Jørgen Lorentzen er litt av en retoriker. I Aftenposten her om dagen hadde han tittelen Er det politiets oppgave å sørge for at Koranen kan bli skjendet?… hvorunder han skriver at det er det ikke. Han mener at politiet ikke skal rykke ut når SIAN stiller seg opp på gater og torg og snakker nedsettende om islam og muslimer. Tanken er da at SIAN ikke tør ytre seg, av helt åpenbare grunner; de vil sannsynligvis bli drept på bestialsk vis, slik skikken er blant noen muslimer. Lorentzen går altså inn for innskrenkning av ytringsfriheten – som jo er blitt et så populært standpunkt de siste årene.
Lorentzen titulerer seg forsker. La meg presisere: Han er kjønnsforsker, og mange vil huske ham fra Harald Eias TV-programserie Hjernevask, der han dreit seg ut for all fremtid og hevdet at det ikke er noe særlig forskjell på kjønnene, de er bare sosiale konstruksjoner. Selv har jeg sett et og annet kvinnelig kjønnsorgan og har aldri være inne på tanken om at de er skrudd sammen av en slags sosialkomité med konstruksjonskompetanse. Jørgen Lorenzten dokumenterte i Eias program at han ikke forholder seg til virkeligheten, men til kjønnsforskerkolleger som er like langt ute av kurs som ham selv. Man må undres på hvordan han finner veien hjem etter arbeidstids slutt. Denne karen uttaler seg altså om ytringsfrihet i Norge og får jaggu meg spalteplass i Norges største avis. “Å rive i stykker Koranen er også vold: vold mot litteraturen” skriver Lorentzen. Nei, Lorentzen … det er ikke vold, det er røff religionskritikk … og jeg kjenner ingen som anerkjenner Koranen som leseverdig litteratur. Han skriver også at straffelovens paragraf 185 må tolkes strengere, slik at SIANs ytringer gjøres straffbare. Han begrunner det med “vern av minoriteter med rett på beskyttelse av sitt menneskeverd, og til syvende og sist et vern av selve demokratiet.” Han mener altså at særskilt vern om hypervoldelige og antidemokratiske muslimer vil styrke demokratiet i Norge. Du slette tid og splitte mine bramseil. Lorentzen er simpelthen en tullebukk, det er kanskje et kompetansekrav for å lede Stiftelsen Hedda, som jobber med kunstneriske prosjekter i veeeldig vid forstand … med fokus på likestilling, demokrati og menneskerettigheter.
… sa jeg høyt til meg selv, ettersom ingen andre var i nærheten. Ja, jeg er en ensom mann og henimot venneløs, således ikke underlig at jeg blir helt euforisk og uttaformeisjæl når noen sender meg en venneforespørsel på facebook, jeg husker ikke sist gang det skjedde – må være drøyt ti år siden. Men skulle du sett … i dag fikk jeg en venneforespørsel, gitt … fra Abu Humeir Abdillah.
Synd å si at jeg ikke ble gla’, men også litt trist. Tydelig at Abu ikke sitter godt i det, hun har nok svært dårlig råd; undertøyet hennes later til å være så utslitt av mange års daglig bruk at det nesten er gjennomsiktig. Hun er sikkert fryktelig ensom, mange fattige mennesker er det. Ikke rart hun er litt sjenert og tilbakeholden … hun ser bort, eller viser bakenden sin til fotoapparatet som hun kanskje har vunnet i et lotteri. Hun har sannsynligvis gjort bruk av fjernutløser; hun har sikkert ikke en eneste venn i hele verden som kan fotografere henne. Ingen bryr seg om henne, det er jeg ganske sikker på. Ikke en hvilken som helt venn, dette … men et medmenneske som virkelig trenger noen, en hun kan bli kjent med og gjøre ting med … eksempelvis soppturer … mens hun snakker om det hun er mest opptatt av – kanskje britisk poesi i perioden 1880-1900. Jeg var så oppglødd av tanken på en slik venn at da jeg skulle trykke bekreft, skalv jeg slik på labben at jeg bommet og trykket slett i stedet. Så utgjort, så klossete og fortærende ergerlig … dumme, dumme meg.
Som alle nå vet, ble det baluba og alle tiders lurveleven på Eidsvolls plass sist lørdag da SIAN fra sin stand ytret meninger om islam og muslimer. Da Koranen ble revet i stykker og spyttet på, rablet det fullstendig for noen motdemonstranter og man kan ikke si annet enn sannheten: De fleste var melaninrikinger og så ut til å komme fra Midt-Østen og omegn. Uten politi tilstede, hadde de trolig blitt drapsmenn hele lurvehurven, slik som antydet her:
Etter SIAN hadde reist sin vei, gikk denne gjengen løs på politibiler og alt som kom i deres vei, inkludert sakesløse og uskyldige kvinner. I stedet for å rydde opp og arrestere pøblene, ga politiet gass, stakk av og forsømte sin plikt til å trygge norske borgere. Den norske rettsstaten fikk seg en real bulk. Vi tapte så det suste på hjemmebane: Norge – Gærne muslimer, 0-1. Statsminister Erna Solberg ble ikke fly forbanna. Hun ble ikke sjokkert og ingenlunde provosert av rabiate og antidemokratiske voldsmenn som driter i Grunnlovens paragraf 100 og gjerne vil kverke alle som krenker den ekstremt ekle profeten Muhammed. Til NTB uttrykte hun bekymring vedrørende den tyrkiske ambassadens uttalelse inneholdende sterk fordømmelse av SIANs meninger om islam og muslimer. Solberg er så redd, så redd … for at utlendinger skal tolke norsk ytringsfrihet som fiendtlig innstilling. Den tyrkiske ambassades protest mot norsk ytringfrihet er nedtastet på dårlig norsk og bærer sterkt preg av uvitenhet – om Norge og våre lover, hvilket kan forklares med at muslimer aldri har hatt noen opplysningstid og ikke i nevneverdig grad har tradisjon for tilegnelse av ny kunnskap og generell informasjon. Forøvrig er det nesten litt artig å se disse gærne muslimene utfolde seg med slag, spark, skrik og altoppslukende fanatisme – på fem mils avstand via et fjernsynsapparat. Man kan ikke annet enn undres på hva som feiler dem. Er det slik – som Harald Eia for noen år siden mer enn antydet i sitt TV-program Hjernevask – at noen kulturer er mer voldelige enn andre? Mye tyder på det, selv om norske samfunnsforskere hevder noe annet. Erna Solberg sier om SIAN: “Jeg tar sterk avstand fra alt de står for.” Hva skal man tro om en slik ytring? Henimot ulaseggjørlig å tolke den annerledes enn at hun simpelthen liker islam, tolererer knivstikking og ran på åpen gate, er betatt av muslimenes æreskultur hvori opptatt datterdrap og bortskjæring av kvinnelige kjønnsdeler og hypervold utført rett utenfor parlamentsbygningen vår … hvilket henger godt sammen med kommunalminister Erna Solbergs forslag i 2003: Innføring av shariaråd.
Carl Joachim Hambro (1885 – 1964) var stortingsrepresentant for Høyre i perioden 1919 – 1957 og var blant de svært få politikerne her til lands som holdt hodet kaldt 9. april 1940. Hambro forsto implikasjonene ved nazistenes invasjon og handlet, mens statsminister Johan Nygaardsvold gråt og sutret og visste ikke hverken ut eller inn; han angret nok på at sin uendelige naivitet og troen på at tyskerne egentlig var snille og greie og ikke ønsket annet en fred, fordragelighet og vennlig behandling av jøder. Statsministeren bønnfalt Hambro om å overta statsministerposten, men stortingspresident Hambro var parlamentariker par excellence og avviste selvsagt forespørselen. Hambro var sensitiv, han kjente lusa på gangen og kunne lukte totalitære ideologier på tusen kilometers avstand. Det kan ikke hans partifelle Erna Solberg.
Uggen stemning i Trøndelag Arbeiderparti. Valgkomiteens leder, Arild Grande, ville ikke ha Ingvild Kjerkol som leder. Han meddelte valgkomiteen at han kunne komme til å fremskaffe et varsel om Kjerkol dersom hun ble innstilt til ledervervet i Trøndelag Ap – og det varslet vil komme fra ham selv. En og annen nysgjerrigper hist og her undres nok på hva som en gang skjedde mellom Grande og Kjerkol, men ingen av dem vil si noe. Hun er taus, han sier litt, men ikke mye – bare noe ullent om utilbørlig maktbruk og at de som har hatt vonde opplevelser, bør får en unnskyldning – fra Kjerkol. Alle over sju år vet nå at varsel i Arbeiderpartiet alltid handler om tafsing, klåing, lumre forslag, fingring, tilløp til sex og kanskje også undertiden tung og kanskje ikke fra begge parter helt frivillig sex i et bøttekott mellom hovedretten og desserten ved en festlig partimiddag med sterk drikk og dans utpå kvelden. Når ingen vil si noe, er man henvist til gjetninger. Kan det være slik fatt at Arild Grande bærer på en mørk og dyster hemmelighet, en unevnelighet som driver ham stadig nærmere vanvidd? Hensleper han nettene i forgrått og rødøyet våkenhet, dyrker han en skam- og skyldfølelse så inni gamperæva uutholdelig kvalmende at han med jevne mellomrom kaster opp så kraftig at indre organer nesten følger med på ferden og plasker i toalettvannet sammen med halvfordøyde kjøttkaker og poteter i brun saus? For kvinner har jo også kjønnsdrift, også de som sysler med politikk. Det har Trine Skei Grande dokumentert grundig og ettertrykkelig, ved at hun i Ola Borten Moes bryllup sommeren 2008 dro med seg en 17 år gammel gutt til en nærliggende kornåker og feide over ham. Sett hen til Grandes egenvekt, må gutten ha vært sjanseløs. Hva om Kjerkol fra Stjørdal har en lignende historie med Arild Grande? Kjerkol er etter sigende en røff dame som sørger for å få det som hun vi. La oss si at hun et stykke ut i natten, i anledning et landsmøte i Arbeiderpartiet, følte mer enn vanlig kribling nedentil og visste at Arild Grande ikke uofte glemte å låse døren til sitt hotellrom og pleide sovne liggende på rygg. La oss videre anta at hun ville benytte seg av det faktum at sovende menn i god tid før hanegal utvikler det som i uformell dagligtale benevnes morrabrø’.
Er det helt utenkelig at hun listet seg inn, lirket dyna tilside, tredde seg på og ga seg til humpe opp og ned helt til Grande ble vekket av et orgasmeskrik så øredøvende høyt at begge trommehinnene hans sprakk som ballonger blant uvørne gutter i barneselskap? Vel, en sannsynlighet er aldri lik null og den legendariske partisekretæren Haakon Lie (1905-2009) sa det slik: Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole.
Jeg kjenner ikke Trond Giske, aldri snakket med ham. Likevel føler jeg sympati for fyren. Han er gla’gutten som så sitt snitt og kanskje tenkte at litt makt og kjendisstatus ville være aktiva i anledning sosiale partitilstelninger og gode virkemidler med tanke på adgang til AUF-jenters pupper og kjønnsorganer. Menneskelig … men ikke helt ideelt. Giske burde betenkt seg, men hva slags skader og traumer har han påført disse jentene? Tja, varslene er uklare og forblommede, antydende mer enn konkrete … disse damene har i realiteten carte blanche, de står fritt til å ytre hva det skal være, ingen tør stille motspørsmål, men ingen har hørt noe om voldtekt, ikke tilløp til snakk om aktivitet som inkluderer et stivt, mannlig kjønnsorgan, intet barn som lurer på hvem far er og ingen har rapportert om celledeling i livmor bragt til opphør med hjemmel i loven om selvbestemt abort, fremkjempet av AP- kvinner og vedtatt i Stortinget i 1978. Det foreligger ingen politianmeldelse, ingen tiltale, ingen dom. I et internt varslernotat i Arbeiderpartiet fra 2018, omhandlende Giskes uparlamentariske sysler: “Uønskede fysiske tilnærmelser”, “fysisk nærgående”, “i drosjen tok han henne på låret”, “prøvde å kysse henne” og en dame satt på Giskes fang på en pub og ble strøket litt over ryggen og rumpa, en annen dame – i 40-årene – syntes ikke Giske skulle kle av seg på hotellrommet hennes og ba ham gå. Det gjorde han. Så passerte to år og Giske var nominert som leder av Trøndelag Arbeiderparti. Da besluttet Sandra Skillingsås (29) å fortelle en liten flik av en bitteliten historie langt tilbake i tid: Hun var 23 år og den siste i kø ut av hotellrommet til Giske, etter endt nachspiel der alle – ifølge Skillingsås – var fulle. Giske skal med armene sine ha sperret veien for henne. Hun smatt under. Til tross for flere mennesker tilstedeværelse, ble hun “redd, ordentlig redd.”
Hun ventet seks år med denne historien og tidspunktet passer godt for Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik og Arbeiderpartiets kvinnenettverk. Historien er ikke bare gammel, den føyer seg også inn i rekken av Giskes ikke særlig vellykkede sjekkeforsøk. Noen med ballspillkompetanse vil hevde at mange skudd mot mål før eller siden ender med scoring. Uttrykt enda mer folkelig: En og annen dame har nok i festlig partilag trukket fra biffgardinene og åpnet butikken for Giske, men ingen vil stå frem med en sånn gla’historie. Alt oppsummert, derivert, multiplisert med Plancks konstant og innsatt i logaritmisk variabelmodulert Euler-diagram: Mye tyder på at Trond Giske ikke har mer drag på damene enn jeg og Hans Olav Lahlum, og man er fristet til å parafrasere Winston Churchill … aldri før har en mann betalt en så høy pris for så lite.
Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld: – Fikk du med deg alt bråket i Bergen sist lørdag? – Ehhh … nei. – Antirasister gikk løs på SIAN. Noen begynte å blø, og noen ble arrestert. – Stian? Hvem er han? – SIAN.. forkortelse for Stopp islamiseringen av Norge, en fryktelig organisasjon som burde vært strengt forbudt, tenker jeg. – Ja, de mener at islam er ren ondskap og at Muhammed var en skikkelig fæl pedopervo som likte å stikke den stive tissen sin inn i småjenter på en måte. – Ja, men stemmer ikke det, da? Han giftet seg da med en sju år gammel pike. – Ja, men han fullbyrdet ikke ekteskapet på bryllupsnatta. – Ååå … nei?? – Han var meget tålmodig, Muhammed. En snill og hensynsfull mann. Han ventet til hun var ni år. – Ååå… men det var bra, tenker jeg. – Det tenker jeg også .. men jeg tenker at det var enda bedre. – Åååå? – Ja, de fleste muslimer jeg kjenner mener at Aisha var 19 år da Muhammed hadde første samleie med henne. – Han ventet i 12 år? – Nettopp. Jeg har snakket med flere muslimer om dette. De sier at Koranen først ble kladdet med en pinne i ørkensand, dernest kom noen en stund etter og risset teksten inn på noen steintavler, men av og til gikk det litt tid mellom kladd og innføring. – Åååå?? – Du vet hvordan det er med skrift i sand. – Ehhh… – Det blåser fært i ørkenstrøkene der nede i Arabia. Ett-tallet ble visket ut av sønnavinden og da sto det bare et nitall tilbake, på en måte. – Ååå … så vinden har skylda for at Muhammed i 1400 år er beskyldt for pedofili? – Ja. – Jamen godt at man rydder opp i slike ting, for det er jo ikke så bra å ha et sånt rykte på seg, tenker jeg. – Det tenker jeg også.
Min venn Ralf ringte nettopp. Ettersom jeg hadde tilført meg to bokser pils, var jeg i godt lune og løftet telefonen: – Hei, Ralf … lenge siden. Hyggelig. Hva kan jeg hjelpe deg med? – Jeg har tenkt litt og håper du er villig til øse litt av din kunnskap og dine erfaringer. Det foreligger en situasjon. – Øydis har iverksatt ny og nådeløs sexnekt? – Ikke ennå. – Datter’n din har innledet et forpliktende forhold til en rettroende muslim? – Gudbevaremegvel … nei. – Sønnen din har viklet seg inn i en seksuell relasjon med en av tantene sine, hvilket er blitt allment kjent og legger en demper på familietilstelningene? – Nei, men det handler om Espen. – Han er blitt stor gutt nå og flyr med jentene. – Gutter er gutter. – Han kom til meg med et kinkig problem her forleden. – Jeg lytter ennå. – Denne piken han er interessert i, bor et stykke unna. Det er tale om 63 kilometer. – En drøy times kjøring i sivilisert strøk? – Vel, hun bor i en av disse bydelene i Oslo, som ikke er så … ja, du skjønner. – Tror det … men hva er problemet? Rufsete bremseskiver som må byttes, utslitte støtdempere, lei lekkasje fra servopumpa? – Bremsene og alt er prima, han bruker motorsykkelen sin … men baler og strever med en kostnad/nytte-problematikk. Tilsammen dreier det seg om 12,6 mil. Han skal jo tilbake igjen. – Tror jeg skjønner. Han tenker på tid og penger medgått til innpå 13 mils veiferdsel mot gleden av et nummer, eller to? – Spot on. – En klassiker, det der … innfløkte greier, problemkompleks som ikke står tilbake for kvantefysikk. Hertil finnes knapt fasitsvar. Er han forelsket? – Det har vi ikke snakket om. – Det er slike ting som må med i regnestykket. Jo flere kjente størrelser, desto lettere å gi råd. Han må også tenke litt på hva som er vedlagt i konseptet? – Vedlagt? – Ja, jeg regner med at det er tale om en pakkeløsning. Lager hun middag til ham, kanskje en velsmakende pai og et glass rødvin? Serverer hun kaffe og kake og gir ham ro til å konsentrere seg om nyhetene på TV før de går og legger seg … og hva slags undertøy bruker hun, hva slags kunster har hun på sitt repertoar. Kort sagt … gjør hun seg umake, strekker hun seg litt ekstra og har hun humor … sånne ting. – Hmmm … det har han ikke sagt noe om. – Det bør han hvis du skal hjelpe til med kost/nytteanalyse og gi gode og bærekraftige råd på kort og mellomlang sikt. – At jeg ikke har tenkt på det. Hva skulle jeg gjort uten dine kloke råd? – Si det…
I fjor høst og for to år siden publiserte jeg her to kontaktannonsetekster, under titlene BILL.MRK. GØY PÅ LANDET??? og STILLING LEDIG: HELGEBUDEIE Det har seg nemlig slik at jeg har en liten plett på landsbygda, rundelig regnet 20 mil fra der jeg bor. Der er jeg ganske ofte, men alene … det er jo ensomt og ikke alltid så hyggelig, men ingen svarte på disse annonsene.
Jeg har undret meg litt over den lave interessen, men en person som vil meg vel, har påpekt at jeg kanskje var litt kravstor og anførte som eksempler disse tekstutdragene: Hun må tåle at jeg fiser og raper og klør meg i ræva når jeg vil, og hun må ikke snakke om følelser. Hun må vise særskilt interesse når jeg forteller historier som jeg synes er knakende gode, og hun bør være lett til sinns, meget blid og flink med small talk. Hun bør instinktivt forstå når jeg trenger ro og stillhet og legge til rette for det. Hun bør ta med to kofferter, én med klær og fottøy egnet til arbeid og friluftsliv … den andre med innetøy, som må bestå av to kjoler, to sett sko, hvorav et med høye hæler, trange topper med raus utringing, raffe hipstere med blondekanter, valgfri BH og sminkepung hvori rød leppestift. Stay ups er ingen hindring. Kjøkkenforkle finnes på stedet, og hun bør kunne lage velsmakende og proteinrik mat på slump og amerikansk blåbærpai etter instinkt. Hun må kunne lese svenske dikt med rik og temperert stemme … bredt modulert, og hun må være kjent med Nils Ferlin og Pär Lagerkvist og forskjellen på a og ä. Hun må ha et godt smil og glimt i begge gluggene, og til frokost liker jeg nybakte scones med appelsinmarmelade og blåmuggost og et glass portvin. Dernest liv og latter og løyer utover dagen og natten attpå.
Men skulle du sett … en dame hadde ved en tilfeldighet kommet over disse gamle tekstene. Hun ble nysgjerrig og tok i forrige uke kontakt via fasttelefon. To dager senere sto hun på en togstasjon nær meg, i olabukse så integrert i henne selv at hun like gjerne kunne malt beina og underlivet med blassblå vannfarge. Hun lempet en svart koffert inn i baksetet, satte seg inn og presenterte seg påny. Jeg aktiverte girkassa og slapp klutsjen. Vi suste avsted. Retning vest. Etter noen timer var vi fremme. Hun entret kåken, snuste rundt i luften og satte kurs for kjøkkenet. Lovende, tenkte jeg … men det var før hun ga seg til å kritisere, påpeke en hel haug mangler og avvik. Hun tappet varmt vann og spurte om jeg hadde Jif, hvortil jeg svarte nei. Hun grep en flaske Zalo og ga seg til å gni vegger og benker, åpnet bestikkskuffen og rettet linjalrett pekefinger på tjue år gamle flekker og ti år gammelt støv. Jeg åpnet kjøleskapet, hentet ut en boks pils. Jeg lot meg berolige av lyden av kullsyre som smatt ut. Jeg drakk en drøy slurk, kvalte en rap og høstet et skarpt blikk under øyebryn som støtte an mot hverandre og fikk meg til å erindre svunne tider under en hardere himmel. Fy faen med fett på, tenkte jeg og angret øyeblikkelig at jeg hadde tatt med dette kvinnevesenet, men så kom jeg i tanker om Kardemomme by … og frøken tante Sofie, som var uforsonlig og streng og ikke tålte minste lille slinger i valsen, men: Avslutningsvis i Egners mesterstykke fremgår det tydelig at hun er en udetonert sexbombe og i Kaspers favntak ei real tøyte, et sexmonster … kanskje med fordektig fortid fra en helt annen by enn Kardemomme, og det var jo sant å si noe sånt jeg hadde i tankene … en lettlivet kvinne med sans for skjørlevnet. Ei kul dame, lattermild og lett på trå’n. Hun roet seg litt ned etterhvert, ble litt blidere og gikk over til matlaging. Hun fant hvetemel i skapet og tilvirket en prima pizzadeig. Jeg kunne ikke unnlate å studere henne. Hun hadde ettersittende bluse, og jeg grep meg selv i å fabulere om hun var barbert, eller ei. Hun hensatte deigen til heving, tok med seg kofferten og låste seg inn på badet. Etter fem minutter var hun tilbake, barbent og i rustrød kjole med hvite prikker. Den satt meget pent på, føyet seg etter hele henne og jeg kunne ikke skimte BH-stropper. Solbrun og vemodig sommersøt. – Trengte noe lett og ledig, opplyste hun og smilte. Vi spiste pizza og solen gikk sin gang, eller rettere: Kloden roterte og solen forsvant i vest. Vi bablet og bablet, eller mer presist: Hun sto for det meste av snakkingen, og jeg fylte inn når hun syntes det passet. Vi måtte jo bli litt kjent. Litt utpå kvelden sa hun: – Hvor mange soverom har du her? – Ehh, flere… – Hvilket ligger du på? Jeg pekte rett opp i taket og hun sa: – Er det ikke dumt å skitne til mer enn ett sengetøysett… – Ehh… – Det er jo ikke så bærekraftig å vaske mer enn nødvendig. En vaskemaskin bruker jo både strøm og vann, og et helt sengesett fyller jo nesten opp en hel vasketrommel. – Sant. – Tenke globalt, handle lokalt … enig? – Du er en klok dame. – I know, sa hun og viste frem alle jekslene sine. Min dannelse og sjenanse forbyr meg detaljert redegjørelse for handlinger utført påfølgende natt. Men jeg husker at hun lå på hvitt laken uten noe mer på seg enn seg selv, i et rom opplyst av en wattveik nattbordlampe. Jeg husker også hva jeg tenkte: Verden er en jammerdal, men ikke i natt. Etterpå var alt stille, og jeg kunne såvidt høre radioen nedenunder: They say move for me, move for me, move for me, ay, ay, ay … and when you’re done I’ll make you do it all again…
Dere er melaninrike, hjelpeløse, stakkarslige, kanskje også litt dumme og dere trenger beskyttelse mot den overaltherskende rasismen og systematiske undertrykkelsen som hjemsøker dere overalt i vårt land … i alle byer, tettsteder, grissgrendte strøk, på de høyeste fjell og i de dypeste daler og langt faenivold innerst i alle fjorder. Derfor må vi bruke vold, kaste egg og tomater og andre matvarer, skrike så høyt vi kan i gatene, slå på kasseroller og gjerne med vernestøvler sparke tennene ut av mennesker som ligger hjelpeløse og halvt bevisstløse på asfalten. Således hjelper vi dere, slik at dere blir glade, overmåte lykkelige og kan leve lenge i landet.
Tidvis undres jeg på hvorfor ikke innvandrere og barn av innvandrere i Norge ikke bare sier: Nå holder det, for faen. Den hjelpen deres er ikke hjelp … den bidrar ytterligere til flere og dypere motsetninger og rekruttering av rasister som aldri før ha brydd seg døyten om hva slags hudfarge folk går omkring med. Men den hvite venstresiden i Norge, og i Vesten forøvrig, er full av seg selv og livsfjerne forestillinger om alt og alle andre … den vil aldri oppgi sitt retthaveri; for når hensikten er god og uangripelig, er alle midler hellige. Venstresiden liker å skille mellom god og dårlig vold. Selv utøver den bare den gode varianten, den volden som er nødvendig for at alt til slutt skal bli godt og bra. Stalin sa at døden løser alle problemer, og da siktet han ikke til dårlig inntjening i Moskvas begravelsebyråer på 30-tallet. Nakkeskudd og massegraver er kommunistenes metode, akkurat som det var nazistenes i perioden 1933-45. Formann Mao drepte flere mennesker enn det er mulig å tallfeste, Pol Pot vasset i blod og avhuggede kroppsdeler tilhørende 2 millioner landsmenn han kverket i løpet av fire år på 70-tallet. Che Guevara henrettet egenhendig meningsmotstandere på Cuba, det sies at han nøt det, men det vil ingen snakke om – han var jo sååå kjekk å se til. Antifa og Black lives matter … trøste og bære. Man skal passe seg for gode hjelpere, og veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. God helg, forresten.
Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller ved en partitilstelning i går kveld: – Hørt om de seks mennene som tok med seg en 14 år gammel gutt inn i Kalnesskogen utenfor Sarpsborg og mishandlet ham så kraftig at han måtte på sykehus? – Hæææ??? Sikkert en fæl motorsykkelgjeng, kanskje Hells Angels, eller Bandidos. Mannen min var medlem i en sånn klubb, de drev med litt av hvert og jeg fikk meg en lusing hver gang han var full, og det var nesten hver dag, på en måte. – Det var en mann i 20-årene, fire menn mellom 18 og 20 år og en 16-åring som gikk løs på den unge gutten. De er av utenlandsk opprinnelse. – Åååjaaaa … en dansk MC-gjeng, da. Ja, de er fæle og litt av noen feiginger, tenker jeg. Tenk å gå løs på en 14 år gammel gutt. Seks mot én. Helt forferdelig. – Ehhh … de er trolig fra ikkevestlige land. Muslimer. – Regner med det, men det står ikke noe i avisene om hva den 14 år gamle gutten gjorde, men han har sikkert krenket disse mennene fryktelig mye på en måte … kanskje tegnet en tegning av Muhammed med klumpfot, pukkelrygg og ereksjon … eller noe sånt. – Sannsynligvis. Det er på tide at nordmenn begynner å respektere andres religioner og livssyn. Det er sååå typisk norsk å være selvgod, føler jeg. – Det føler jeg også. Man må jo sette dette i kontekst på en måte. Alle vet at muslimer har massevis av ære som ikke må røres. Muslimer må ha mye respekt, hver dag … ellers kan de bli syke og dø, det har jeg lest et sted … eller at de i ren fortvilelse lager bomber som smeller fryktelig og sender folk langt opp i lufta. Dette vet jo nordmenn, men allikevel… – Helt enig. Det er snakk om litt klabb og babb mellom ulike kulturer, men muslimer har sin kultur, og vi har vår, men det betyr ikke at den ene kulturen er bedre enn den andre på en måte … og hva hadde norske gatekjøkkener vært uten kebab, tenker jeg. – Det tenker jeg også … jeg blir så provosert av alle som snakker nedsettende om muslimer og islam. Alle burde vite at islam er fredens religion, det har til og med Barack Obama sagt. Han burde vite hva han snakker om, han var jo amerikansk president i mange år. – Politiet ser visst alvorlig på denne saken, men timeplanen på politihøyskolen inneholder ikke mye religionshistorie, idéhistorie, religionsvitenskap, islamstudier sosialantropologi, internasjonale studier og sosiologi … politistudentene lærer vel bare å sette håndjern på folk, tenker jeg. – Hadde politifolk vært bedre utdannet, ville denne saken vært henlagt. Disse seks har jo på en måte bare gjort det de lærte lærte av foreldrene sine i hjemlandene. – Helt enig, men de kan jo kanskje gjennomgå et innføringskurs i norsk kultur, slik at de lærer at det er litt dumt å slå folk så mye at de må på sykehus, tenker jeg. – Ja, og alle muslimer vil jo integreres, men de får liksom ikke lov, fordi myndighetene ikke gjør det som skal til, tenker jeg … og dessuten er jo nesten 94 prosent av etnisk norske nordmenn rasister, det hørte jeg på en fest i helgen, ute på Nesodden. Jeg tror det var tanta til venninna til lillesøster’n til Sindre Bangstad som sa det … eller broren. – Det holder sikkert med et kveldskurs. Jeg har hørt at mange muslimer ikke er så glade i ting som foregår på formiddagen. Sånt er jo også kulturbetinget, tror jeg … men hvem har sagt at formiddager er så mye bedre enn kvelder? – Sant. Et kveldskurs vil gjøre en forskjell. Da lærer de å bruke litt mindre vold og voldta færre kvinner, tenker jeg. – Det tenker jeg også. Tre kvelder i uka i to uker bør holde. På den måten bygger vi det fine og bærekraftige multikulturelle samfunnet, for det er jo det som er det beste, tenker jeg. – Det tenker jeg også.
