Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt meget intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning forleden kveld: – Jeg tenker at han Mohamed Abdi er så flink og klok, jeg. – Hvem er det?
– Samfunsdebattant og skribent. Han er muslim og skriver at nesten alle nordmenn er rasister og regjeringa, også… fordi den kvier seg for å hente IS-krigere til Norge. – Åååå… – Også sier han at det nesten ikke finnes antisemittisme blant muslimer. – Ååå… men det… jajo, det… – Jeg tenker at det er høyrepopulistene som setter ut rykter om at muslimer er spesielt antisemittiske. Gammelt triks for å skape splid, på en måte. – Men det… jeg har hørt at arabiske skolebarn blir lært opp til jødehat fra første stund, og at jøder ikke er verdt mer enn hundbæsj og bør drepes på en måte. – Jeg tenker at det er propaganda skapt av høyrepopulistene. Alle vet at muslimer er skikkelig fredelige, og at islam er fredens religion. Jeg tenker også at når man er medlem av en slik fredelig religion, driver man ikke med hat, på en måte. – Nei, det er jo sant. – Det burde han dærre sosioetellerannet skjønt, også. – Hvem da? – Kjetil Roll Næss, han skriver mye rart og er rasist. – Åååå – Ja, han skriver at muslimene driver med jødehat hele tiden, men det er jo bare tull. Selv han Erling Krohn, som selv er jøde og jobber i Antirasistisk Sentral, tilbakeviser det. Jeg tenker at når en jøde sier at muslimer ikke hater jøder .. ja, så er det sant. – Det er sant. – Nettopp. Jeg tenker at Norge blir mer og mer muslimfiendtlig og rasistisk på en måte. – Det tenker jeg også. – En venninne av en venninne av meg, forøvrig en rasende dyktig astrolog, har sagt at rasisme i Norge bare vil øke og øke og øke.. og at det vil smitte over på kjæledyrene våre, slik at de også blir rasister. – Det er sant. Her om dagen på vei ut av butikken passerte jeg en hund som var bundet fast utenfor. Tre brune tenåringsgutter var på vei inn i butikken, og jeg så at hunden skulte på dem på en måte. Den skulte ikke på meg, bare på de tre guttene… – Uffda… – Det var en en border collie, og det er jo verdens smarteste hunderase. Jeg tenker at det er sikkert ikke vanskelig for en slik hund å lære seg rasisme, kanskje også litt nazisme… – Verste jeg har hørt.. – Hun venninnen min sier at rasisme er så lett å lære seg at til og med katter er blitt rasister… borti England, tror jeg hun sa. Rasekatter er visst veldig lærenemme på en måte. – Herre min hatt.. jeg har jo katt, vet du. – Ja, og du bør være litt obs framover, føler jeg. – Jeg tenker at jeg kanskje bør holde den inne heretter. – Det tenker jeg, også..
Nei, nå er det jaggu lenge siden jeg har skrevet om islam og muslimer. Synd å si at jeg ikke føler abstinenser. Jeg innrømmer det, jeg liker å tulle litt med islam… liker det like godt som å drikke øl, kjøre fort på motorsykkel og onanere i solnedgang Ayatollah Ruhollah Khomeini, tidligere leder i Iran, hvis sønn så ham smile bare én gang, sa en gang: Det finnes ikke humor i islam.
Jeg skjønner hvorfor ayatollahen sa det han sa, men jeg tror han dypest sett tok feil. Islam er drita gøy, det er nettopp denne religionens totale fravær av lettsinn, humor, befriende latter og ironi som gjør den så morsom. Islam er simpelthen en utømmelig kilde til spas og gøy. Sareptas krukke. Noe av det morsomste muslimer driver med, er knyttet til begrepene respekt og ære, som er hardt sammenbundet og derved uadskillelige. Bærekraftige beholdninger av ære og respekt er grunnleggende viktig for muslimer og ikke til å kimse ad. For lettere å forstå denne sammenhengen, kan man stille opp en matematisk ligning der x er ære og y er respekt y=2x+1 Tallet 1 er med bare på gøy, det er forholdet mellom x og y som er interessant… og y derivert er 2 og angir stigningskoeffisienten, som antyder at respekten dobles for hver heltallsøkning av ære. Grafisk fremstilt i aksekors:
All vet et muslimske menn er svært opptatt av det kvinner besitter øverst mellom lårene, og begrepet ære er henimot synonymt med det kvinnelige kjønnsorgan. Spesifisert: Konas, eller døtres. En muslimsk pike som er jomfru, bruker hijab og dagen lang oppfører seg sømmelig i og utenfor sin familie, gir kanskje æreverdi lik 2. Det gir respekt lik 5. Hvis hun aldri onanerer, leser i Koranen hver dag og aldri tenker på gutter… ja, så er kanskje æren 4, som gir en meget god respektverdi: 9. Hvis hun attpåtil er ikledd chador og niqab døgnet rundt, har hun kanskje æreverdi 8 som gir respekt lik 17. Men noen ganger er virkeligheten ugrei: Nabojenta, som også er muslim, har kanskje fått smaken på vestlig livsstil, liker å sminke seg litt og gå omkring med utslått hår. Vel, da er æren kanskje bare lik 1, respekten ikke mer enn 3. Da er det fare på ferde. Pappa blir grinete og truer kanskje med noen kilevinker og seks måneders husarrest hvis æren faller til 0, eller under. Men så kan det hende at denne uskikkelige piken er litt av ei gla’tøtte som gir faen i Allah, faren og Koranen.. og en kveld smyger hun avsted og drikker seg halvfull med noen venninner. Hvis hun blir oppdaget, er helvete løs og æren synker til -1, som gir negativ respekt pålydende -1. Det vanker kanskje bank og blåveis som utløser gråt og tenners gnidsel. Men denne jenta er kanskje både stivsinnet og sta, og en kveld lusker hun seg avsted og har tøylesløs sex med en av gutta klassen og drikker seg så sanseløst full at hun må pumpes på Aker sykehus.. Når dette blir kjent for muslimpappaen, synker æren til – 8, som gir respekt lik -15. Han skjønner at hvis respekten skal gjøres positiv, la oss si minimum 5, må han gjøre en æreshandling som i tallverdi monner skikkelig. Han må dra på litt, gjøre et skippertak… som kan bety at han må kverke datteren sin. Så gjør han det, får kanskje med seg sønnen sin. Når de andre muslimske familiene får vite om dødsfallet og årsaken, stiger respekten og æren gjør et hopp til en fin og lubben plussverdi, kanskje så mye som 13. Underlig at noen kan bli så hysterisk opptatt av noe man kanskje aldri har sett, og hvor mye utgjør et kvinnelig kjønnsorgan i det store og hele, hvor mye veier det? Hvis vi holder livmor og eggledere utenfor regnestykket, er selve skjeden, indre/ytre lepper og venusberget igjen.. tja, la os si 150 gram, eller 190 gram hvis det er tale om bollemus. Ganske underlig at noen setter av mesteparten av døgnet på å være opptatt av noe som veier under en femtedel av et kilogram hvetemel og er villig til å gå i fengsel for det… men komisk… ja, det er det.
Da jeg gikk i 1. klasse på gymnaset, var jeg litt av en lømmel. Ignorant og dum. I norsk hadde vi en gammel mann med hvitt hår på avveie og tuster i ørene. Lektor Karsten Dynge.
Jeg husker ham som en mild mann som snakket sakte, smilte langsomt og ikke mer enn han ville. Gammel dress, litt for stor. Alltid hvit skjorte. Slips. Dynge likte svensk diktning. Han likte Pär Lagerkvist og Gustav Fröding. Han likte også Nils Ferlin. En dag sa han at han skulle lese et dikt. Han ba oss lytte:
Du har tappat ditt ord och din papperslapp, du barfotabarn i livet. Så sitter du åter på handlarns trapp och gråter så övergivet.
Vad var det för ord – var det långt eller kort, var det väl eller illa skrivet? Tänk efter nu – förrn vi föser dej bort, du barfotabarn i livet.
Jeg lyttet ikke, ga faen… mer opptatt av puppene til jentene i klassen og tekstene på Rollings Stones’ siste album, Love you live. Dessuten satt jeg på vindusrekka og hadde utsyn til oktober. Men noen av ordene festet seg, “papperslapp” og “trapp”, “väl eller illa”… og Dynges perfekt fraserte svensk og innlevelse, men før dagen var omme hadde jeg glemt alt sammen. Først mange år senere kom jeg i tanker om Dynge og hans diktopplesning. Jeg fant frem diktet igjen, skammet meg og lengtet tilbake til 1. klasse på gymnaset. (Sniff, pass a tissue)
PS: Lektor Dynge var blant de mange lærerne som under krigen ikke ville la seg nazifisere. Han ble arrestert av tyskerne i mars 1942.
Må nesten le litt… ja, jeg må det. En 50 år gammel mann er i Bergen tingrett idømt 90 dagers ubetinget fengsel for å ha “penetrert hunden sin.” Han gjorde det ikke bare én gang; politiet beslagla mannens mobiltelefon hvori bildebevis på seks – 6 – penetreringer. Det er ikke kjent for vanlige avislesere hva han brukte som penetreringsverktøy. Det kan ha vært et kosteskaft, eller børsteenden av en oppvaskkost… men det ligger nok i kortene at han gjorde anvendelse av sitt eget kjønnsorgan, og slik syssel har begrenset appell til allmuen, heri inkludert mennesker bosatt i Hokksund og nær omegn. Bevismaterialet vanskeliggjorde forsvarers mulighet til å hevde “hendelig engangsforeteelse forårsaket av sterkt nærhetsbehov”, eller “beklagelig glipp i beruset tilstand” eller “et uheldig innfall i en kaotisk og omskiftelig tid”. Men det kan tenkes at mannen i avhør har forklart at “bikkja bød seg frem”, kanskje med tanke på et saftig kjøttbein, og at forsvarer anførte denne løsaktighet som argument for frikjennelse, eller sekundært: Formildende omstendighet. Nåvel, man vet ikke hva slags bikkje det dreier seg om. Grunn til å tro at det ikke tale om en hyperaggressiv pitbull uten impulskontroll, eller en sånn fæl nazibikkje… hva heter det igjen.. rottweiler, eller dobermann… ja, no’ sånt… nei, trolig er det tale om en litt mer håndterbar bikkje, kanskje en liten puddel, eller en pomeranian… men når det ulykksalige først er skjedd, håper jeg det var en chihuahua. Ingen bikkjerase er mer irriterende. Kanskje mannen ville gi fillebikkja en lærepenge?
Nåvel, alt i alt er det grunn til å tro at Bergen tingrett ikke så svææært alvorlig på denne tildragelsen. Mannen er riktignok fradømt retten til å eie bikkje, men bare i to år… han gleder seg nok til 2021.
Leste en gla’nyhet i går. Greta Thunberg tar en en pause fra sin daglige dont. Deilig. Men kan det ligge mer bak denne pausen enn bare behov for en pust i bakken? Man kan ikke annet en spekulere litt. Kan det tenkes at hormonspeilet hennes er i signifikant endring… at blodet hennes er stuvende fullt av østrogen, puppene eser ut, livmoren slipper en halvliter, kjønnshårene vokser ellevilt og hun ser slik ut:
Kanskje hun i denne stund er i ferd med kjøpe masse sminke og raffe klær. Kanhende er hun daglig innom bloggen til Sophie Elise og plukker opp tips om botox, restylane og silikon. Er hun er blitt guttegærn og planlegger å ha tung og helt uforpiktende sex med to nabogutter på jenterommet sitt 2. juledag mens hennes alternative foreldre sitter nede i stuen og puffer tryllerøykringer og aner bare rev og ingen hare? Kanskje mister hun helt “intressen för klimatet” og begynner å røyke og drikke og kle seg som en gatetøs… bøtter nedpå sjampis og sniffer pulver på Stureplan hver fredag. Det ene har det med å ta det andre og før hun aner det, er hun gravid og helt i villrede om hvem faren er. For å gjøre det litt enkelt for seg selv, tar hun sikkert abort og leier en leilighet på nedre Manhattan og kaster seg ut i berg- og dalbaneartet skjørlevnet som etter tre år sender henne rett på rehab i Canada, der hun forelsker seg i en bartender fra Winnipeg, som har sååå lyst til å reise til Alaska og slå seg ned i villeste villmarka, bygge hytte og begynne å lete etter seg selv. Dette synes Grete høres ut som en veldig bærekraftig idé. Hun sier “tjolahei-tjolahopp” og blir med. Uendelig trist, egentlig… for det er en kjent sak at de fleste som drar til Alaska uten en plan, aldri dukker opp igjen.
En pubertal og kronisk grinete jente med tindrende klare totalitære trekk er av Time Magazine kåret til Årets person, Oslo kommune er langt på vei styrt av autoritære plantespisere og hovedstadens varaordfører blir fly forbanna av faktaopplysninger om innvandring og integrering. En kronprinsesse og en dømt pedo. En prinsesse velger seg en fyr så livsfjern at han at får Aune Sand til å fremstå nøktern som en haugiansk seniorbyråkrat i Mat- og landbruksdepartementet. Vegard Vinge får millioner av kroner fra staten hvert år slik at han kan kjøpe blåmaling, presse det inn i rævva for dernest drite det ut igjen på hvitt papir.
En kvinnelig stortingsrepresentant i bondebryllup drar med seg en 17 år gammel gutt og feier over ham i nærmeste kornåker, og en statsminister synes den sortens seksuell aktivitet er grei skuring og vil ha henne i jobben som kulturminister.
Politikere og myndighetspersoner hist og her hevder at islam er fredens, kjærlighetens og nådens religion, og skoleledelser Norge rundt vil avskaffe jula fordi de har noen muslimske elever som kan bli krenket av glitrende juletrær og småpludder om Josef, Maria og Jesus-barnet… og barnehagepedagoger arrangerer Pride-tog for to-treåringer og tilbakeviser forstillingen om at det finnes bare to kjønn… og Unge Venstre vil avskaffe skolegudstjenester, men legalisere hasj og weed. Jeg føler meg akterutseilt og gammel. Ensom. Jeg er i utakt med tiden og sekunders tikktakk. Ekstremisme er blitt normativt. Hva med meg, som aldri har stemt fløypartiene ved noe valg og alltid har vært skeptisk til ytterliggående tanker og ideer? Men jeg vet råd. Jeg er nemlig svært opptatt av å passe inn og bli akseptert, og jeg er endringsvillig. Etter flere sekunders intensiv kognitiv virksomhet, hadde jeg tre alternativer: Islam Nazisme Kommunisme Vet ikke hva som er verst av disse tre alternativene. Valgets martrende kval. Islam er selvsagt fristende, som muslim kan kan man si og gjøre nesten hva som helst, og ingen tør mukke. Man bli heiet frem og alle synes det er gjevt at muslimer babler usammenhengende om seg og sitt, og noen av dem havner på Stortinget. Islam er uangripelig. Et unntaksanliggende, som staten finansierer i stor stil. Men det finnes skjær i sjøen for en hvit nordmann som vil bli muslim. Det nærmer seg jul, og jeg vil spise svineribbe så fettet renner nedover haken. Jeg vil drikke akevitt på julaften og bli halvfull. Jeg er ikke så betatt av muslimers klesstil, og jeg gidder ikke regne ut himmelretningen til Mekka og be fem ganger om dagen til en tullegud. Nei, jeg gidder ikke bli muslim. For mye pes og lirumlarum. Dessuten liker jeg ikke så godt muslimens iver etter å drepe alle som ikke tror på Allah på den helt rette måten… og jeg har ikke lyst til å gifte meg med en 12 år gammel pike.
Nazist? Nja, nazister er ekstreme og således tidsriktige, men det hefter en del negative saker og ting ved nazismen, slikt som jødehat, gasskamre og massegraver. Jeg kunne selvsagt gått inn for en slags nazisme light, marsjert litt rundt omkring i nabolaget, men tatt sterk avstand fra antisemittisme og igangsettelse av kriger og sånn… og heller lagt vekt på nazistenes klesstil, for den var det ikke noe å si på. Hitler sørget for å kle sine soldater og offiserer med skreddersøm fra Hugo Boss. Jeg ble oppglødd og ringte 96 09 78 38, telefonnummeret til Hugo Boss’ herreavdeling på Steen & Strøm i Oslo. Jeg spurte om de hadde liggende på lager noen gamle kolleksjoner fra perioden 1939-45, helst svarte Gestapo-uniformer med raft tilbehør inkludert bandolær og lue påsydd dødningehode. Mannen i den andre enden av telefontråden ble helt stille en stund før han bare la på. Ergerlig. Jeg tolket ham dithen at alt var utsolgt. Jeg droppet tanken om å bli nazze.
Kommunist? Vel, Rødt har 6 prosents oppslutning på siste meningsmåling og er representert på Stortinget. Kommunisme er som bukser fra Levi’s, går aldri av moten… trass i at kommunismen har tatt livet av så mange millioner mennesker at ingen regnemaskin i hele verden kan kalkulere det samlede antall døde. Kommunisme er ekstremt som bare faen, men med godkjentstempel. Det er helt utrolig, men gennnialt. Kommunisme muliggjør rå ekstremisme med sosial aksept. Men det er ulemper. Kommunister kler seg omtrent like schtøggt som muslimer og hvem vil gå til frisøren og be om Mao-sveis? Ikke jeg. I tillegg er det jo slik fatt med kommunister at de vil forby alt som er gøy, og hvem har noengang påtruffet en morsom kommunist? Ikke jeg. Nei, jeg vil ikke bli kommunist.
Man blir nedfor. Hverken islam, nazisme eller kommunisme passer meg. Hva er det da igjen? Jeg grublet litt. Dyrevern? Kanskje det. Alle vet at mange dyrevernere er ekstreme. De sidestiller mus, mygg, måker og makreller med mennesket. Dyr har samme verdi som mennesker, sier dyrevernerne og mener at dyr har størst verdi. Det er ganske ekstremt.
Herav følger at dyrevernere er hardkokte veganere. De spiser kun plantekost… og når de skal kose seg, drikker de hjemmelaget mjødurtsaft uten tilsatt sukker. Jeg tror jeg har funnet løsningen. Jeg vil bli dyreverner og veggis. Det er jævlig ekstremt og samtidig meget høyt ansett, flesteparten i MDG spiser jo bare veggisfôr, koser med kattene sine og har kaniner i bur som lever til de dør av kreft. Jeg kødder, selvsagt vil jeg ikke bli dyrevernsaksjonist og veggis. Jeg skal bare late som, men jeg melder meg inn i en ytterliggående dyrevernsorganisasjon, slik at jeg kan dokumentere tilhørighet. Jeg kjøper inn litt veggismat, putter det i kjøkkenskapet og lar det stå urørt. Dette gir meg carte blanche, jeg forteller alle at jeg er helstøpt dyreverner og veganer og alle kommer til å heie på meg, og jeg får mange nye venner som synes jeg er en grepa kar, og hvis jeg dukker opp i Pride-toget i Oslo til sommeren… ja, da er nok lykken gjort. God helg, forresten.
Jeg var på pub i sted og kunne ikke la være å overhøre en samtale mellom to middelaldrende menn ved nabobordet: – Kona mi har fått bollemus. – Du hørte meg. – Jeg kan ha hørt feil. – Du gjorde ikke det. – Men faen, bollemus er ikke bare noe man får… sånn helt uten videre. – Vel, hun har bollemus. – Når oppdaget du det? – I går kveld. – Jøye meg, har hun fått bollemus i en fykomfei? – Njæ… – Det er ganske spesielt. – Hvorfor er du så interessert i kjønnsorganet til kona mi? – Nei, altså… det var… – .. noen… eh… en stund siden sist jeg så den. – Så hva? – Det vi snakker om. – Åååja… jajo, sånt skjer. – Hva da? – At man ikke.. ja, du skjønner.. – Nei. – Men hun har jo lagt seg ut. – Hva?? – Hun tar seg godt ut. (PAUSE – DE TO DRIKKER I TAUSHET OG SER HVER SIN VEI) – Med eller uten rosiner? – Hææ?? – Ingenting… – Jeg hørte deg. – Sorry, bare kødda. – Du kan drite i å komme til førstedagsfrokost. – Hææ?? – Du hørte meg.
Slottet vil ikke si noe særlig om kronprinsesse Mette-Marits møter med Jeffrey Epstein i tidsrommet 2011-2013, flere år etter at hele verden registrerte at han var dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige. Kronprinsessen vil heller ikke si noe. NRK-journalist Jon Gelius traff kronprinsen på gata i Arendal i forrige uke. Anledningen var et frivillighetsarrangement. Gelius spurte kronpen om hvordan det kunne ha seg at kronprinsessen traff overgrepsdømte Epstein så mange ganger, hvortil kronprinsen svarte omtrent slik:
Kronprins Haakon gir ikke inntrykk av at innavl i familien ikke i noen grad har påvirket hans intellektuelle utvikling, men Slottet har mange ansatte hvorav noen sysler med informasjonsarbeid, som kunne ha ryddet opp litt og sagt det som det var, eller slik det nesten var. Dagbladet har funnet ut at Kronprinsparets fond este ut i tiden etter 2011, det året kronprinsessen traff Epstein for første gang… og alle vet at Epstein brukte en bråte penger på å gjøre seg til venn med de rike og glamorøse – og ingen er mer glamorøs enn en prinsesse. En handel, rett og slett… Mette-Marit fikk pæng og Epstein fikk glæm? Vi vet at Mette-Marit treff Epstein én gang i Oslo, flere ganger i New York. For trolig å avkrefte seksuell forbindelse mellom de to, har Slottet strukket seg til å si at flere var tilstede ved disse møtene. Hvilke personer som er “flere”, er ikke kjent, men hvis det var prins Andrew og Epsteins partner in crime, Ghislaine Maxwell, kan man ikke helt utelukke at møtet utartet…
Regjeringspartiene Høyre, FrP og Venstre har varslet Stortinget om igangsettelse av utredning med sikte på forbud mot konverteringsterapi, eller homoterapi som noen kaller det. Kristelig Folkeparti reserverer seg. Jeg forstår KrFs innsigelser. Ikke godt å si hvor omseggripende denne homokonverteringsbransjen er i dag, men et forbud kan medføre at denne virksomheten går under jorda, som det heter… eller mer presist: Flytter ut i grissgrendte strøk, langt unna nærmeste lensmannskontor. Man kan lett tenke seg et hemmelig, landsomfattende nettverk av homojegere med svært godt utviklede homoradarer som tråler by og land, fjorder og daler på jakt etter klienter… unge, sårbare homofile menn, ikke helt fortrolige med egen seksualitet. Spesialutdannede konverteringsagenter forespeiler klientene et streit liv med kone, unger, Volvo stasjonsvogn, grilling i hagen, taco på fredager og et realt knull henimot midnatt – når ungene sover. Mange unge homofile vil nok være tiltrukket av et slikt trygt liv. Man kan videre tenke seg at flere dusin homofile menn blir fraktet i svære, lukkede lastebiler til homokonverteringsleire beliggende langt utenfor tettbygd strøk, kanskje til en nedlagt bondegård med traktor på låven. La oss si at en av klientene ser slik ut:
Det første de må gjøre ved ankomst, er å strippe av seg alle fjolleklærne, inkludert rosa boxere og for små T-skjorter med dyp V-utringing. Dernest utlevering av skikkelige mannfolkklær, heri inkludert rutete tømmerhoggerskjorter og vernestøvler. Det pedagogiske opplegget er basert på en miks av erfaringslæring (learning by doing) og eksponeringsterapi. Man kan tenke seg en vanlig dag slik: 05.30: Revelje 06.00: Frokost – tre speilegg og en neve bacon, tomatbønner og et kjøkkenglass bourbon. 06.30: Klasserom – grunnleggende mannsteori – hvordan oppføre seg som et skikkelig mannfolk. Avsluttes med utdrag fra Clint Eastwoods Sudden Impact. 07.00: Oppstilling. Sjekk av antrekk. Detektering av spor etter deodorant, hudkremer og nesespray. 07.15: Alle drikker to bokser bayerøl på styrten. 07.16: Praktisk opplæring i motorsagbruk. 07.17: Trefelling og kløyving. Stabling av ved. 12.00: Lunsj – trippel cheeseburger, masse pommes frites og to bokser pils. 12.30: Klasserom – praktisk mannstilnærming ved eksempelbruk … Trond-Viggo Torgersen versus Espen Lie, Erlend Elias versus Børge Ousland. Avsluttes med utvalgte snutter fra Terminator II. 13.00: Opplæring i traktorkjøring i både edru og beruset tilstand. 13.15: Norskopplæring i klasserom. Terping på røff språkbruk og tøffe banneord. 13.30: Samlingsstund på tunet. Alle gutta drekker øl, spikker fenalår og røyker sterke sigaretter. Blondinevitser og grovsnakk. 14.30: Arrangerte slåsskamper uten hansker. Utslagningsprinsipp. Vinneren får en halv flaske hjemmebrent og ekstra sigarettrasjon. 16.00: Middag – tilberedes etter slakting av gris. Flesk og duppe og poteter. Ikke grønnsaker. Øl og akevitt. 17.30: Middagshvil. 17.32: Klasserom med tavle – hvordan sjekke damer i en fei og feie over dem uten å bruke bakluka. 18.30: Motorsykkelkjøring uten førerkort på svingete landevei. 19.30: Hard eksponeringsterapi. Et snes innleide horer nesten uten klær sprader omkring og dytter godsakene sine opp i trynet på gutta. Ereksjon belønnes med ekstra sigaretter. 21.30: Kveldsmat. Pytt i panne, speilegg, kokte griselabber og whisky uten is. 22.00: Hard pengepoker. All-in. 23.00: Kosestund med øl, potetgull og film – Quentin Tarantinos Reservoir Dogs. 00.39: Øl, potetgull og evaluering av filmen. 01.00 Natta… Etter tre uker i denne tralten ser kanskje ovennevnte klient slik ut:
Min venninne Gitte ringte i går kveld. Ettersom jeg hadde drukket opp den calvadosflasken jeg hadde tenkt å gi bort som julegave, var jeg i så godt lune at jeg løftet telefonen. Før jeg rakk si noe: – Åååå.. – Jeg begynner å lure på om jeg har mistet det. – Mistet hva? – Draget på menn. Det er så lenge siden jeg er blitt utsatt for deilig, bekreftende og egobyggende seksuell oppmerksomhet, eller uønsket seksuell oppmerksomhet som noen damer kaller det. – Ååå.. – Jævlig deprimerende, og det er over et halvt år siden jeg sist fikk et dickpic. Savner det. Tror du jeg begynner å bli gammel? – Gitte, du er trolig den peneste og lekreste blondinen i hele byen her og store omegn… og du er i din beste alder. Du er helt perfekt. – Men hvorfor er det da aldri noen som prøver seg, tafser og sånn, sender ståpikken sin på Insta? – Kanskje du går for utfordrende kledd? – Hæææ??? – At du har for mye klær på deg slik at det blir vanskelig for menn å klå, ingen menn gidder jobbe seg gjennom lag på lag med ull og fandens bomull. Du vet åssen det er. Vi lever i en hektisk tid, folk vil ha ferdigmat fra Fjordland, lettkokte havregryn og robotklipper. – Men det er jo vinter, jeg kan ikke gå med lårkorte skjørt og dype utringinger hele tiden. – Hva med treningssenteret du går på, der er det vel muligheter for påtafsing? – Gikk på. Husker du ikke at jeg ble nektet der… jeg hadde for lite klær på meg, og det var visst støtende, fikk jeg vite. Men jeg mottok ingen klager fra mennene som trente der, tvertom. Jeg høstet mange lystne blikk. En og annen kom også med uanstendige forslag. Jeg elsket det. – Skal ikke du på julebord, der er det vel noen sleske menn som ikke går av veien for en liten flørt. – Pøøøcchhh… slappfisker. De er noen jævla pyser. Politisk korrekte tusseladder. De drikker nesten ikke engang. De er livredde. – Åååå??? – Metoo, for faen. De jævlig sutrete feministene har ødelagt julebordsmoroa for mange år fremover. Dagens menn er vettskremte. Eier ikke initiativ. Sky som røyskatter. Kanskje det er håp for de gutta som går i SFO, men faen… når de er voksne, er jeg pensjonist med hengepupper og grått hår på musa.
