Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Jeg har alltid vært litt harry, og jeg har alltid vært bevisst mitt potensial for å bli mer harry. Jeg har forstått at jeg er disponert… jeg har passet meg, unngått for mye grilling og har aldri tasset omkring ikledd gammel joggedress i mange farger. Viktigst av alt: Jeg har aldri kjørt Ford.
Av alle biler er Ford noe av det aller mest harry. Jeg snakker ikke amerikansk Ford… nei, europeisk Ford, som har en lang erfaring som leverandør av harrybiler til harry nordmenn – mange bosatt i Trøndelag.
Ifjor høst trengte jeg en bil, etter å ha vraket min gamle Peugeot – som ble for dyr å fikse til EU-kontroll. Jeg tastet omkring på finn og lette etter Folkevogn Golf og andre biler i samme segment. Jeg kikket litt på Peugoter og Saaber, som jeg er vant til å eie.
Jeg tastet litt ironisk og fant noen Forder. Jeg måtte le, men sluttet med det da jeg så en Ford Focus med lav kilometerstand. Jeg syntes annonseteksten virket seriøs. Jeg ringte. Selgeren tok telefonen, og i løpet av noen sekunder ble det klart av vi kjente hverandre såvidt. La oss kalle henne Benedicte.
Hun fortalte om bilen. Jeg ble positivt innstilt, men ikke begeistret. Velholdt bil. Service både da og nå for tiden. Vi avtalte at jeg skulle komme og se på den dagen etter.
Jeg hadde således god tid til å tenke. Jeg tenkte at jeg måtte være forsiktig. Ford er og blir harry… og har man først kjøpt Ford… ja, såå… jeg tenkte at det er som å begynne å røyke. Da er det fort gjort å begynne å drikke øl. Har man begynt å drikke øl, er ikke veien lang til cannabis, og har man begynt blåse tjall, er stien bred til LSD, rohypnol, amfetamin… og heroin, og da er det i realiteten over og ut…
Jeg fryktet at en Ford kunne virke på tilsvarende vis, utløse en uendelig rekke harryhandlinger og harrymeninger… først i det små, etterhvert verre og verre og verre…
Vel, jeg dro avsted og så på bilen. Kan ikke nekte for at jeg likte den. God å sitte i, passe stor, hengerfeste, pent brukt, god å kjøre, ikke no’ kødd. Benedicte var tillitsvekkende og blid. Jeg ble nok litt forført, både av Benedicte og bilen, Syntes ikke bilen var så harry, mer tantete – kanskje litt homo. Jeg kjøpte den. I bagasjerommet lå en rød caps.

Siden har jeg vært meget påpasselig. Jeg vet jo at Ford er Ford – uansett modell. Det gikk bra lenge, men rett før påske var jeg innom en Fretex-butikk ikke langt fra der jeg bor. Ville kjøpe noen billige krimromaner. Jeg vet ikke riktig hvordan det gikk til, men jeg forlot butikken uten bøker, men med en joggedress i mange rare farger – lilla, gult og grønt. Kroner 59,90. En grilldress. Jeg ble helt paff. Jeg har aldri noen gang vært inne på tanken om å skaffe meg noe slikt…
Jeg var ganske rystet og satte meg inn i Forden. Må si jeg var nokså matt. Nesten overnaturlig med sånne Forder, tenkte jeg. Er det virkelig mulig at en bil kan endre ens personlighet? Jeg tenkte lenge på dette og svarte meg selv et rungende ja. Jeg hadde også merket meg andre ting, jeg hadde begynt å drikke mer..  jeg fiser og raper og banner og onanerer i hagen og pisser hyppigere i hekken til naboen etter at jeg kjøpte den jævlige bilen.
Jeg er blitt mer uvøren språklig sett, både muntlig og skriftlig. Jeg husker også at jeg syntes det var digg at Per Sandberg ble satt inn som justisminister etter Listhaug, og jeg har begynt å like D.D.E., Kenny Rogers, TV3, president Trump og bobiler. Jeg har vurdert å la det gro koteletter på kinnene mine, jeg leser Morgan Kane, og i år blir det trolig charter til Gran Canaria. Det står nå tindrende klart for meg: Denna Forden har endra meg raddikalt … ogjeghakkepælmagrilldressen. Fy faen med fett på…
 

Generalsekretær Olsen var ikke så høy i den tøffe hatten sin da han forlot gården til Senterpartiets 1. nestleder, Ola Borten Moe. Drosjen sto der han forlot den. Han åpnet den, sank ned i baksetet og i seg selv. Sant å si var han ganske nedfor, mistet litt av piffen. Han prøvde å tenke .. hvem liker ikke Navarsete? Alle vet at Ivar “Kim Jong” Vigdenes, ordføreren i Stjørdal ikke er så glad i Liv Signe, etter at hun prøvde å fjerne ham fra stillingen som Ola Borten Moes rådgiver, da sistnevnte var olje- og energiminister. Moe var heller ikke begeistret for Navarsetes initiativ. Han og Vigdenes var, er og blir buddies. Hun hadde fått seg to fiender.
Han spurte seg selv om han hadde lyst til å dra til Stjørdal og oppsøke ordføreren. Han visste at ordførere ikke blir ordførere helt uten videre, de er maktpolitikere som ljuger like glatt som søritalienere. Det ville være nytteløst. Dessuten hadde han ikke så veldig lyst til å plage ordføreren, mistenkeliggjøre ham. Han kunne bli sur, og Olsen var usikker på hva uvennskap med Vigdenes kunne bety på kort og litt lenger sikt. Han var jo selv ikke blitt partiets generalsekretær uten videre.

Han la hatten på setet ved siden av seg og ba sjåføren kjøre ham til Trondheim sentrum.
Olsen kikket ut på det trønderske landskapet og tenkte at her i traktene er det Ola Borten Moe som er sjef, på samme måte som Lyndon B. Johnson styrte Texas fra han var omlag 30 år til han han døde som ekspresident i 1973 hjemme på ranchen sin i Stonewall. Grassate maktpolitikere begge to… skumle råtasser.
Moe hadde ikke lyktes med å kuppe partiet i 2012, men Navarsete hadde gitt seg over og gått av som partileder. En seier for Moe, selv om han ble ganske møkkete på hendene og ikke ble partileder..
Hvem skulle han avhøre nå? De åtte trønderne ville holde kjeft, selv om alle bedyret hundre millioner kilometers avstand fra fittemeldingen fra Åre i Sverige. Bare snikksnakk. Trolig visste alle de åtte hvem som sendte meldingen. Men ingen ville våge å snakke. Ingen ville se seg tjent med å sladre, det ville bety evig utestengelse fra den mektigste gjengen i Senterpartiet… trøndermafiaen. Kanskje også bank. Evig nevemagnet. Men hva med de to siste… Skinderhaug og Holberg? De var ikke senterpartister, men han regnet med at Moe og Vigdenes hadde tatt en prat med dem og informert om reglene som gjelder i Trøndelag fylke og omegn.
Han angret sine uttalelser til pressen om oppdraget som etterforsker, noen kunne nok fått inntrykket av at han skulle ta disse gutta fatt og presse frem en tilståelse.. være en tøffing.
Egentlig ga han faen. Han kunne jo ikke si det høyt, naturligvis… men sånn var det. Vedum ga også faen. Hvem bryr seg, egentlig.. bortsett fra Navarsete selv og kanskje Toppe og Tvinnereim?
Man må bare late som, tenkte Olsen… si de riktige tingene, som at metoo er noe av det aller viktigste i verden akkurat nå, og at meldingen til Navarsete var heeeelt fryktelig og at partiet ikke kan leve med noe slikt. Han spurte seg selv om hvorledes han hadde reagert på en melding fra en kvinnelig partikollega som ytret ønske om pikken hans. Han måtte flire.   
Han så på klokken. Fredag ettermiddag. Ingen vil synes det er rart om jeg drar hjem, resonnerte generalsekretæren. Ingen er tilgjengelig fredag ettermiddag, og han kunne ta noen telefoner hjemme i helgen. Ringe litt rundt og fremstå som en mann på hugget.
Han tenkte på taco og rødvin. Han åpnet munnen og sa til drosjekusken.
– Styr unna sentrum. Kjør til Værnes.

Grytidlig i dag tenkte generalsekretærdetektiv Knut M. Olsen masse og enda mer på den store oppgaven tildelt ham av partiet: Finne den fryktelig fæle og helt samvittighetsløse pervomannen som sendte denne meldingen til Liv Signe Navarsete: “VI HAR LYST PÅ FITTA DI”.
Litt av en tillitserklæring. Han kjente ærefrykt. Han skulle ta den tarvelige fyren, anholde ham og dra ham med til partikontoret og forelegge ham for partileder Vedum, som han forresten ikke var så gla’ i lenger.. han hadde hørt partilederen etter møtet om den fæle meldingen – Navaresete var også tilstede – bryte ut i hemningsløs krampelatter på sitt kontor. Vedum hadde nok forsøkt å legge bånd på seg, men veggene var ikke tjukke nok til å absorbere latteren hans. Men han – generalsekretær Knut Magnus Olsen – skulle vise ham og alle andre i partiet. Han skulle ordne opp.
Da Olsen var ferdig med frokosten, to skiver med finhøvlet brunost og en kopp te med én sukett, monterte han løsbarten under nesen, tok på seg den tøffe hatten, den tøffe frakken og gikk ut av huset sitt. Han stoppet opp, stakk en Lucky i munnviken, tente den, ble stående og myse mot soloppgangen. Ettersom han nettopp hadde begynt å røyke, ble han svimmel, og da han skulle gå mot den gamle Renaulten han hadde lånt av kompisen sin, mistet han det meste av balansen, kom litt ut av kurs, snublet i en kantstein og gikk på snørra. Han slo trynet i en issvull og mistet  bevisstheten et par sekunder. Da han kom til hektene, merket han at han blødde fra haka. Han syntes det gjorde fryktelig vondt, noen tårer presset seg frem. Han kom seg på beina og så seg rundt, håpet at ingen naboer hadde registrert fallet. Han gikk inn igjen og sjekket såret. Ikke noe kutt, det lignet mest et skrubbsår. Men han hadde lært av moren sin at det alltid er best å være på den aller tryggeste siden.
Han gikk ut igjen, startet den gamle bilen og kjørte til legevakta. Den unge, kvinnelige legen sa ikke så mye og ga ham et plaster. På vei ut fra legekontoret kastet han sigarettpakken i en søppeldunk. Han ville aldri røyke mer. 
Olsen satte seg i Renaulten og kjørte avsted til Gardermoen hvorfra han fløy direkte til Værnes. Derfra drosje til Leinstrand og gården Skjefstad, der Ola Borten Moe bor og holder på. Moe satt i sin røde og veldig tøffe traktor – en Massey Ferguson 7600 med uhorvelig mange hestekrefter. Han så en mann gå opp gårdsveien, han kjente igjen karen på gangen. Gennneralsekretærn.

Moe visste hvorfor han var her. Fitta til Navarsete, faen te’ mas, tenkte han og spyttet ei 30 grams felleskjøpgrønngul snørrklyse ut i løse trønderlufta. Han senket hele sin 194 centimeter lange og innpå 100 kilo tunge kropp ned på tunet og gikk bredbent mot Olsen, som ikke likte så godt det kalde og onde fliret under Moes nese.
– Vællkommen til gards, sa Moe og Olsen følte det ikke slik. Han prøvde å tøffe seg opp og forela sitt forehavende så myndig som mulig.
– Fått deg en på trynet, har du vorre og snakka med hain Grande? Han e ganske nærtagendes, sjø.. lika itj å bli beskyldt for sextrakasseri, nei… itj æ heller.
– Kan vi gå innenfor å snakke om dette. Jeg har noen spørsmål.
– Det har du sikkert, men æ har sjagt det æ har å si. Æ lika itj ‘a Liv Signe, det veit alle i Sænterpartiet…  og æ har aldri vorre inntressert i framræva hennes.
– Hva?
– Skjeggbiffen… 
– Ehh.. jeg forstår ikke helt..
– Slufsa!!! Skjønner?
– Ehh… jaa..
– Bra, da trur æ må tebake te arbeiet her… ha det.
Moe svingte seg opp på den tøffe traktoren sin og dyttet startknappen. Den svære og brutale dieselmotoren brølte. Olsen rygget to skritt tilbake. Så vendte han om og gikk sin vei.. litt duknakket. Ola Borten Moe gliste. Han fisket frem mobiltelefonen sin og tastet en fellesmelding: Olsen-kuken i farta. Han hektet på et smilefjes, dyttet på sendknappen og ga gass…
       

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Lenge siden Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen barberte vekk barten sin. Men nå som han er blitt detektiv og skal finne den, eller de som var så interessert i dåsa til Liv Signe Navarsete, har han limt på en løsbart – en såkalt umiddelbart. Og ifølge mine kilder har han i ettermiddag skaffet seg en tøff hatt, slik Philip Marlowe bruker. Han har byttet brille, til noe mer tidsriktig og frekt fra RayBan – solbrille med styrke. Han har knyttet slipset løst og har vært på loftet og hentet frem en gammel frakk, som ligner den Colombo brukte. Han har ingen gammel Peugeot, men en av kompisene hans eier en tilsvarende Renault. Han har fått låne den.

Olsen har nok gått litt opp i rollen som detektiv, han har til og med begynt å røyke sigaretter – Lucky Strike. Noen partifeller har dratt litt på smilebåndet, men da har Olsen sagt at det han ofte sier: “Det er viktig med rolleforståelse” og “det er viktig å se ting i kontekst”.
Det har han jo rett i. Og dessuten: Med løsbart, nye briller, tøff hatt, fransk bil og Lucky-sigaretter blir han ikke gjenkjent av de mistenkte ti tause menn. Plutselig står han i døra til en av dem, og vedkommende blir helt perpleks når han skjønner at det er selveste generalsekretærdetektiven som er på ferde og vil vite hvem faen det var som hadde så jævlig lyst på fitta til hu Liv Signe! Da blir de nok ganske skjelvne i benklærne sine, tenker jeg…
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å motta begjæring om innsyn i ens eget kjønnsorgan er ikke hyggelig.. nei, det er ikke det… det er sårende, absolutt helt uakseptabelt og kanskje noe av det verste et menneske kan oppleve. Ikke underlig at Liv Signe Navarsete er fortvilet. Det forgår nå en hektisk jakt på den som sendte begjæringen. Knut M. Olsen, generalsekretær i Senterpartiet, har fått oppdraget med å fakke gjerningspersonen. For øyeblikket er han altså mer detektiv enn generalsekretær.
La oss legge til grunn følgende premisser hva Olsen angår:

1. Han er den i Senterpartiet som er best skikket til å etterforske en slik sak.
2. Han er grundig og analytisk. 
3. Han er litt som Fantomet, hard mot de harde og snill mot de svake.. det vil si Liv Signe Navarsete og alle ofre for seksuell trakassering av nedrigste sort.

Ikke lenge siden det ble kjent at Knut M. Olsen er mannen som skal finne ut hvem som ville ha glufsa til Liv Signe Navarsete. Man får gå ut ifra at han er i full sving med etterforskningen. Man må videre tro at han har sikret eventuelle tekniske spor. Han har sikkert tatt fingeravtrykk fra Morten Søbergs mobiltelefon, hvorfra meldingen ble sendt. Fra samme gjenstand har han sikkert også plukket opp DNA. Kanskje han også har funnet sædrester på telefonen… Søbergs, eller andres. Kan dette indikere at meldingen til Navarsete ble sendt avsted mens avsenderen utøvde onani?
Olsen har sikkert også vært på åstedet, hytta i Åre, der de ti mennene hygget seg med hverandre. Men i løpet av natten var Søberg på toalettet. Mens han var der, må noen ha benyttet anledningen til å sende den fæle meldingen fra hans telefon; Søberg hevder at mobiltelefonen lå på et bord i stua mens han var på do og gjorde det han måtte gjøre på do. Det er ikke kjent hvor lenge Søberg var på do, og man vet ikke så mye om de andres bevegelser i dette tidsrommet. Men: Strengt tatt vet man ikke om Søberg var på do i det aktuelle tidsrommet.   
Jeg regner med at Olsen har målt opp avstanden mellom stua og toalettet og bordets posisjon i forhold til de enkeltes soverom og sånne ting. Alle innbyrdes avstander. Etter innledende vitneavhør har han trolig laget et tredimensjonalt vektorkoordinatsystem som vitenskaplig og helt objektivt gir innsikt i hyttas interiørgeografi og de menneskelige objekters sannsynlige bevegelser i rom og tid og vel så det.
Matematikk alene er nok ikke tilstrekkelig for å fastslå identiteten til den fæle mannen som sendte den fryktelige meldingen, men det kan tenkes at Olsen har fått en pekepinn.. og det kan gi  ham en fordel i forhørssituasjoner. Kan tenkes at han allerede har en formening om gjerningsmannens identitet. Han må presse frem en tilståelse, eller en av de ti tause menn må opplate sin røst og si det som det er. Tilståelse vil han han uansett ha, Olsen… det er det man har lest i mediene. Men han får ikke gjort alt på én dag.. men kanskje i morra…

Hvem ville ha fitte? Det er det store spørsmålet som opptar ledelsen i Senterpartiet nutildags – og som overskygger partiprogrammet. Vi snakker ikke hvilket som helst kvinnelig kjønnsorgan… nope, det er tale om tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsetes.
For drøyt to år siden, midt på natta, lå Liv Signe Navarsete hjemme i senga si i Lærdal.. plutselig pep det i telefonen hennes. Navarsete leste denne meldingen: VI VIL HA FITTA DI.
Kan tenkes at Navarsete syntes det var litt kult å tenke på at noen hadde lyst på musa hennes, og at det stemte ganske bra med slik hun også følte det i øyeblikket, men det kunne hun selvsagt ikke si til noen. Kan tenkes at hun ikke brydde seg døyten og la seg over på den andre siden og sovnet igjen i løpet av tre sekunder.
Uansett: Navarsete fant fort ut at meldingen var sendt fra facebook-kontoen til Morten Søberg, tidligere statssekretær, nå og på angjeldende tidspunkt myndighetskontakt i SpareBank 1-alliansen.
Meldingen var sendt fra Åre i Sverige, fra et herrelag tellende ti mannspersoner, åtte av dem kjente Senterparti-størrelser, hvorav Ola Borten Moe den mest kjente.
Navarsete oppsøkte ledelsen i Senterpartiet og klaget, men ingen der virket så veldig interessert, og det er antydet at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fikk seg en god latter.. og alle vet at Vedums latter er meget smittende.
Nåvel, tiden gikk, den går og ingen av de ti herrene på festen i Åre vil si hvem som sendte meldingen. Dette vil Senterpartiet gjøre noe med. Nå skal melderen tas. Senterpartiet har funnet mannen som skal løse saken. Han skal finne ut hvem som hadde lyst på glufsa til Liv Signe Navarsete. Denne mannen er Knut M. Olsen (63 ) fra Jølster i Sogn, generalsekretær i Senterpartiet, men nå altså: Detektiv.

Han vet at han kan glemme hjelp fra politiet. Han må greie det selv. Olsen ser ikke ut som en skarpsindig og hardkokt detektiv som kan være litt hard i klypa, han ser like tam ut som Kåre Willoch. Men: Han har befalsutdanning og har vært områdesjef i Heimevernet. Denne bakgrunnen kan komme godt med når han skal avhøre de ti tause mennene som var på fest i Åre. En av dem sendte den fæle meldingen til Navarsete.
Først taktisk etterforskning, og Olsen må spørre seg: Hvem kunne tenkes å ha lyst på fitta hennes vinteren 2016? Dette avleder etterforskningens mest grunnleggende spørsmål: Er noen av disse kara homofile? Homofile menn har som kjent ikke lyst på fitte. Hvem er nærmest Navarasete i alder? Jo det er Morten Søberg, men er han heterofil?
Ja, det er mye Olsen må ta stilling til. Ivar Vigdenes er yngst blant de åtte senterpartistene som var på fest i Åre… han er gift, men kanskje han liker modne damer? Rune Hjulstad har rødt hår og ser ut som en friskus, kanskje det var han som sendte meldingen, og at den var ironisk ment?
Ola Borten Moe er gift – det vet alle nå-  men kan han ha blitt overmannet av akutte romantiske følelser for Navarsete og gått rett på sak? Hva med Jostein Grande, han er den som ser mest “forbryteraktig” ut blant de åtte.
Erlend Fuglum ser ganske snill ut, og han har vært statssekretær for Liv Signe Navarsete, jobbet tett på henne. Han er ikke mer enn 40 år, men hva om han var litt betatt den gangen og aldri kunne glemme henne… og plutselig fikk lyst på kjønnsorganet hennes?
Vel, det er slik detektiv Olsen må tenke. I all etterforskning må man gå bredt ut, unngå tunnelsyn. Det betyr at Morten Søberg ikke kan utelukkes som gjerningsmann. Olsen må være tøff i avhørene, men jeg tror ikke Jostein Grande sprekker, ei heller den durkdrevne pokerspilleren Ola Borten Moe. Detektiv Olsen må prøve å slå en kile inn mellom disse karene. Hvem kan tenkes å tjene på at melderen blir avslørt?
Vel, dette blir inni granskauen spennende. Hvem kan det være? Hvem hadde lyst på fitta til Navarsete? Var det flere, slik meldingen antyder… eller bare én av dem, som gjerne ville fremstå i flertall, for å forvirre Navarsete og partiledelsen? Var det en utenforstående, som hacket seg inn på Søbergs fb-konto? Trond Giske? Kristian Tonning Riise?  
Vi stoler på Olsen, kanskje han viser seg som en true detective. Det kan jo være Ola Borten Moe. I så fall blir Trine Skei Grande hoppende glad… 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her om dagen snakket jeg med en venninne av meg – i telefonen. Vi bor så langt fra hverandre at vi ikke gidder besøke hverandre. Vi er omtrent like gamle og har felles referanser. Vet ikke hvordan vi kom til å prate om barne-TV, men på et tidspunkt i samtalen nevnte jeg TV-stjernene Pompel og Pilt.. og da begynte hun å snakke om Pernille og Mr. Nelson.

Jeg husker Pernille som en meget søt, pen, singel ung dame bosatt ute i skogen, alene i et lite hus med mye snø på taket. Jeg husker jeg syntes hele konseptet var drita kjedelig, men jeg så nok en episode, eller to.. når ingen av gutta i gata var ute og lekte.
Jeg kunne ikke forstå at Pernille ville ha mr. Nelson på besøk. Jeg syntes han var ekkel og frekk… en affektert og sleip jålebukk med solbriller og rutet dress som snyltet på Pernilles kakebakevaner og snakket slik noen gjør etter at ha vært et par uker i Amerika.  
Pernille hadde langt, blondt hår i hestehale og var snill hele dagen – til og med mot mr. Nelson, som egentlig het Nilsen. Han var litt av skrytepave, forsøkte å gjøre inntrykk på Pernille, fortalte henne at han hadde slåss mot grizzlybjørner i Amerika. I virkeligheten var han litt av en pyse, mørkeredd og tålte ikke å få snøballer på seg.
– Men Torjus… du tror vel ikke at de ikke hadde sex??
– Hææææ??
– Våkn opp. De to var naboer, midt ute i skauen… langt pokkerivold fra nærmeste tettsted.
– Pernille!?!?
– Den dydigste av de dydige, blomstret kjole og blondekrage. Søt og uskyldig, liksom? Hehehehe… de er ofte av den verste sorten. Pernille var nok ei real tøyte.
– Men mr. Nelson, da? Jeg ser ikke helt for meg han med… ehh..
– Ståpikk?
– Hmff…
– Pernille kunne nok noen triks. Se ikke bort fra at hun hadde fortid som prostituert… at hun derfor var utstøtt fra familien og måtte flytte ut på landet.
– Nei, det… 
– Bruk huet nå. Sex er tredje trinn på Maslows behovspyramide. Tror du Pernille og mr. Nelson var unntaksmennesker? Hva tror du Pernille egentlig mente da hun av og til sa hun gledet seg til at mr Nelson skulle komme på besøk og smake på kakene hennes? 
– Ehhh…
– Husker du Tralle Tonetroll?
– Nei.
– Det dukket opp fra tid til annen, besøkte Pernille. Hun omtalte trollet som han, men jeg er ikke overbevist. Veldig femi, tynn stemme og langt hår. “En litt mystisk fløytespillende bifigur i serien”… trolig et hint om Tralles seksuelle preferanse. Kanskje er den fløyta en veldig enkel metafor for noe annet…  
– Nei, nå må du…
– Du er naiv og søt, Torjus. Hva tror du de tre holdt på med mellom episodene, ute i mørke skauen, i svarte natta? Jeg tror vi snakker ganske tung møljesex i stua til Pernille. 
– Du er syk, Live.
– Va’kke jeg som, lagde den serien. Det var Ragne Tangen.

Samme dag som Trine Skei Grande ble innsatt som kulturminister, ble hun intervjuet av NRK i anledning tildragelsen i Ola Borten Moes bryllup sommeren 2008 – sex med en 17-åring ved en kornåker. I begynnelsen av intervjuet sier hun:
“Æ e en helt vanlig dame, voksi opp i Trøndelag, voksi opp på fæst… ehh… vi har sekkert tatt med mange snapshot fra liva våre der vi kanskje ikke har framstått som vi e statsråda te daglig….”

Noe skurrer her. Grandis sier at hun har vokst opp på fest i Trøndelag. Jeg er ikke ekspert på oppvekstvilkårene nord i Trøndelag, men jeg vet at her på Østlandet er det ikke vanlig å vokse opp på fest, jeg kjenner ingen som er oppvokst på fest. De jeg kjenner vokste opp for det meste hjemme, på skolen, på skoleveien, fotballtreninga, skolekorpset, speider’n, Ungdommens Røde Kors og etterhvert kanskje Ten Sing, AUF, Unge Høyre… og i skoleferiene dro vi kanskje med foreldrene våre på campingtur, til Legoland eller besøkte bestemor og bestefar på landet. Men altså: Vi vokste opp hjemme, hovedsaklig.
Men det gjorde ikke Grande, hun sier det selv.. hun vokste opp på fest. Hun antyder videre at det finnes “snapshots” –  som trolig ikke egner seg til lysbildeshow med barn tilstede. Man er henvist til gjetninger: Sex i jordbæråker’n, sex i silo, sex i grisefjøset, i smia til nabo’n, sex med fetter’n sin i fylla, sex med… ja, dere skjønner sikkert. Hun vokste jo opp i Overhalla, der en fjerdedel av innbyggerne jobber innenfor primærnæringene – hvorav storfehold og korndyrking er dominerende – og av korn lager man ikke bare brød og kanelboller.
 
Født sånn, blitt sånn? Naturlig å guugle litt. Finner ikke så mye, men faren hennes, Helge H. Grande, var norsk byggmester og trekkspillmusiker. Han var solist med ulike danseorkestre i perioden 1945 til 1976 og mottok Overhalla kommunes kulturpris i 1991. Han var forkjemper for “flatfyllas folkemusikk”...  nei faen, jeg leste feil… det skal være “flatbygdas folkemusikk”. 
Jeg finner ingenting om Trine Skei Grandes mor, men hun var sikkert hjemme og bakte brød og boller og vasket tøy og sånn.
Jeg tror ikke Grandes foreldre hadde fest hver bidige dag, da må det være slik at hun var mye borte hos andre, som hadde fest. Kan nesten ikke forstås på andre måter.
Velvel, dette er et ærlig forsøk på å begripe Trine Skei Grande. Alle vet at det er kulturforskjeller i landet vårt. Grandes nokså uformelle fremtreden i bryllupet til Ola Borten Moe må kanskje vurderes i et kultursosiologisk perspektiv.
Slett ikke sikkert Grandis er et særkasus… overstadig fyll, grovsnakk, hemningsløs tafsing og påfølgende kornåkersex kan være normativt i populasjonen hun vokste opp i. Hvis dette er tilfelle, er det selvsagt en formildende omstendighet. Hun sier jo også selv at hun er en helt vanlig dame.  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Oppsummert: Vokst opp i Nord-trøndeløg… på fest. Alt i alt må en kunne anta at dette har lagt føringer, påvirket Trine Skei Grandes voksenliv… heri inkludert landsmøter i Venstre, konfirmasjoner, bryllup og andre festlige tilstelninger… 

Sist helg hadde jeg planer om å dra til mitt nesten hemmelige sted i Vest-Telemark der menn er menn og sauene redde. Planen var å kombinere det med påvirket deltagelse i nabokommunens Vinje-jubileum, fest i anledning 200 år siden den store helten A.O. Vinjes fødsel, men så kom det noe i veien, gitt… som jeg ikke erindrer i farten.
Samma det.. men for å bøte på dette, har jeg tenkt meg avsted til helgen. Jeg pleier alltid dra alene, ingen gidder være med. Det er i og for seg greit, men stundom savner jeg selskap, og jeg kan ikke i annet enn innrømme at det hadde vært ømeleg gildt å medbringe en dame i passende alder. Men jenter..  før dere i ellevilt firsprang kaster dere over telefonen.. les dette:

Hun må like øl og ikke gå av veien for å drikke seg full og samtidig spille scrabble på noenlunde nivå. Hun må kunne legge ned en voksen bjørk med motorsag, eller være villig til å lære det. Hvis ikke hun kan kjøre traktor, må hun vise vilje til å lære det, også. Hun må tåle at jeg fiser og raper og klør meg i ræva når jeg vil, og hun må ikke snakke om følelser. Imidlertid må hun lytte interessert når jeg snakker om hvor mye plunder det var å skaffe nytt oljefilter til traktor’n sist sommer og hvordan jeg greide å fikse bremsene på bilen nesten uten verktøy. Hun må vise særskilt interesse når jeg forteller historier som jeg synes er knakende gode, og hun bør være lett til sinns, meget blid og god på small talk. Hun må være litt som helårsolje, som får veivakselen til å svive rundt uansett temperatur. Hun bør instinktivt forstå når jeg trenger ro og stillhet og legge til rette for det. 
Hun bør ta med to kofferter, én med klær og fottøy egnet til arbeid… den andre med innetøy, som må bestå av to kjoler, to sett sko, hvorav et med høye hæler, trange topper med raus utringing, boxertruser, valgfri BH og sminkepung hvori rød leppestift. Stay ups er ingen hindring. Kjøkkenforkle finnes på stedet, og hun bør kunne lage velsmakende og proteinrik mat på slump og amerikansk blåbærpai etter oppskrift.
I løpet av en helg kan en ikke helt utelukke forekomst av ereksjon, i så fall må hun – hva enten tildragelsen finner sted i eldhuset, eller på låven – være innstilt på å ta hånd om den, eller på annen måte betjene den, slik at den ser seg fornøyd og vender tilbake til hvilestilling.
Mitt hjerte er koldt og hårdt, men innerst i det finnes en bitteliten, myk plett, på størrelse med en kvart ert; der sitter min svakhet for svensk poesi. Hun må kunne lese svenske dikt med rik og temperert stemme.. bredt modulert, og hun må være kjent med Nils Ferlin og Pär Lagerkvist og forskjellen på a og ä. Det är vackrast när det skymmer... skjønner?        
Blondiner og brunetter, spiller ingen rolle… bare henvend dere. 100 prosent diskresjon. Rødtopper med stor byste og hovedfag i sosiologi oppfordres særskilt til å ta kontakt, men ikke kvinner som bruker nesespray, eller strømpebukser…
 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Trine Skei Grande har pult i en kornåker, i anledning bryllupet til Ola Borten Moe i 2008. Men hva skjedde forut for dette? Grandis liker ikke å snakke om det, det forstår jeg, men det kan tenkes at historien er mer innviklet enn antatt. På et eller annet tidspunkt i løpet av festen skal hun ha sagt:
“Æ vil ha kar”.
Dette er typisk tvetydig politikerspråk – subtil retorikk – som ikke passer så godt på fyllefest i Sør-Trøndelag. Kanhende noen tolket det slik at hun ville ha et kar til å vaske føttene i, for bli kvitt tåfis. Mange omkring henne ble nok litt forvirret, og noen gikk kanskje på leting etter et kar, passe varmt vann og et sepestykke.
Mye kunne vært annerledes om hun hadde tatt sitt slurpe våte underliv på alvor, lagt av seg politikerpreiket og sagt det like ut:
“Æ VIL HA KUK!”

Trøndermenn er jo trauste og solide. Skinnvest, vinrød skjorte, gummistøvler, drøye øyebryn og hår i ørene. Om Grandis hadde vært tydeligere, hadde nok et og annet voksent mannfolk tatt ansvar, bragt henne meg seg og tatt henne knallhardt både hist og her.
Grande ble nok litt frustrert over at ingen tok hintet. Formodentlig blandingsruset av overhåndtagende kåtskap og trøndersk hjemmebrent gikk hun omkring og tafset ellevilt. Det var visst ganske mange “berørte parter”. Men fånyttes, hun fikk ikke tak i noen å tre seg nedpå.
Frustrasjonen nådde nok et ekstremalpunkt. Alle vet at kvinnelig kåthet medfører ganske mye utskillelse av kroppsvæske – fra der nede, vet dere. Hun kan ha blitt dehydrert. Alle vet at det ikke er så bra… det kan fort tilrufse ens dømmekraft. I tillegg kan hun ha røkt en tjall, deler av Venstre går jo inn for litt cannabisbruk. Nåvel, en ganske tam Venstre-politiker forvandles altså til et overhåndtagende sexmonster. Noen måtte ta støyten, det ble en alkoholomtåket og angivelig ustabil 17-åring.
Grandis pleier å si æ e libberal og førr et oppnar samfunn. I landsmøtetalen hennes fra 2016:
Dannelse, demmokrati, dugnad og deltagelse.. det er ikke verdia som vinnes en gang for alle, men dem er kanskje viktigar å kjæmp førr no, enn noensinne tidligar i historien.
I dag er 17-åringen blitt ti år eldre. Vi sier at vi fester lit til hans versjon av hendelsesforløpet. Det betyr at Grande har levet opp til sin liberalisme og ønsket om et åpnere samfunn – hun åpnet sogar seg selv… men hun har også forsømt seg litt:
Det er jo ikke så dannet og demokratisk å bruke sin makt, alder, anseelse og nokså høye kroppsvekt til å presse en ung gutt ned i kanten av en kornåker og gyve løs. På den annen siden ivaretar hun idealene om deltagelse og dugnad, man må jo være minst to for at man skal få gjennomført et samleie, begge må yte litt… annars kommer og går en ingenstans, som man sier i Sverige… eller som Jan P. Syse likte å si: Man må yte for å nyte.  
Men altså.. vanskelig tilfelle, dette.  En etisk nøtt. Uansett, Trine Skei Grande skal ha poeng for at hun valgte en kornåker. Det er kreativt, og hun slo et slag for naturen og distrikts-Norge – helt i tråd med Venstres program. Det var kanskje også litt romantisk… ganske annerledes enn da jeg selv i russetiden ble pult av ei blårussjente i ei sandkasse natt til 17. mai…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå