Hver påske sender jeg varme tanker i retning Judas Iskariot. Uten ham hadde det ikke blitt noe påske … ikke no’ påskemarsipan, ingen lammesteik, ikke appelsiner og Kvikk Lunsj, rødklister og etter lang skitur kanskje et akkurat passe dovent samleie på to sauefeller foran langsomtbrennende ask i peisen … og hva skulle Røde Kors tatt seg til uten brukne bein og snøras på fjellet?
Dagen i dag er dagen da Jesus visste at han ville bli forrådt. Han var også kjent med forræderens identitet. Om aftenen spiste han brød og drakk vin med sine tolv disipler – for siste gang.
Intet annet kveldsmåltid i verdenshistorien er mer kjent. Tretten til bords. De bryter brød og dypper i vin. Trykket stemning. Jesus taler til sine tolv, han nevner ikke navn, men det er ikke nødvendig.
Judas går sin vei. Han føler seg nok ikke helt vel. 30 sølvpenger. Fariseerne vet hvor de kan finne Jesus. De gir sine soldater instrukser. Senere samme aften: Getsemane hage. Dødskysset.
Da Judas forstår dybden i sin handling, angrer han bittert, men det er for sent. Sviket er irreversibelt. Han skjønner det og orker ikke mer. Ifølge Matteusevangeliet går han og henger seg.
I enden av et rep … svikeren, forræderen, den tarveligste av de tarvelige. All time low.
Jeg tenker på Judas hver påske, historien om ham er er uendelig trist. Han påkaller medynk, sympati, forståelse … og undring: Hvorfor gjorde han som han gjorde?
Handlet han i tråd med instrukser gitt av Satan? Men hvordan kunne Jesus vite at Judas var forræderen?
Hmm… hvis man forutsetter den hellige treenighet, må man nesten tro at noen snakket sammen. Satte Gud det hele i scene, plukket ut Judas som den store skurken og meddelte sin sønn i detalj tidenes plott?
Var Judas viljeløs, overstyrt av Gud ? Hvor ble det av Judas? Himmel, eller helvete?
Jeg kan ikke tro annet enn at Gud hentet ham til seg, noe annet ville vært hjerteløst. Han må ha gjort det. Jeg tror Han gjorde det i samme sekund som Judas’ istykkerrevne sjel unnfløy hans dinglende legeme.
Jeg synes det virker rimelig, jeg synes det. Jeg tror Judas var mer enn vi tror. For det skjer jo tid om annen … at ikke alt er som man tror – eller blir fortalt.
I følge en dokumentar jeg så en gang om hvordan Jesus & folka rundt ham egentlig var, så skal Judas ha vært den nærmeste (etter Maria Magdalena), og tok derfor den her drittjobben med vitende og vilje. Sett ut i fra Jesus perspektiv, er jo hele poenget med oppholdet hans på planeten at han skal dø på værst tenkelige vis etter å ha blitt angitt på det her viset! Derfor er det, som du sier også i seg selv ulogisk at han med vitende og vilje skal gjøre seg til venns med en intetanende person ene og alene for å utsette vedkommende for det som følger å gå inn i historien som svikeren. – Om så var, kunne iallfall ikke gudesønnen påberope seg å være fri for synd, det er iallfall sikkert! 😉
Hadde skrevet også om Judas i dag etter mitt perspektiv. ” Er vi som Judas?”