Vel, den dufter ikke av mimosa, men den virker…