Noen muslimer har martyrium som karrieremål. Veien ditt er ganske kort. Et selvmordsbelte er alt som behøves. Man oppsøker et offentlig sted med et par dusin vantro og trykker på en utløserknapp.
Kropper blir revet i filler og noen må rydde opp i sølet etterpå og kanskje lete etter kroppsdeler i en kilometers radius til langt på natt… men det anses som grei skuring, rimelig pris å betale for at noen skal komme til den muslimske himmelen – Jannah. I Jannah er det nemlig fint å være, der er evig fred og ro, elver av honning og melk og den søteste vin, ganske sikkert også rykende hasjpiper som gløder til evig tid. Alle får seg tildelt boliger med vegger tilvirket av sølv, gull og diamanter. Vi snakker kostbare klær, gullsmykker, Rolex-klokker og storstilte banketter med mat og drikke som holder Michelin-nivå. Fett som bare det, men det er selvsagt de 72 jomfruene som trekker. De er er selve meningen med den muslimske himmelen. I tillegg til å være helt urørte, er disse damene så vakre at det nesten ikke går. De har ikke menstruasjon, de bæsjer ikke, tisser aldri, har ikke cellulitter, de kommer ikke i overgangsalderen, kjefter aldri og er alltid klare til å varte opp mennene med vin, te, søte kaker og tryllerøyk… men også kroppene sine, urørte og absurd deilige som de er.
Allah sørger for at martyrene har evig ereksjon og da er det bare å gi gass, fra morra til kveld. Jomfruene bli aldri én dag eldre og ved et Allahs under forblir de jomfruer til evig tid Men hva med de muslimske kvinnene? Hva venter dem i Jannah? Det er litt uklart, men trolig venter ikke 72 kjekke, tøffe og jomfruelige unge menn med evig ereksjon. Likestilling er ikke brennaktuelt tema i islam, ikke da Muhammed dævva i 632, ikke nå. Trolig må de gudhengivne kvinnene gjøre omtrent det samme i Jannah som de gjorde på jorden… lage mat, vaske tøy, passe unger, gå med burka, være hjemme og holde kjeft. Ikke til å undres over at så få muslimske kvinner melder seg frivillig som selvmordsbomber…
Artig med amerikanske presidentvalgkamper. Hvis Joe Biden blir demokratenes kandidat, kan Trump ta det med ro. Joe Biden reiser mye omkring i USA. Han holder taler og snakker med potensielle velgere, men så er det bare det at han ikke riktig vet hvorfor han vil bli president og sjelden vet hvor han er. Litt distré? Noen kommentatorer i USA tror Biden er dement og mistenker at hjernen hans ligner en sveitserost.
Rart at Det demokratiske parti ikke har no’ bedre å by på enn Biden. Har man ikke en Kennedy-aktig type… man kan si hva man vil om Jack Kennedy – jada, han var litt av en horebukk – men han hadde en plan og var det ikke for skuddene i Dallas i 1963, hadde kanskje ikke over 1,2 millioner vietnamesere og cirka 50 000 amerikanere blitt drept i en meningsløs krig. President Trump er en friskus og ljuger fra morra til kveld, men de fleste av løgnene hans er så ukompliserte at de ikke tåler fem minutters realitetssjekk. Hvis Joe Biden – mot formodning – blir president, blir han det i en alder av 78, og hjernen hans blir ikke kvikkere med årene.. og hvis han får to perioder, må kanskje 2.etasje i Det hvite hus rigges om til sykehjem. Valget kan altså stå mellom en vaneløgner og en gamlis med kognitiv svikt, men er det så farlig; en amerikansk president har ikke atomknappen på nattbordet, han har mange hjelpere omkring seg og USA er i den heldige situasjonen at de for 250 år siden hadde noen ganske gløgge nasjonsbyggere, av noen kalt “the founding fathers”… Jefferson, Adams, Hamilton, Franklin, Washington og noen til… som snekret sammen et politisk system så idiotsikkert at nesten hvem som helst kan være president… uten at føderasjonen bryter sammen. Til og med kriminelle kan bli president i USA, det vet alle som husker Richard M. Nixon.
Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld: – Fæl sak med den 20 år gamle muslimen som ble skutt og drept i London her om dagen. – Ehhh… ja, det er så mye fært nå for ti’a, tenker jeg. Får i det minste håpe de får skikkelig straff, de som skjøt. Jeg tenker at sånne rasister som skyter, får altfor lite straff. – Det var visst politiet som skjøt. Gutten hadde vært litt uvøren med kniven sin, kom borti noen med den, på en måte. Fort gjort, det… men politiet skjøt ham ned. – Ja, den stakkars gutten hadde nettopp kommet ut av fengselet etter halve tiden. Han sonet en terrordom. – Ååja, han… han var jo på sånn skole inne i fengselet. Han skulle lære seg å ikke være sånn ekstremist, og de skulle få’n til å slutte med å ville drepe og sånn. Så da virket ikke det undervisningsopplegget så veldig godt, tenker jeg. – Nettopp. Det er noe med det engelske utdanningssystemet, tenker jeg. Antagelig for mange elever i forhold til lærere på en måte, og det er sikkert mange vikarer der, som er ufaglærte og ikke har den rette kompetansen, tenker jeg… – Mangel på tolker, kanskje også… noen av elevene snakker kanskje bare arabisk. – Det tenker jeg, også… og det er ikke sikkert at de har noe opplegg for leksehjelp på en måte. – Og hva med klassens time, der elevene får snakke litt om løst og fast og diskutere og sånn. Tipper at de ikke har det, tenker jeg. – De har sikkert heller ikke noe antimobbeprogram, tenker jeg. Kanskje rektor på skolen er rasist, og gutten ble nok mobbet i friminuttene, ikke rart at han ble litt ute av seg på en måte. – Det tenker jeg også, og på den skolen i fengselet har de sikkert ikke fruktordning og tilbud om varm mat til lunsj… da blir man ukonsentrert og får ikke med seg det læreren sier, nemlig at man ikke skal drepe så veldig mye – selv om man er muslim. – Det tenker jeg, også. – Men hvorfor ble han sluppet ut før tiden, tror du? – Tja, kanskje fordi foreldrene hans søkte om å ta over… hjemmeskole, lissom. – Sikkert. Det er jo ansvarsfraskrivelse. Skolen i fengselet overlater til andre å gjøre jobben deres. Jeg tenker at det engelske skolesystemet må ta skylda for den knivstikkingen og skuddene som drepte den unge muslimen, tenker jeg. – Det tenker jeg, også…
Telefonen ringte her forleden. På dispayet: HILDA M. Jeg kom straks i tanker om puppene hennes, runde og fyldige og med mykhet lik mulen til et tre dager gammelt kashmirføll, hvorpå vorter søte som bringebær. Vel, jeg sveipet tommelen og mottok samtalen. Hun var meget blid og hyggelig og bablet i vei om et eller annet, noe om en profil av no’ slag. – Er det greit? Hun pratet videre og jeg hørte ikke så godt etter, men det var noe med en lukket gruppe… anbefaling.. kvinner og kvinner, og menn… facebook… anbefale…bilder, tekst, menn til andre kvinner… jeg bet meg merke i ordet anbefaling. – Anbefale… hvordan anbefale? – Du hører aldri etter når jeg snakker. Jeg lager en profil med en tekst og noen bilder og… Jeg mistet konsentrasjonen igjen og hørte ikke etter. – Hører du?? Jeg ga blaffen og sa: – Absolutt. – Er det greit? – Hva da? – At jeg gjør det.. – Gjør hva? Hun ble stille, jeg hørte henne puste tungt. Jeg brøt stillheten: – Eehh… jaja, kjør på. Gjør som du vil. – Fint, din tullebukk, sa hun og la på. Jeg gikk tilbake til mine sysler og tenkte ikke mer på Hilda M og snakket hennes, men noen dager senere ble jeg nysgjerrig og tenkte på denne samtalen. Jeg googlet litt og bragte på det rene hva jeg hadde begitt meg inn på: Date min dude, som går ut på at kvinner anbefaler menn for andre kvinner, med tanke på fast følge, som det het før i tiden. Reine ord for penga: En helt ny og snedig metode for omplassering uønskede menn, trolig etter mønster av Foreningen for omplassering av dyr. Jeg forsto plutselig Hilda Ms motiv, hun ville bli kvitt meg for evig og alltid. Vel, jeg skal ikke holde det mot henne… hadde jeg vært henne, hadde jeg også vraket meg.
Jeg vedder en sixpack pils på at du – ja, du som leser – ikke aner hvem Olav Fykse Tveit er. Jeg vedder en halv sixpack pils på at mange ikke vet hva en preses er. Første gang jeg så det ordet, trodde jeg det var presens skrevet galt. Olav Fykse Tveit er i lukket bispemøte valgt til preses i den norske kirke. Det betyr at han er biskopenes boss – ekvivalent til en gudfar i mafiaen. Jeg så ham på TV her forleden. Creepy. Jævlig skummel fyr. Det er noe med øynene og munnen hans. Jeg tenkte at dette er ikke en kar jeg hadde bedt sitte barnevakt for ungene mine, og som liten gutt hadde jeg gått omveier forbi ham og fått panikk om jeg hadde blitt overlatt til ham alene i et rom med bare én utgangsdør. Skumlere er at nesten ingen vet hvem han er; han er gitt carte blanche… han kan holde på uten at noen registrerer det. Norge er så avkristnet at ingen bryr seg døyten, bortsett fra biskopene som vil ha ham som sjef og en og annen sogneprest, som når det kommer til stykket egentlig gir faen og gleder seg til søndag ettermiddag. Tveit er en tidsriktig kar og mye mer opptatt av alle andre trosretninger enn kristendommen, herunder vår hjemlige evangelisk-lutherske… mer presist: Islam – en heidundrende primitiv sand- og steinreligion, som ikke er annet enn et gampesvært og overmåte stygt imperativ. Hvis man ikke følger påbudene… ja, da er det gjort, plutselig sitter man der uten hode, for det har nettopp ramlet av og ruller bortover en parkeringsplass i Mekka, eller nedover en steinrøys på landbygda i Afghanistan.
Tveit er betatt av islam, derav rimelig å utlede at han synes det er greit med hodeavskjæring, kverking av homofile, konebanking, jødedrap, tvangsgifte, filetering av kvinnelige kjønnsorganer og datterdrap – for det er jo mye bedre å være ærefull muslim i fengsel, enn skamfull muslim i frihet… men det aller beste er å bli martyr, sprenge seg selv og et dusin tilfeldig tilstedeværende langt faenivold opp luften; for i islam er døden selve livet, og alle vet at i den muslimske himmelen finnes til enhver tid 72 jomfruer som ligger klare og er rede til å utføre saker og ting de mest durkdrevne prostituerte i Manila aldri ville gått med på. Tveit er muslimenes beste venn, men er han realitetsorientert? I sin tid som leder i Kirken Verdensråd ytret han seg ikke uofte. I 2011 sa han noe jeg tror tangerer verdensrekord i sanseløshet, han hevdet at hele den arabiske verden har reist seg for frihet og verdighet og for å etablere demokratiske samfunn… hvilket er omtrent på nivå med å si at profeten Muhammed var en jovvvial hedersmann som aldri tenkte tanken om ha sex med småjenter og at islam er fredens religion. Anyway, god søndag… insha’ Allah.
Sist søndag var jeg i kirken. Flott kirkebygg. Fabelaktig akustikk. Overmåte moderne ved innvielsen i 1967. Den gangen trodde mange at arkitektene var hardkokte satanister som ved hjelp av teglstein og mørtel så sitt snitt til å vanære den hellige treenighet til evig tid, men snart var alle enige om denne kirkens fortrinnlighet. Henimot enestående, egnet til både nattverd og speidersysler.
Nåvel, jeg strever med barnetroen, blir ikke kvitt den. Derfor entret jeg kirken 10.59 og satte meg på nest bakerste benk. Som leilighetsvis kirkegjenger er man ikke forvent med teologisk raffinement fremført med eleganse og ornamental retorikk, men jeg håpet på noen oppbyggelige gudsord, noe å tenke og tygge på utover ettermiddagen – henimot Dagsrevyen. Jeg ble skuffet og ganske overrasket da sognepresten opplyste: Dette er en klimagudstjeneste. Hæææ, sa jeg høyt innvortes til meg selv. Klimagudstjeneste… du store allstyrelse. Salmer og sang og liturgi, jada… sånt hører jo med, men klimagudstjeneste. Det forholder seg slik: Det pågående evenementet Klimafestivalen 112 brer om seg og 112 er ikke bare et nødnummer, men også en paragraf i Grunnloven, inspirert av menneskerettighetene, som hevder alles “rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag” og at “naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.”
Sognepresten leste opp hele paragrafen, og ingen kan si at den strider mot det flestemannsaksepterte ønsket om bevaring av Skaperverket… men hvorfor, er det ikke nok klimasnakk ellers, overalt utenfor kirken? Hvorfor må sognepresten stå der oppe og gjenta det klimaktivister kloden om snakker om dagstadig? Hele menigheten hadde endatil fått i sine lanker et papirark hvorpå trykket en klimasalme over tre vers. Tittel: Skal vi av alle slekter Så sang menigheten. Første vers er slik: Skal vi av alle slekter som var på jorden før, bli den som bærer skylden hvis livets mangfold dør. Ja, skal vi bli de siste som står i soloppgang i kjølig bris fra havet og priser Deg med sang? Milde Maria… en apokalypse, i realiteten en dommedagssalme, som Greta Thunberg kunne ha skrevet – i et anfall av nyreligiøsitet. Nåvel, etter nattverd og siste orgeltone var det kirkekaffe og søte saker. Sognepresten deltok i slabberaset. Jeg hadde aldri snakket med ham før, men jeg prikket ham på skulderen og hørte meg selv spørre: – Hva med en antiislam-messe neste søndag?
Sognepresten sperret gluggene opp… som om han sanset en demon. Han ble meget forferdet, henimot aggressiv og jeg utelukket ikke at han kanskje er av den sorten som rett som det er tar en spøk for noe annet. Noen husker kanskje hvordan det var å åpne en pose puffet ris på forkjært vis… vel, sognepresten opplot sin røst og sa at mitt forslag aldri ville komme på tale her i kirken i hans tjenestetid, og at han kjente mange hyggelige muslimer, og det er dialog mellom ulike religiøse grupper som gjelder og dessuten hadde han bodd i et muslimsk land og det var fint som bare det. Jeg tenkte at det var rent svinehell at han kom fra det oppholdet uten å miste hodet, men jeg sa det ikke – han er jo sognepresten – men jeg nevnte at statsminister Neville Chamberlain en rekke ganger i årene 1938 og -39 prøvde å snakke fornuft med Adolf Hitler… fånyttes. Sognepresten kvitterte med å ramse opp ulike norske medier og nettsteder som etter hans mening ikke gjør annet enn å overspyle hele Norge med mørk brun propaganda og minnet dertil om Tyskland i 30-årene, hvortil jeg bemerket at den sammenligningen skurrer litt og at nevnte medier ikke forholder seg løsere til sannheten enn VG og Aftenposten. Vel vel, sognepresten og jeg ble ikke enige om så mye, men han roet seg ned og vi ble ikke uvenner. Imidlertid er jeg usikker på om han unte meg sjokoladekakestykket jeg jafset i meg. Jeg tok ett til. Mmm… snadder, jeg kan ikke motstå sjokoladekake, og jeg glemte rent at jeg vurderer å melde meg ut av Den norske kirke.
Jonas Gahr Støre er tatt for sniking på T-banen. Det skjedde i dag formiddag, han skulle rekke et møte på Stortinget. Uflaks for Støre at Dagens Næringsliv var i nærheten. Støre hevdet at han hadde til hensikt å betale, men appen virket ikke, gitt. Han trykket på knappen, men “appen låste seg”.
Ergerlig. 950 kroner i gebyr. La oss si at en erfaren kriminalkommissær av den durkdrevne sorten med hatt og frakk hadde tatt en titt på dette. Ikke sikkert han hadde tatt Støres forklaring for god fisk, sånn helt uten videre. Han hadde nok stilt seg spørsmålet: Har denne karen løyet før, er det en vane? En gjenganger? Dernest hadde han nok sett litt på “tidligere forhold”. Da hadde han funnet youtube-klippet fra 2011, der utenriksminister Støre ljuger så det lyser når han svarer “nei” på TV2-journalist Pål T. Jørgensens spørsmål om han har hatt samtaler med Hamas-leder Khaled Mishaal. Støre ble grepet i løgn for åpent kamera da han i 2015 hevdet at han og Trine Skei Grande i et privat “vaffelmøte” ikke hadde samtalt om asylbarnsaken. Den erfarne kriminalkommissæren ville nok tenkt at når en mann ljuger så glatt, kan det ikke utelukkes at man har å gjøre med en notorisk lystløgner. Kommissæren hadde nok også merket seg utenriksminister Støres holdningsløshet i karikaturstriden i 2005 og -06, og det nesten obskøne knefallet for Det kinesiske kommunistparti etter Kinas boikott av Norge, forårsaket av Nobelkomiteens beslutning om å tildele Liu Xiaobo fredsprisen for 2010. Den skarpe kommissæren hadde nok “sett et mønster”, slik erfarne politietterforskere ofte gjør, han hadde nok det… men på den annen side: Sånne apper er no’ jævlig dritt og hvem har aldri sneket på buss og bane…
Kinesere er rare og barnslige, og de er omtrent like lettkrenkelige som muslimer. Nå handler det om flagget deres, det blodrøde tøyflaket med én stor stjerne og fire mindre, som noen mener symboliserer landets befolkningsgrupper: Han-kinesere (stor stjerne), mongoler, mansjuer, tibetanere og uighurer. Jyllandsposten har nemlig publisert en tegning av dette flagget, med en liten vri: Stjernene er erstattet med coronavirus. Dette anses helt uhørt i Kina, og kineserne er så grinete at de forlanger en unnskyldning fra Jyllandsposten, som kineserne mener mangler empati. Om Kina hadde vært et hyggelig, demokratisk land med sukker på og over mange år forrentet humanitær egenkapital som sørger for frihet og velstand for sine innbyggere og ikke gjør tåpelige forsøk på å begrense utlendingers ytringsfrihet, kunne man kanskje hatt litt forståelse for dette empatiargumentet, men slik er det jo ikke – Kina er et jævlig diktatur som siden 1949 har tatt livet av flere millioner landsmenn enn de greier å holde rede på. Alle vet at skrekk- og gruregimet i Kina er uendelig mye farligere enn coronaviruset og hadde kineserne fått valget mellom dette viruset og Det kinesiske kommunistpartiet, tror jeg nok mange av dem hadde valgt seg corona… kanskje også byllepest, rabies, syfilis, flass, fotsopp og tåfis attpå…
Av en undersøkelse i anledning holocaustdagen og 75 år siden frigjøringen, fremgår at 20 prosent av den tyske befolkningen synes holocaust får for mye oppmerksomhet.
Noen mener at dette tallet er skandaløst høyt, men om man ser det retrospektivt, kan tallet tolkes som en positiv nyhet, for i tiden 1941-45 var det tallet myyye høyere, kanskje 99,9999… den gangen var det ikke mange tyskere som var opptatt av jøders vel og ve, og den jevne tysker tenkte ikke noe særlig på hvor det ble av alle jødene… de tenkte nok at Heinrich Himmler, Reinhardt Heydrich og Adolf Eichmann var kloke og forstandige menn som best visste hva man skulle gjøre med jøder. Til sommeren kommer tyskere hopevis til Norge i bobiler. Vi vet foruroligende lite om disse tyskerne, men alle vet at Heinrich Himmler var stormforelsket i Norge og kom hit så ofte han kunne under krigen. Dette vet også Norges omlag 1300 jøder. Det betyr at til sommeren må alle gode nordmenn være beredt og årvåkne. Hvis man hører støveltramp, høylytt skrål og lyden av skudd, må man rykke ut og identifisere uroelementene: Hvis noen ser ut som en nazist, går som en nazist og låter som en nazist… ja, så er det mest sannsynlig en bobiltysker…
Ikke uofte tar jeg meg en tur på landet. Jeg har en liten plett beliggende nokså avsides i Vest-Telemark. En søndag morgen tidligere i vinter var så vemodig vakker at jeg bare måtte ut av huset. Jeg gikk meg en tur på bygdeveien. Etter noen hundre meter så jeg dette i veikanten:
Jeg har alltid vært flink til å identifisere spor i snøen og ser alltid forskjell på elg- og harespor, men etter nøyere granskning forsto jeg at det her ikke var tale om dyr, med mindre noen skjemtegauker av noen grevlinger, eller rådyr hadde rappet noen sko utenfor et hus for å tøyse og tulle litt og leke mennesker. Jeg tenkte nøye over dette og konkluderte med at… nei, det måtte være spor satt av mennesker, men jeg fikk ingenting til å rime. Fotavtrykkene mer enn antydet to mennesker etter hverandre, men jeg forsto ikke noe av håndavtrykkene. Hvorfor var de der? Jeg tenkte mye på dette, først utpå ettermiddagen fant jeg den sannsynlige forklaringen: Et kjærestepar var på fest et eller annet sted i bygda kvelden før, og på hjemveien ramlet damen og tok for seg med hendene i bakken, samtidig som kjæresten hennes var årvåken og handlekraftig nok til ta tak rundt livet hennes og holde henne oppe og således forhindre mageplask og kanskje blodig nese. Ja, sånn var det helt sikkert. Jeg tror jeg vet hvem det var. Hyggelige mennesker. Neste gang jeg treffer dem, skal jeg anbefale dem å kjøpe brodder, eller slike piggsko som er så moderne nuomstunder. Ja, det skal jeg…
