Under begravelsesopptog i anledning den iranske generalens bortgang, døde rundelig regnet 50 mennesker. De ble tråkket sønder og sammen i menneskemylderet. Minnemarkering over én manns bortgang forårsaker altså 50 drepte.
Det kan jo tenkes at disse 50 kvalifiserer til martyrstatus, og da er det jo grei skuring. Det kan nok bli rift om jomfruene i den muslimske himmelen, men Allah er stor og kaller kanskje inn ekstrastyrker av lettlivede jomfruer som er klare for tung og uforpliktende sex.

Nåvel, det noe umiskjennelig muslimsk over dette, kaos og død – også i et gravfølge… hvilket utleder spørsmålet:
Hvis iranerne ikke greier å arrangere et begravelsesfølge uten massedødsfall, hvordan skal de greie å behandle atomvåpen på forsvarlig vis? For det ryktes jo at iranerne ikke er så langt unna ferdig produserte atomvåpen, det skal visst bare være snakk om å få kloa i noen kilo anriket uran.
Realfag står ikke sterkt i muslimske land, men ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan også blinde høner finne korn, og man kan ikke helt utelukke at iranerne greier å skru sammen en og annen atombombe.
Det er ingen hyggelig tanke og kan lignes med utplassering av en avsikret og skuddklar mitraljøse i en barnehage og slippe ut alle ungene slik at de kan leke fritt omkring uten innblanding av de voksne som er inne og drikker kaffe og snakker om løst og fast og pappvinpriser. Da kan man ikke se bort fra av at en av gutta, la os si Ola (3,5 år), begynner å fikle og til slutt drar i den lille metallbiten som noen kaller avtrekker.. da får man man bare håpe at ingen står foran mitraljøsen.
Nei, iranerne er nok ikke klare for atomvåpen. Atomvåpen er voksensaker, som må behandles med respekt og forsiktighet. Eksempelvis dumt å miste en slik bombe i gulvet. Det gjør nemlig fryktelig vondt å stå i nærheten av slike innretninger når de eksploderer. Det vet alle som bodde i Hiroshima og Nagasaki i august 1945…