Hva er det med den bilen min? Jeg bruker den ikke til daglig. Den står i garasjen hele vinteren, helt stille og urørlig… uten batteri. Det er en gammel bil, produsert i Frankrike, registrert for 54 år siden. 

Jeg er en ganske rasjonell fyr, tror ikke på mye mer enn det man kan se, ta og føle på. Men denne bilen er litt spesiell. Når jeg setter meg i den, er det som om den tar over. Vanskelig å forklare. Hvis jeg skriver at jeg blir mørkere til sinns og får slemme tanker.. noen som tror meg, da? Sikkert ikke. Ikke desto mindre er det helt sant.
Nei, det er ikke en Plymoutn Fury med brutal V-åtter og rusten krom, ei heller en skummel, solbrent Ford Falcon med setestopp på ville veier og ukjent fortid. Det er en fransk bil, med moderat motor. Den ser ganske snill ut, folk snur seg etter den, smiler og noen dytter tommel opp. Jeg tror det er noe med designet, runde og myke former, som på en pin up fra 50 -tallet.
Jeg merker det straks jeg setter meg inn og vrir tenningsnøkkelen med urviseren. Den starter alltid lett, forbausende lett. Jeg har ikke justert tenning og ventiler på lenge. Den bare starter… bare det er nok til å gjøre en litt mistenksom. Akkurat i det tennpluggene gnistrer og stemplene setter seg i bevegelse og dreier veivakselen, reiser underarmshårene seg… og jeg ser alt på en annen måte. Det er ikke noe med frontglasset, det er helt klart og gjennomsiktig – slik det skal være. Det er noe annet, som jeg ikke kan sette fingeren på.
Er bilen ond? Det er det jeg undres på. Kan en bil være det, ond?. Jeg tror jo ikke det, men jeg er sannelig ikke sikker. Det ikke slik at jeg nærmest uten å registrere det kjører altfor fort og uvørent, til livsfare for omgivelser. Det er noe annet, noe mørkere og dypere. Jeg blir helt annerledes og synes ikke det er så bra. Temperaturen i hodet øker og jeg hører underlige stemmer, det er rart.. for jeg har ikke radio i den bilen.     
Jeg sier til meg selv at dette kjøretøyet hovedsaklig består av stål, aluminium, glass og gummi… rene og uorganiske materialer. Litt olje, naturligvis.. men ikke mye i forhold til bilens vekt.
Det er 1. mai og batteriet er ladet, bare å sette det på plass og skru til polene… pluss først. Starte og rygge ut av garasjen, kjøre avsted. Det har gått bra tidligere år, har ikke gjort noe fryktelig galt, men det har vært nære på. Jeg nøler. Egentlig trenger jeg ikke kjøre den bilen. Det er jo bare en sommerbil. Da jeg kjøpte den for fem år siden, var hensikten å hygge seg med den på solblanke dager. Men jeg vet ikke. Kanskje jeg bare skal la den stå, der den står… uten batteri.