Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Gitte, min eneste venninne i hele verden ringte i går kveld. Når hun ringer, løfter jeg telefonen. Det fine med Gitte er at jeg ikke trenger si så mye:
– Hei, Gitte.. hyggelig å…
– … hva synes du om regjeringens varslede handlingsplan mot muslimhat?

– … kanskje regjeringen først burde gjøre et utredningsarbeid med sikte på å finne ut hvorfor mange ikke liker islam og muslimer så godt.
– Tja, det kan jo..
– … her om dagen var venninnene mine og jeg ute og drakk og hygget oss, slik vi av og til gjør… ja, du kjenner jo oss.
– Absolutt…
– Kan du skjønne hvorfor det er umulig å gå gjennom sentrum i denne byen uten å bli plaget av sånne brune muslimer som såvidt har fått hår på pikken…
– Så så, Gitte…
– … vi hadde såvidt kommet ut av drosjen og gått noen skritt på høye hæler bortover torget… så dukker de opp helt plutselig, som om de venter oss. Lik en  en flokk hyener
– Jaja, men torget er jo..
– … trygt? Særlig, politiet i denne byen tør ikke ta hardt i disse gutta, vet du. Jeg har hørt at politiledelsen her i distriktet, i samråd med sosiologer og kriminologer ved Politihøyskolen, har utarbeidet retningslinjer som i hovedsak går ut på å se en helt annen vei når brune ungdommer gjør noe gæærnt.
– Hæææ???.
– Du følger ikke med, men det som provoserer meg mest, er språkbruken. Du vet jeg er gla’ i morsmålet vårt, og jeg blir oppgitt når noen baserer sin muntlighet på kun ett ord..
– Som er??
– Hore!!
– Uffda…
– Disse gutta på torget bør ta seg sammen… hadde de enda prøvd å finne synonymer, eller ord med omtrent samme betydning. Det ville bragt litt variasjon til babbelet deres..
– Ja jo..
– Man har jo tøs, tøyte, kokotte, skjøge, reim, flyfille, gledespike, flokse, taske, holddame… og hvis de ikke greier uttale de ordene kan de jo i det minste alternere med den tåpelige kebabvarianten kæbe…
– Du medbragte pepperspray, som vanlig?
– Gått tom, men pappa visste råd. Han helte litt eddik i en zaloflaske og ba meg etterfylle med min egen urin… og litt menstruasjonsblod – for å sette litt farge på miksen.

Siv Jensen klaget på at regjeringen var så grå og kjedelig. Vel, nå kan det bli en annen dans. Hvis det er hold i ryktene om at statsminister Solberg ikke motsetter seg Abid Rajas deltagelse i regjeringen og Venstres ledelse gir grønt lys, er Raja statsråd.
Da kan vi vente oss en hel haug med rare utspill og han kommer til å stille opp på alt, så lenge det finnes et TV-kamera i nærheten; det er jo alminnelig kjent at Raja er mye mer interessert i garnityren rundt politikk enn politikk… og hvis Trine Skei Grande er omtrent like betatt av Raja som før, kan regjeringens fargetone bli alt annet en grå, og alle menn som er invitert til kostymeball, vil få daglige tips om hvordan kle seg som en sirkusdirektør.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Min venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg hadde drukket alt brennevinet jeg hadde i huset, var jeg i så godt lune at jeg gadd løfte telefonen. Undertiden går Ralf rett på sak:
– Hvor syk er den gutten, egentlig?

– De omtaler denne gutten som “antatt alvorlig syk”. Det betyr jo at man ikke vet om han er syk.
– Var det ikke noe med cystisk fibrose?
– Noen sier det, andre sier noe annet og UD og regjeringen vil ikke si noe noe som helst. Guttens tilstand er en statshemmelighet.
– Ja ja…
– Alle bønder som har kjørt høyvogn, vet at liten tue kan veltes stort lass, men nå er det blitt slik at liten gutt kan splitte en hel regjering og forårsake masse baluba. Dessuten er det ikke gratis å rigge opp en tilbakeføringsoperasjon fra Syria. Noen mener at guttens tilstand har alminnelig interesse og bør offentliggjøres.
– Joda, men gutten er uskyldig. Moren derimot, er koko. Først gifter hun seg med en gæærn terrorist og blir gravid, og når han går på snørra i ørkenen og dævver, slår hun seg sammen med en annen gæærn terrorist og får barn med ham, også…og ingen vet hvor han er.  Gudbedre… noe særlig dummere enn den dama er det nesten ikke mulig å bli.
– Det var nesten ordrett det jeg sa på lærerværelset i går.
– Hæææ???
– Alle var tilstede, rektor inkludert. Det ble lurveleven. Det er jo bare damer på skolen, inkludert han som underviser i KRLE- faget.
– Du slette tid.
– Hun som er undervisningsinspektør og har gått helt om for østrogen og går på afrikansk dansekurs og er medlem av Palestinakomiteen… hun klikket helt og beskyldte meg for hyperrasisme og altoverskyggende islamofobi.
– Du og du..
– Jeg hadde jo bare påpekt usikkerhet knyttet til guttens helsetilstand og at moren er en ansvarsløs terrortøs.
– Hehehehe… at du ikke lærer, hvor lenge har du vært lærer nå?
– Innpå 30 år… og jeg har litt erfaring med foreldre som sier at ungene er syke fordi de har lyst til å strekke helgen litt i begge ender..
– Jeg må le… er det greit?
– For all del.

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt meget intensivt på det etter at han overhørte en samtale mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld. De to snakket lavt, men min kompis har lange ører og fikk med seg siste del av samtalen:
– … så tørr at jeg kunne brukt den som trekkpapir.

– Ja, men det trenger jeg ikke, det var jo på barneskolen, det… da vi skrev skjønnskrift med fyllepenn.
– Ja, det er sant… hva bruker du den til, da?
– Jeg smuglet med en leppestift inn i Saudi-Arabia sist jeg var der. Muslimer er jo strenge på sånne damesaker, de liker jo ikke at damer pynter seg for mye på en måte.
– Du puttet den ikke opp i..
-… jeg tenkte at der er det ingen som ser på en måte.
– Ehh.. nei..
– Men jeg fikk den ikke ut igjen.
– Så tørt?
– Ja, og jeg hadde ikke noe krem med, slik at jeg kunne smøre opp på en måte. Jeg hadde rett og slett glemt toalettvesken på Oslo lufthavn.
– Men du kunne vel brukt smør, eller no’?
– Har du sett det smøret de bruker i Saudi, ikke akkurat Bremykt.
– Hva med bilverksteder, der har de jo ulike saker og ting… motorolje, girolje, hydraulikkolje, universalfett og sånn…
– Turte ikke, du vet hvordan arabiske menn er, sjarmerende, men du vet… de tar nei for et rungende ja og slimhinnene kunne tatt fyr og leppestiften blitt dyttet langt opp i livmoren…
– Uffda…
– Men så la jeg merke til at når jeg satt på en bestemt måte på en bestemt stol i hotellets restaurant, ble det veldig behagelig på en måte…
– Åååå???
– Ja, veldig behagelig..
– Du mener at…
– … ja, og da tok det ikke langt tid før den ramlet ut av seg selv.
– Så bra.
– Veldig bra, så jeg puttet den inn igjen og gikk for å spise litt mer…

Denne historien er såpass god at den må fortelles. Jeg har fått tillatelse, forutsatt full anonymitet:
En cirka 18 år gammel gutt i byen der jeg bor – la oss kalle ham G – fikk en idé, etter å ha lest Vibeke Knoop Rachlines Terror i Europas hjerte.
Boken omhandler islamsk terror, med hovedvekt på 13. november 2015, da terrorister med selvmordsvester og automatvåpen angrep flere offentlige steder i Paris, deriblant Bataclan, der det amerikanske bandet Eagles of Death Metal spilte for stinn brakke.
G likte boken godt, syntes han ble klokere og han er glad for at ikke bor i Frankrike, der folk lever med terrorfrykt hele tiden.
Men hva med Norge, tenkte G… er vi nordmenn også redde islamsk terror? Det må jeg finne ut av, tenkte han og henvendte seg til moren sin, som ikke synes no’ om planen:
– Du er gal.
– Hjelper du meg, eller må jeg sy en qamis selv?
Moren tenkte en stund, snakket med mannen sin, guttens far – som lo og sa at han hadde hørt om verre påfunn, men at det var ganske lenge siden.
Et par gamle, hvite lakener ble fort til en qamis, afghansk kjortel som hardbarka muslimske menn bruker.
– Kajal???
– Jepp, mamma. Rachline skriver i boken sin at de røffeste jihadistene bruker kajal rundt øynene, og at selveste Muhammed også brukte det. Han trodde det skjerpet synet, sikkert bra når han skulle sikte inn sverdet ved halshogginger av jøder og andre som trodde på annet enn Allah.
– Trøste og bære… jaja, jeg har kanskje en gammel kajalstift liggende et sted.
Det hadde mammaen, og en lørdag var G klar:
Hvit qamis, ansiktet brunet av et lett strøk skokrem, kajal rundt gluggene, på hodet en kufi… sydd av en gammel kniplingsduk og: En gammel og slitt, men stor sportsbag fylt opp med gamle aviser.

Han begynte å gå. Den første han traff på, var en eldre dame med en liten fillebikkje i bånd. Damen hoppet ikke ut i grøfta, men økte gangtakten litt og stirret, både på G og bagen. Bikkja var uanfektet og ville sette seg ned og tømme seg for enten det ene, eller andre, men damen trakk i båndet. Hun gjorde det.
G gikk videre på gangveien og kunne ikke annet en flire da to tenåringsjenter 50 meter fremme plutselig endret kurs og gikk over en parkeringsplass med retning en matbutikk mens de kikket seg over skuldrene.
Det er flere broer over elven der G bor. Han gikk over en av dem. Flere biler saktnet farten. Hoder dreiet på halser. Halvveis over så han en mann stoppe ved brohodet, stå stille en stund før han vendte om gikk tilbake der han kom fra.
Han satte kurs for et handlesenter. Lørdag er handlesenterdag. Mye folk, men han syntes påfallende få av dem oppholdt seg i nærheten av ham.
Ingen politibil skrenset inn foran ham, og G tenkte at nordmenn er ikke så skvetne at de ringer 112. Han entret handlesenteret og så seg ut en bokhandel med seks mennesker som gikk omkring og kikket på bøker. Han tasset inn og stilte seg opp foran et bord med stabler av bløtpermkrim. Han satte fra seg bagen, bladde litt i en dårlig krim av Hans Olav Lahlum og la merke til at tre av kundene forlot butikken. De resterende lot som om de var opptatt av bøker, men de var mest opptatt av Gs sportsbag.
G lot den stå og flyttet seg til en hylle med kokebøker. En av de resterende tre i butikken hastet ut. De to gjenværende kundene hadde mistet all interesse for litteratur og stirret på G.
I en hektisk bevegelse satte G tilbake ei kokebok og gikk med hurtige skritt ut av butikken. Det gjorde jamen de andre også, gitt. Butikkekspeditøren attpå.
Butikken var helt tom, bortsett fra bøker og andre bokhandelvarer – og en gammel, slitt bag fylt med gamle aviser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Leste i den anarkofabelfantastnazirasistfacistoide publikasjonen Resett her om dagen at en 17-åring med opprinnelse i Øst-Afrika var i retten denne uken, tiltalt for trusler rettet mot jevnaldrende, etnisk norske gutter… via Snapchat og andre sosiale medier.
En av de norske gutta fikk valget: Penger, eller juling. Gutten betalte mellom 6.000 og 8.000 kroner, ifølge Resett… og han vurderte trolig dette beløpet i forhold til utgifter og ulemper knyttet til behandling av skader forårsaket av grov vold og transport til og fra sykehus, varige mén og sånne saker.. men prisen var stiv, den var det, men han betalte.

17-åringen med østafrikansk genmasse hadde nok fulgt godt med på skolen og lært seg et og annet om tilbud/etterspørsel og prisfølsomhet; han hadde rimeligere tilbud i sin forretningsportefølje:
En gutt betalte 450 kroner og unngikk slag og spark påtenkt hoderegionen. Det må sies å være ganske rimelig, dyrere enn tran, men god investering i egen helse, vil mange si. En annen gutt betalte 1.500 kroner for å slippe bank, en tredje punget ut 1.540,-.
Tilsammen tjente den 17 år gamle gutten mellom 9.490 og 11.490 kroner. Ikke verst, det… og man kan ikke annet enn beundre hans driftighet. En gründer, som bør ha en fremtid i forsikringsbransjen.
Dette minner meg om meg selv, tidlig på 80-tallet. Jeg var på et diskotek i Kongsberg og fikk øye på en pen jente jeg ved en innskytelse ønsket å bli kjent med. Det ble jeg ikke.
Jeg hadde såvidt presentert meg for den pene piken da jeg uten varsel fikk et knallhardt knyttneveslag midt i trynet. Jeg gikk rett ned, bakhodet dunket i gulvfliser. Et ukledelig kutt mellom nese og overleppe. Blodet rant. Jeg måtte på Kongsberg sykehus og sy noen sting.
Tenk om den kødden som slo – som kanskje var kjæresten til angjeldende pike – hadde gitt meg dette tilbudet: Glem den dama og kjøp en halvliter til meg, eller jeg banker deg slik at du må på sykehuset og sy mange sting.
Jeg hadde kjøpt halvliter’n, glemt den dama og prøvd meg på en annen…

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Hørt om den æresvoldssaken som går for retten i Oslo?

– Ikke så hyggelig, tenker jeg. En ung mann på Holmlia lot seg rive med litt i 2017 og ødela livet sitt på en måte. Nå er han 20 år gammel og må nok i fengsel.
– Åååå…
– Han ville bare forsvare søster’n sin på en måte, tenker jeg.
– Hun ble utsatt for grovt voldtektsforsøk, og broren hennes reddet henne i siste liten?
– Njææ.. det var visst noe med at en 16 år gammel gutt var interessert i søster’n hans på en måte og… ja, så broren hennes tok litt hardt i denne  gutten, som døde.
– … ikke si mer.. en 16 år gammel gutt som oppfører seg som en kåt, gammel gris og tenker bare på én ting. Fy fela.
– De var visst forelska.
– Det var mannen min og jeg også en gang på en måte… før han ble begynte å slå meg gul og blå. Sa du ære?
– Ja, jeg sa det. Broren til jenta ville passe på søster’n sin, og det tenker jeg er så fint gjort og helt i tråd med den kulturen han er vokst opp i. En viktig del av den kulturen er nemlig dugnad, tenker jeg.
– Åå?
– Ja, alle mannlige medlemmer i familien går sammen om å passe på døtres og morens kjønnsorganer, døgnkontinuerlig på skift. Litt av en jobb, men er det ikke flott? Jeg tenker at vi har mye å lære av muslimene.
– Det tenker jeg, også. De er skikkelig gla’ i kvinnene sine og viser dem skikkelig respekt. I det hele tatt kan vi nordmenn lære innmari mye av muslimer, tenker jeg.
– Det tenker jeg, også.. tenk på hun dama som har sittet i den leiren nede i… ehh.. Jordan, eller var det Irak… hvertfall i Midt-Østen.
– Hun som var med i SI?
– Ja, hun tenker bare på å passe på ungene sine. Regjeringen besluttet å hente hjem ungene hennes til Norge, et av barna er skikkelig sykt, men hun ville ikke forlate ungene sine.
– Åja… hun som nektet å la ungene dra til Norge uten henne?
– Nettopp, hun ville ikke at barna skulle være alene og foreldreløse. Det er ekte og betingelsesløs morskjærlighet, tenker jeg.
– Det tenker jeg, også…

Hørte på radio i går, og jeg ble ganske paff: En homofil mann, som insisterer på å være muslim. Han heter Thee Yezen Al-Obaide. Kombinasjonen homofili og islam er ganske røff; rettroende muslimer er jo ikke så veldig tolerante og vil helst skjære hodet av homser og lesber, eller kaste så mange steiner på dem at de dør.
Al-Obaide er en modig mann. Han fikk Zola-prisen for 2020.

Begrunnelsen:
Han tildeles prisen for sin modige kamp og sitt langsiktige arbeid for å fremme et inkluderende og trygt miljø for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre ikke kjønnsnormative med muslimsk bakgrunn i Norge.
Takk, Gud… for at homoaktivist Al-Obaide bor i Norge og ikke i Irak, der kan kom fra. Der er det nemlig dødsstraff for homofile, og i Bagdad finnes flere høye bygninger. Jeg har stundom lurt på hvorfor muslimer liker å kaste homofile ut fra høye bygninger. Jeg har utarbeidet en teori, som bygger på tesen om den siste barmhjertighet:
Jeg tror muslimer resonnerer som så at homofile i fritt fall fra en høy bygning er veldig endringsvillige og øyner en gyllen anledning til å tenke seg om, angre og reorientere seg seksuelt.
La oss si at at bygningen er 100 meter høy. Da vil man treffe fortauet med en fart av drøyt 80 km i timen. Nedturen tar snaut 4,5 sekunder og det er sikkert tilstrekkelig for en kjapp bønn til allmektige Allah om å bli heterofil i en fart.
Hvis Allah er våken, grei og i godt humør, gjør han kanskje den ulykksalige homofile mannen til hetero før han treffer bakken og blir til en blodpøl.
Således slipper den stakkars mannen å havne i det muslimske helvete, som etter sigende ikke er så hyggelig. I stedet farer han rett til himmels, der venter 72 villige jomfruer – som sikkert synes det er artig og litt spennende med en voksen kar som aldri har hatt sex med en kvinne…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sidsel Wold er ikke en stygg dame, men noen ganger, når hun er på TV og rapporterer fra Midt-Østen et sted og venter på nye spørsmål fra NRK i Oslo, ligner hun litt på en heks… og da må jeg le lett.

Så svarer hun på spørsmål og sier at Trump er dum… nei, hun sier ikke det, men det er det hun mener, og jeg må le litt til og kan ikke la være tenke på at hun ligner Madam Mim – listig, snedig og utspekulert – og således anbringer seere i lattermild distraksjon slik at man ikke får med seg det hun sier, men det er ikke så farlig … alle vet hva Sidsel Wold til enhver tid mener om forholdene i Midt-Østen, heri inkludert Israel.
Wold er stasjonert i Istanbul og holder seg mest der, men av og til reiser hun litt omkring – på sopelime, formodentlig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For noen dager siden påpekte jeg det litt uheldige ved at Iran kan komme til å forvalte atombomber en gang i nokså nær fremtid. Iranerne er jo litt alternative hva lynne og mentalitet angår, og det er lett å tenke seg at de kan bruke disse bombene litt uvørent, kanskje feilprogrammere en navigeringsenhet, slik at et rakettdrevet atomstridshode dundrer avgårde og i stedet for Tel Aviv treffer en barnehage i Aten, eller et nonnekloster på Sicilia….

… og nå er det på det nærmeste dokumentert at iranere heller ikke bør ha for mye våpen av det konvensjonelle slaget, ihvertfall ikke kanoner og raketter og antiluftskyts, som jo ikke er leketøy og bør brukes med vett og forstand – ellers kan 176 personer bli drept på et blunk…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris