Min venn Ralf hadde ingenting å ta seg til i går kveld. Tilslutt kjedet han seg så fælt at han ikke så annen mulighet enn å ringe meg.
– Jasså, er det den karen? – Jada, det er da det. Jeg trenger noen å prate med. – Hva vil du prate om da, Ralf? – Jeg har tenkt litt på denne Navarsete-saken. Hun har jo fått ganske mye oppmerksomhet i det siste, men jeg lurer litt på hvordan ektemannen hennes tenker om dette. Det er jo ikke vanlig at ens kones kjønnsorgan blir en offentlig sak. – Det har jeg ikke tenkt på. – Jeg har resonnert litt og ser tre muligheter. – Jeg lytter. – Han gir faen, lar henne holde på, bryr seg ikke, holder på med sitt, går i fjøset og smugdrikker hjemmesvidd på låven og kjører traktor i fylla. Han er jo bonde. -Ja. – Eller han er fly forbanna og har gjentatte ganger bedt henne skjerpe seg og glemme hele greia, slik at hun ikke driter seg ut landet rundt og alle snakker om kjønnsorganet hennes. Han kan ha sagt at hennes vulva, ytre såvel som indre kjønnslepper og vaginaen hennes er et privat anliggende, forbeholdt ham og henne – med unntak av årlig gynekologisk innsyn. Han synes kanskje hele greia er blitt så pinlig at han ikke orker gå i kirken på søndager. – Kanskje. – Eller han synes det er stas og ikke lite opphissende at noen hadde – og kanskje har – lyst på konas kjønnsorgan, men at de ikke kan få det fordi det er han og bare han som har eksklusivt adgang til det – via den hellige ektepakt. – Du er skarp, Ralf… litt av en analytiker. – Vi får håpe på alternativ tre. – Javel? – Hvis vi forutsetter at de begge er glad i sex, går de en fin vår i møte…
Liv Signe Navarsete sier at hun i fremtiden vil ha problemer med å nære tillit til de ti trønderne på hyttetur i Sverige, med ett unntatt: Morten Søberg. Hvorfor? Hva er det med Morten Søberg? Er han en slags helgen, ærlighetens fyrtårn? Vel, jeg har guuugla fyren, sett bilder og jeg ville ikke ha kjøpt bruktbil av ham… ikke engang en rattkjelke.
Hva er det, da? Er det fordi han er nynorskfundamentalist og aldri ville ha funnet på å skrive “Vi har lyst på fitta di”, selv om det er korrekt nynorsk – men heller: “Me er lystne på glufsa di”, eller “Me æ ofseleg lystne på hufseslufserufsa di” og samtidig uforvarende kastet mistanke i retning Vinje og Odd Nordstoga? Tror Navarsete at dette ville vært mer Søbergs stil, og at han derfor ikke kunne ha sendt den ytringen som er blitt Norges mest kjente SMS? Søberg har sendt denne SMSen til pressen: “Eg tek oversendinga av saka til politiet til vitande. Ellers har eg søkt juridiske råd vedrørende mogleg melding til politiet av identitetetstjuveri”. Det heiter ikkje “vedrørende” på nynorsk, men “vedrørande”, eller “når det gjeld”, eller “med omsyn til”. Der glapp det, altså. Kanskje Søberg ikke er den staute nynorskmannen han liker å fremstille seg som? Kan det være slik: Generalsekretær i Senterpartiet, Knut M. Olsen – ansvarlig for den interne etterforskningen i denne saken – er facebookvenn med Søberg og verner om sin kompis og har overbevist Navarsete om at Søberg ikke kan ha sendt den fæle meldingen? Hun har jo selv sagt at hun er naiv og godtroende. Eller det slik at Navarsete og Søberg tidligere har hatt intimt samkvem, men at det gikk over fordi Søberg egentlig ikke var så betatt av Navarsetes kjønnsorgan … og at hun følgelig anser det usannsynlig at han plutselig har endret oppfatning? Men hva om Søbergs kone, Cathrine Brøymer, i god tid før hytteturen til Sverige iverksatte sexnekt, og at det hadde innvirkning på Søbergs tanker om kjønn og lyst og sånn… Vel, spørsmålene i denne saken er mange, kanskje like mange som antallet hår på et gjennomsnittlig 59 år gammelt kvinnelig kjønnsorgan fra Lærdal i Sogn.
Til i dag har jeg trodd at Liv Signe Navarsete bare er sånn passe dum. Nå er jeg ikke sikker lenger. Hun er meget fortørnet… over at Vest politidistrikt ikke vil forsøke å finne ut hvem som for nesten 27 måneder siden hadde lyst på fitta hennes.
Hun sutrer over at politiet høsten 2016 hadde tid og anledning til å ta henne på fersk gjerning i grov fartsoverskridelse, inndra lappen hennes og bøtelegge med 8000 kroner. Men nå vil de ikke. Dumminger. Nei, politiet gidder selvsagt ikke drite seg ut i forsøk på å finne ut hvem hadde lyst på fitta hennes. Gudbedre, hva tror Navarsete at politiet kan gjøre? Sette de ti trønderne i varetekt til en av dem spekker? Torturere frem til tilståelse? Forhøre venner, bekjente og familiemedlemmer av de ti? Dra til Sverige, finkjemme hytta og lete etter tiss- og bæsjerester fra Morten Søberg, gjøre DNA-analyser og forsøke å tidsbestemme avsetninger av disse avfallsstoffene og sammenholde dette med vitneforklaring med sikte på fastslå med noenlunde sikkerhet når Søberg var på dass? Politiet har trolig annet å sysle med, og det vet at hvis det hadde startet etterforskning med sikte på hvem som ville ha musa til Navarsete, ville norsk politi fremstått som en heidundrende vits, ikke bare her til lands, men i mange andre lands publikasjoner med sans for humor… og kjønnsorganet til Navarsete ville blitt en snakkis kloden om. Hun skal være glad for at påtaleansvarlige vestpå bruker huet. Liv Signe Navarsete liker å fremstille seg som ei friskusjente fra Sogn og Fjordane som tåler en trøkk og har vært ute en og annen vinternatt. Vel, hun er sykmeldt og helt svimmel, kan ikke jobbe.. må slappe av, komme til hektene. Denne drøyt to år gamle SMSen har tatt helt knekken på henne. Jeg tror jeg skjønner hvorfor Ola Borgen Moe m. fl. i 2014 så det slik at Senterpartiet var best tjent med en annen leder…
Hva er det med den bilen min? Jeg bruker den ikke til daglig. Den står i garasjen hele vinteren, helt stille og urørlig… uten batteri. Det er en gammel bil, produsert i Frankrike, registrert for 54 år siden.
Jeg er en ganske rasjonell fyr, tror ikke på mye mer enn det man kan se, ta og føle på. Men denne bilen er litt spesiell. Når jeg setter meg i den, er det som om den tar over. Vanskelig å forklare. Hvis jeg skriver at jeg blir mørkere til sinns og får slemme tanker.. noen som tror meg, da? Sikkert ikke. Ikke desto mindre er det helt sant. Nei, det er ikke en Plymoutn Fury med brutal V-åtter og rusten krom, ei heller en skummel, solbrent Ford Falcon med setestopp på ville veier og ukjent fortid. Det er en fransk bil, med moderat motor. Den ser ganske snill ut, folk snur seg etter den, smiler og noen dytter tommel opp. Jeg tror det er noe med designet, runde og myke former, som på en pin up fra 50 -tallet. Jeg merker det straks jeg setter meg inn og vrir tenningsnøkkelen med urviseren. Den starter alltid lett, forbausende lett. Jeg har ikke justert tenning og ventiler på lenge. Den bare starter… bare det er nok til å gjøre en litt mistenksom. Akkurat i det tennpluggene gnistrer og stemplene setter seg i bevegelse og dreier veivakselen, reiser underarmshårene seg… og jeg ser alt på en annen måte. Det er ikke noe med frontglasset, det er helt klart og gjennomsiktig – slik det skal være. Det er noe annet, som jeg ikke kan sette fingeren på. Er bilen ond? Det er det jeg undres på. Kan en bil være det, ond?. Jeg tror jo ikke det, men jeg er sannelig ikke sikker. Det ikke slik at jeg nærmest uten å registrere det kjører altfor fort og uvørent, til livsfare for omgivelser. Det er noe annet, noe mørkere og dypere. Jeg blir helt annerledes og synes ikke det er så bra. Temperaturen i hodet øker og jeg hører underlige stemmer, det er rart.. for jeg har ikke radio i den bilen. Jeg sier til meg selv at dette kjøretøyet hovedsaklig består av stål, aluminium, glass og gummi… rene og uorganiske materialer. Litt olje, naturligvis.. men ikke mye i forhold til bilens vekt. Det er 1. mai og batteriet er ladet, bare å sette det på plass og skru til polene… pluss først. Starte og rygge ut av garasjen, kjøre avsted. Det har gått bra tidligere år, har ikke gjort noe fryktelig galt, men det har vært nære på. Jeg nøler. Egentlig trenger jeg ikke kjøre den bilen. Det er jo bare en sommerbil. Da jeg kjøpte den for fem år siden, var hensikten å hygge seg med den på solblanke dager. Men jeg vet ikke. Kanskje jeg bare skal la den stå, der den står… uten batteri.
Elisabeth Eriksen er prest og “morderisk forbannet”, hvilket kan tolkes slik at hun kan tenke seg å se bort fra det 5. bud og avlive den som voldtok hesten hennes i en stall i Skedsmo, og hun anser det som henimot et Guds under at den drektige hoppa hennes ikke spontanaborterte etterpå. Nei, det er ikke en voldelig og overkåt rabagast av en hingst med dårlig impulskontroll fra en stall i nabokommunen som har lært seg å gå på to bein, kledd seg ut som en mann og tatt seg til rette i nattens mulm… nei, det er visst tale om en uidentifisert mannsperson, og han skal ha etterlatt seg en krakk inne hos disse hoppene.. som vel må kunne benevnes sexhjelpemiddel.
De fire angjeldende hoppene som før var snille og milde som solblanke junidager, er nå litt sure og grinete. Ikke så rart, man blir jo litt nedfor av uønsket seksuell oppmerksomhet. Dyrepolitiet på stedet er varslet. Nei, vi snakker ikke om en rottweiler og en norsk skogkatt uteksaminert fra Politihøgskolen. Øst politidistrikt har opprettet en “gruppe” bestående av to etterforskere satt til å undersøke brudd på dyrevelferdsloven. Sex med hest rammes av paragraf av 14, og domfellelse kan utløse inntil tre års fengsel. En og annen pirkete og kanskje litt syk kverulant hist og her, Kløfta inkludert, vil nok kanskje anføre muligheten for at disse hoppene kan ha flørtet litt, bydd seg frem og oppfordret til uforpliktende sex med en forbirekende mann på vei fra fest til hjemmet sitt på Kløfta. Personlig tror jeg sjansen for det er liten. Altså: De to etterforskerne bør konsentrere innsatsen i leting etter sexgrenseløse individer. De må spørre seg: Hvor finnes og ferdes de mest utagerende i denne kategorien? Politiet har jo rett som det er empiri for øyet under etterforskning av kriminelle handlinger. De ser etter mønstre og sannsynlige gjerningspersoner – moduskandidater. Det bør de fortsette med, og da er det henimot uunngåelig å ikke se hen til siste halvårs grimme nyhetsoppslag om politikeres sexeskapader… eksempelvis tukling med småjenter, gruppesexinvitasjon til 15-åring og kanskje ikke så veldig frivillig sex i en kornåker i Trøndelag. Naturlig å starte etterforskningen lokalt. Jeg regner med at de to dyrepolitibetjentene begynner med ordføreren i Skedsmo, Ole Jacob Flæten (Ap), og ikke legger for mye vekt på hans fortid som sogneprest i Lillestrøm. Teologisk utdannelse utelukker ingenting, det vet veldig mange katolske korgutter. Politiet må søke bredt. Alle partier – bortsett fra Rødt – er representert i Skedsmos kommunestyre. Det er tale om 47 representanter, hvorav kanskje halvparten er menn… vi runder av nedover til 23. Men hesteinteressen her til lands er ikke avgrenset til Skedsmo kommune, ei heller den særinteressen det her er tale om.. og det finnes politikere utenfor Skedsmo. Det er ikke så langt fra Skedsmo til Stortinget, der 100 av de 169 representantene er menn. Da er vi allerede oppe i 123 mulige kandidater. Det er en start. Lykke til…
Ralf ringte for fem minutter siden. Sextrakasseringssaken hans har tatt en brå vending. – Hei, Ralf.. du høres ut til å være i godt lune. – Ja, det skal jeg hilse å si. Politiet tok visst saken på alvor. Gjennombrudd. De er noen drivende dyktige karer, skal jeg si deg.. og harde i klypa. – Skjerpet forhør av de fem damene? – Knallhardt. Men politiet hadde en teori allerede tidlig i etterforskningen, en naturlig mistenkt. Damene var tøffe, lot seg ikke knekke så lett, men etterhvert fremkom at denne hytta lå ved en kornåker… trenger jeg si mer? – Ehhh… damene tilvirket sprit fra korn de rappet, mistet alle hemninger og sendte grisemelding til deg? – Nei.. – De hadde allerede mistet de fleste hemninger og antastet kornbonden da han var ute og kikket på åkeren sin… og mistet således den aller siste og minste rest av hemninger og sendte den fæle meldingen til deg? – Nix. – Kornbonden var yr og ville ha uforpliktende sex med alle de fem damene, men damene betakket seg fordi han luktet av kumøkk og gamle kjøttrester mellom tennene.. de ville mye heller ville ha sex med deg og sendte en uformell begjæring om det? – Nope. – Da gir jeg opp.
– Trine Skei Grande leide nabohytta. I løpet av kvelden kom hun over og ble med på festen. Hun hadde med “heimert” fra Overhalla, og alle ble fulle som sjømenn i Acapulco. Skikkelig jentefest. Grande hadde vært litt utagerende. Alle sendte meldinger hist og her i fylla, og ifølge disse damene hadde Grande tatt helt av, pågrepet noen av de andres telefoner og sendt slibrige meldinger i alle himmelretninger, en av dem havnet hos meg. De fem stakkars damene var litt redd henne. – Du slette tid. – Nettopp! – Har Grande tilstått. – Ja, etter sterkt påtrykk fra politiet. Hun unnskyldte seg med at “æ e en helt vanlig dame voksi opp i Trøndelag, voksi opp på fæst” og “æ e førr et libberalt, demmokratisk og oppnar samfunn”. – Men hvorfor var det så vanskelig å presse sannheten ut av de damene? – Adjunkten med tilleggsutdanning er kulturell ildsjel og har hånd om biblioteket ved skolen. Hun elsker det biblioteket høyere enn mannen sin. Litteratur er jo kultur, og hun fryktet Grandes trusler om å stoppe bevilgninger til kulturtiltak i skolen. Hun er jo kulturminister. – Gudbedre.. men Grandis får seg en smekk på lanken, da? Kanskje tiltale. – Saken er henlagt. – Saft suse! – Hun er Grande, vet du…
Min gode venn Ralf ringte i går. Han trengte noen å snakke med, sa han… og som god og fortrolig venn er man blott og bart et øre. Først snakket han litt lirumlarum og noe om været. Men jeg forsto at noe plaget ham. Jeg spurte og fikk svar.
– Jeg er sykmeldt. – Uffda… brukket en ankel i fylla? – Nei. – Pådratt deg kraniebrudd etter fall fra moderat høyde i fylla? – Nix – Dobbeltsidige, irreversible vrangforestillinger om egen fortreffelighet i fylla? – Nope, det er langt verre, sa Ralf og fortalte. Sant å si var det ingen hyggelig historie. Natt til første søndag denne måneden hadde han fått en SMS: Vi har jævlig lyst på pikken din. Ralf hadde naturligvis blitt forferdet, sjokkert og innmari krenket. Hans hustru Øydis var også sjokkert, i hvert fall litt. Ralf mistet matlysten og gikk ned 5 kilo i løpet av fire dager. Ralf er lærer på videregående skole og fant ut at meldingen var sendt fra en kollega, en historie- og samfunnsfaglærer i slutten av 40-årene… en real tøyte med dårlig rykte, sminket som ei hore og med rødmalte lepper anlagt i et sleskt flir.. kjent for å tafse på mannlige kolleger ved alle sommer- og juleavslutninger. Først hadde han tenkt å la det fare, late som ingenting, men en dag på lærerværelset fremgikk at denne historie- og samfunnsfaglæreren hadde vært på hyttetur sammen med noen andre “jenter” på skolen… kunst- og håndverkslæreren (45), sosialrådgiveren (48), en adjunkt med tilleggsutdanning (47) og undervisningsinspektøren (44). Tilsammen fem damer. Ralf hadde overhørt noen samtaler, fått litt herfra og derfra og satt sammen bitene. Disse fem damene hadde vært på harrytur i Sverige og kombinert shopping med leie av en hytte, hvori de festet og hoiet og skrålte til langt på natt, den samme natten han hadde mottatt den ekstremt slibrige og ekle meldingen. Han hadde gått til rektor og varslet. Rektoren sa at hun skulle ta tak i dette, men ingenting skjedde. Saker og ting har det med å komme ut, tilslutt kjente alle til denne grisemeldingen og dens innhold, og at den var sendt fra en hytte i Sverige… at telefonen tilhørte historie- og samfunnsfaglæreren. Hun nektet for at hun hadde sendt meldingen og hevdet at mobiltelefonen hennes lå på et bord i stuen og at hun var på do og skiftet bind, for hun hadde slik en kraftig blødning. Det trodde rektor på, fordi hun husket godt hvor inni granskauen jævlig det var å ha mensen, hun var glad for å bli kvitt den. Men så glemte rektoren hele saken, eller rettere: Hun syntes det var en fillesak og mente at Ralf burde tåle såpass. Men så hadde man begynt å hviske og tiske i kroker og kriker og hist og her på skolen. Ralf syntes det begynte å bli ubehagelig. Han gikk til rektor igjen. Hun innkalte alle de fem damene til sitt kontor.. forhørte dem, men alle nektet. Da lot rektor som om hun var meget skuffet og kalte de fem damene feige og sa at de ødela for hele skolen. Hun sa også at meldingen var meget krenkende og sjofel. Veldig lumpent gjort. Alle de fem damene bedyret uskyld, og alle sa seg enig med rektor at meldingen var både fæl og slem. Men en av dem løy, eller flere… eller alle sammen. Rektor ga dem tre dagers frist for tilståelse. Ingen tilståelse, politianmeldelse. Etter å ha hørt Ralfs historie, jattet jeg med så godt jeg kunne. Jeg startet med en drøy løgn: – Fryktelig historie, Ralf. Jeg føler virkelig med deg. At det går an å være så fæle. Ekte kvinnfolk snakker sant og står for det de gjør.. tydelig at vi har å gjøre med noen skikkelig ekle damer, hardkokte sexmonstre. – Og det ser ikke ut som om de lar seg skremme av politiet. Det ble anmeldt – Hva sier politiet? – Vet ikke. – Henlagt? – Trolig. – Fryktelig at ikke politiet tar slikt på alvor. Vi snakker obskønt, trakasserende og grovt krenkende innhold. Får håpe skolen kommer seg videre, at den ikke blir nedlagt. – Ja, det er svært belastende for alle.. og for meg. Det har medført svimmelhet, kvalme, oppkast og virus på balansenerven, eller vestibularisnevritt, som legen sier. – Hvor lenge er du sykmeldt? – Ubestemt tid..
Midnatt er passert med drøyt sju timer. Trolig har ingen av de ti tause menn fra Trøndelag innrømmet beføling av Morten Søbergs telefon hvorfra meldingen Vi har lyst på fitta di utgikk med lysets hastighet over grensa, vestover til Lærdal og vekket Liv Signe Navarsete der hun lå i senga si en februarnatt i 2016.
Hvis det bare er én som vet hvem som sendte meldingen – han som prikket inn bokstavene – får vi nok aldri vite identiteten hans… kanskje på dødsleiet. Hvis det er to om meldingen, la oss si Vigdenes og Gram, vil de aldri innrømme det – de vil jo gjerne bli gjenvalgt som ordførere. Av en eller annen grunn tror Navarsete at Søberg ikke sendte meldingen. Aner ikke hvorfor, kanskje fordi hun tror ingen er dum nok til å sende en sånn melding fra egen telefon. Men hva om han var drita full av altfor mye medbragt, lokal “heimert” og ikke var på dass? Eller satt han på ramma og dreit, drita full og sendte meldingen? Alle vet at Ola Borten Moe ikke er noen fan av Navarsete. Kan han ha fått et anfall av ytterliggående ironi og sendt meldingen – uten at andre registrerte det? Da er han i så fall trygg. Moe sprekker ikke i politiavhør. La oss si at Moe sendte meldingen og noen vet det. Sladre? Tja, Moe er boss i Trøndelag, han er 1,94 høy, har svær traktor og er ganske kvass i blikket. Fylkesordfører i Trøndelag, Tomas Iver Hallem, dro til Chicago og har ikke vært så tilgjengelig for norske medier. Flyktet han? Det er fem kandidater til, hvorav to utenfor partiet – Holberg og Skinderhaug. Hvis det er en av dem, eller begge, og ingen andre vet om det, får vi nok aldri vite sannheten. Hvis det var en av dem, og en eller flere av Senterpartiet-gutta vet om det, er det da sannsynlig at sentergutta ikke ville sladre og berge sine karrierer? Neppe, med mindre meget personlige relasjoner foreligger. Hva med Grande, Hjulstad og Fuglum? I trønderfylla er alt mulig. Litt av et mysterium. Eller ikke? Hva er sannsynligheten for at en gjeng fulle trønderfriskuser på guttetur runder av festen og går til sengs like tidlig som speidergutter og sover klokken 00.25… og at én av rabagastene holder gluggene åpne og ser sitt snitt til å sende en melding fra Søbergs telefon, som ligger og slenger på stuebordet? Meldingens subjekt er “vi”. Kan det være tale om et samarbeidsprosjekt, at alle ville ha objektet, altså kjønnsorganet til Navarsete? Ikke utenkelig, det er jo i tråd med Senterpartiets Prinsipp- og handlingsprogram 2017 -21 – der et avsnitt er titulert Fellesskapsløsningene er framtida. Mulighetene er mange, ingenting kan utelukkes i denne saken. Navarsete er sykmeldt, og det stunder til politianmeldelse. Absurd sak, dette… men absolutt underholdende. Hva vil Navarsete bli husket for? Kjønnsorganet sitt og temperamentet? Kanskje. Selv vil jeg huske henne som søt, med Norges nest kuleste dialekt… men som burde holdt en SMS for seg selv – den som kom fra ei hytte i Sverige…
Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen drakk mange whiskyskvetter lørdag kveld, etter telefonsamtalen med tidligere partileder Aslaug Haga. Den helvetes fitta, tenkte han påny og igjen… som et mantra. Han drakk til han sovnet. Han våknet tidlig søndag morgen, påkledd på sofaen. Han var tørst. Han hadde ikke mer whisky, men han hadde vodka. Han blandet halvt om halvt med appelsinjuice. Fæl blanding, han skuttet seg, men det gikk ned. Han ville drikke seg full igjen; han visste at tidvis er børst den rette medisinen. Han drakk til han sovnet. Han våknet ved gudstjenestetid og hadde ikke mer vodka, bare to bokser pils i kjøleskapet. Han nappet dem til seg, åpnet begge samtidig. Den ene på styrten, den andre hygget han seg med i fem minutter. Han følte seg bedre. Saker og ting ble klarere.
Han hadde sluttet å røyke for drøyt 25 år siden. Han åpnet en skrivebordskuff og fant en sigar som hadde ligget der siden årtusenskiftet. Han tente den, hostet og harket. Han inhalerte og hostet mer. Han satte seg i favorittlenestolen sin og ble helt borte i en røyksky. Han tenkte. Han røkte halvparten av sigaren og stumpet den. Han kavet seg frem fra skodden. Han hadde bestemt seg.
Tidlig mandag morgen var generalsekretær Olsen på jobb. Han var ubarbert, hadde ikke giddet dusje før han dro, slik han pleide. Han luktet av forbrent alkohol og ba om et møte med partileder Vedum hvis sekretær sa at partilederen satt i en viktig telefon, og at han snart skulle over til Stortinget.
Knut M. Olsen ignorerte henne, han gikk i en bue og tok seg inn på Vedums kontor. Partilederen satt på sin kontorstol, gnagde på en baguett og leste Donald Duck. Han abonnerte – bestemor Duck var hans favoritt. Vedum strammet seg opp, skjøv vekk Donald-bladet og baguetten med skinke, ost og paprika. Han skulle til å si noe, men Olsen kom ham i forkjøpet: – Jeg gidder ikke mer. – Hæææ… – Du hørte meg. Jeg sier opp, jeg gidder ikke late som om jeg jakter på han som sendte den fittemeldingen. Jeg gidder ikke være generalsekretær for en organisasjon som setter alt til side for å tilfredsstille en 59 år gammel dames finere fornemmelser. Herregud, Trygve.. hadde det enda vært snakk om en ung dame, som hadde blitt voldtatt, eller grovt seksuelt trakassert, men dette… hun burde tåle en sånn melding. Hun er snart 60 og tørr bak øra. Trygve Slagsvold Vedum ble sittende. Han dreide hodet til venstre og så ut i morgenluften via vindusglasset.. – Hun er nok tørr andre steder, også. Nei, du blir. Senterpartiet trenger deg. Hvis du blir borte, erstattes du kanskje av en dame. Gud forby. Jeg tar ikke imot oppsigelsen din. Hva faen skal du gjøre for no’? Dra hjem til Jølster og begynne med høner? – Jeg finner nok på no’. – Knut, du lukter fyll. Ro deg ned. Dette går over. Ingen av de ti kommer til å si noe, selvsagt ikke… ingen vil jo sladre. Vi anmelder i morra. Enten blir saken henlagt straks, eller den blir henlagt etter kort tid fordi de ikke kommer noen vei. I begge tilfeller får politifolkene seg en god latter. Poenget med anmeldelse er jo å gi et signal om at vi tar dette svæært alvorlig, og Liv Signe blir fornøyd… hun får følelsen av at vi tar dette seriøst. Hun er krenket og får et slags plaster på såret. Hun skjønner jo innerst inne at vi gir faen. Dette er et skuespill, og alle må spille rollene sine. Det handler om rolleforståelse, Knut. – Du lo godt første gangen du hørte om den meldingen. – Jeg husker det godt, men hvem kunne ane at det skulle utvikle seg slik det er gjort. Et kvinnelig kjønnsorgan har skjøvet vekk alt politisk arbeid i landets tredje største politiske parti, eller er vi på fjerdeplass? Anyway… dette er en skandale, hele landet ler av oss. Stortingskollegene flirer. Jeg traff Carl I. Hagen i vandrehallen her om dagen. Han er jo stadig innom. Han sa ingenting, men jeg har sjelden sett ham glise bredere. Jeg frykter neste meningsmåling. – Aslaug Haga ringte meg i helgen og var frekk. Hun ba meg skjerpe meg og ta i et tak, finne ut hvem som sendte meldingen. – Drit i det. Jeg har snakket med henne. Du hører ikke mer fra den kanten.
Telefonen til Trygve Slagsvold Vedum vibrerte så kraftig at den nesten ramlet over skrivebordkanten. Han plukket den opp. – Ja, det er Trygve.. Samtalen var kort. Partilederen sa “ja”, “javel”, “ok” og “ha det bra så lenge”. Vedum la fra seg telefonen, sank bakover i stolen og sa: – Ola har suspendert seg selv. For ei suppe. Faen! – Hellige høysvans.. hva betyr det? – Jeg skjønner ham, han begrunner det godt. Han er blant de ti tause, kan ikke gjøre jobben slik situasjonen er nå. – Hvem tror du det er? – Aner ikke, sant å si gir jeg faen. Jeg vil bare bli ferdig med denne saken. Triste greier, og Liv Signe skjønner ikke at hun ynkeliggjør seg selv, gjør seg til stusslig offer. – Hva gjør vi? – På kort sikt går du og barberer deg, pusser tennene dine, bruk mye tannkrem. Etterpå setter du deg på kontoret og later som om vi er opptatt av annet enn musa til Liv Signe. Når journalistene ringer, sier du bare at vi ikke har noe nytt å melde… og hvis de vil ha tak i meg, er jeg opptatt i møter – hele dagen…
Tidligere leder i Senterpartiet, Aslaug Haga, er grinete og har engasjert seg kraftig i det mange kaller “fittesaken” i Senterpartiet. Hun har ingen verv i partiet, ikke desto mindre klinte hun til og ville suspendere de ti tause menn som var på hyttetur i Sverige for to år siden.. for således presse sannheten ut av dem: Hvem hadde lyst på fitta til Navarsete? Partileder Trygve Slagsvold Vedum var naturligvis ikke så betatt av forslaget. Haga lar seg imidlertid ikke stoppe, for dette er en fryktelig sak… og ingen skjønner hvordan partiet kan gå videre etter dette. Dette er mye verre enn den svartbrune historien til Senterpartiet, eller Bondepartiet som det het den gangen på 30-tallet da det sugde til seg blod- og jordideologi fra Tyskland og Italia. Hertil skal nevnes at Vidkun Quisling var forsvarsminister i to Bondepartiet-regjeringer før han stiftet Nasjonal Samling i 1933. NS var altså avlegger av Bondepartiet. Dette var nok tema da Bondepartiet på 50-tallet besluttet å skifte navn – til Senterpartiet. Litt nazikjør ække så farlig. Pågående fittesak er myyye verre, her er tale om krenkelse så fæl at det går nesten ikke an… det handler om kjønnsorganet til en tidligere partileder, en kvinnelig sådan. Hadde det vært en mann, ville det ikke vært så farlig, men det kvinnelige kjønnsorgan er jo hellig – blant kvinner… uansett stand, alder og funksjonalitet. Devisen later til å være: En kvinnes kjønnsorgan er alles. I Kristelig Folkeparti er det makt i de foldede hender, i Senterpartiet er det makt mellom klamme kjønnslepper. Aslaug Haga har handlekraft, og da forslaget om suspensjon ikke falt i smak i partiledelsen, tok hun nok noen telefoner – kanskje i affekt . Ifølge kilder jeg ikke har så lyst til å sjekke nærmere, ringte hun i går kveld generalsekretæren i partiet, Knut M. Olsen.. som har ansvaret med å finne den onde og fryktelige mannen som trykket på en knapp og sendte den fæle SMSen fra Sverige over grensen til Lærdal i Sogn. Olsen spiste tacorester fra dagen før, drakk vin og så på TV da telefonen klemtet. Samtalen skal ha vært omtrent slik: – Knut, hvordan går det… noe nærmere gjerningsmannen ? – Eehh.. jeg var i Trøndelag i går, snakket med Ola Borten Moe. Jeg var ganske pågående, presset ham litt, men han sa ikke mer enn han har sagt før. – Men du snakket vel med de andre?
Haga var stram i stemmen, og Olsen syntes ikke det var så behagelig. Han besluttet å lyve litt mer: – Forsøkte å få tak i alle, men ingen svarte. Det var jo fredag ettermiddag, og… – Du store skurtresker.. du må oppsøke dem! Tror du Moe, etter at du var hos ham, ikke ringte de andre og varslet.. hva.. tror du det?? Olsen fant en lenestol, sank ned i den.. – Neida, men ehh… altså… – Du må skjerpe deg! Ser du ikke alvoret i denne saken… vil du at vi skal finne en annen til å se på dette? Olsen svettet og hadde lyst til å minne henne om at hun ikke lenger hadde verv i partiet og at han forholdt seg til partileder Vedum og resten av ledelsen, men han turte ikke. – Joda, men… – Ok, du hørte Vedum på Dagsrevyen i sted, gjorde du ikke. Hvis ikke gjerningsmannen står frem innen onsdag, blir det politianmeldelse. Ta deg sammen og begynn å jobbe… og du.. drit i den teite hatten din, den hjelper deg ikke mye. Etter samtalen måtte Olsen ta seg en trippel whisky. – Helvetes drittfitte, sa han høyt… ingen andre enn ham selv hørte det.
