Jeg er like interessert i friidrettslige sysler som katter er interessert i nærkontakt med støvsugere, men så er det denne hersens Ingebrigtsen-familien. Hver skapte dag er det noe om denne enerverende klanen vestpå som snakker landets aller mest irriterende dialekt.
Jeg forakter meg selv .. ja, jeg gjør det .. forakter meg selv for at jeg dagstadig klikker inn på saker som omhandler denne familien. Jeg liker det ikke. Jeg hater det, jeg er hekta på knallhardt Ingebrigtsen-stoff… må bare ha det, slik narkomane må ha sine daglige doser heroin.
Leeenge lurte hele Norge på hva som lå til grunn for at brødrene Henrik, Filip og Jakob ikke tåler trynet på faren sin og ikke vil han ha ham innenfor radius av 500 meter og vel så det.
Så publiserte de tre i VG en tekst hvori beskyldninger rettet mot pappa Gjert … oppvekst preget av frykt og beven, vold og trusler… jeg så for meg knallharde spark og knyttneveslag, blodige neser og brukne kjevebein, blomkålører, kraniebrudd, utslåtte tenner, hyl og skrik og beksvart angst, ingen kveldsmat, rett i seng og en saftig ørefik å sove på.
Gjert og kona har tilvirket sju unger, hvorav Martin som er fire år yngre enn Henrik (32), to år yngre enn Filip og fem år eldre enn Jakob, men Martin kan ikke erindre at Gjert har vært så fæl. Han har aldri næret frykt for faren sin og presiserer at han har vokst opp under samme tak som Henrik, Filip og Jakob.
Hva med moren? La oss anta at hun er noenlunde rekti’ navla … hadde hun tolerert en ektemann som dagstadig banket opp ungene deres?
Som innledningsvis antydet driter jeg i hele denne Ingebrigtsen-gjengen, men jeg kunne ikke la være å søke opp siste episode i siste sesong av NRKs Team Ingebrigtsen. Jeg kjørte raskt gjennom, det handlet om oppkjøring til OL i Tokyo 2021.
Bare idyll og kos og alle så ut til å ha det helt fin. Jakob fikk gull og episoden avslutter med jubel og familiehygge og smørblid Henrik som sier:
“Uansett kor mange meritte Team Ingebrigtsen har å visa te nå, så tror eg atte det besta og det støsta ligge fremdeles foran oss, og da tror eg at eg snækka på både Jakobs, Filips og mien vegne – og kanskje Ingrids.”
Høye forventninger, altså … på vegne av hele gjengen hvori også Gjert. Ikke antydning til splid og strid.
Så skjedde no’. Var det slik at disse tre brødrene plutselig fikk tilbake hukommelsen etter å ha blitt slått sønder og sammen som små barn? Husket de plutselig i fjor vinter hvor fæl Gjert var og ikke ville se ham mer?
Tja … faen ikke godt å si, men ganske sikkert er det at storebror Henrik holder teten i angrepet på pappa Gjert.
Så kan en stille spørsmålet: Hva skal man tro om en fyr som gjør ingenting for ikke på en prikk ligne en psykovariant av barneTV- gestalten Mr. Nelson, og hva kan man utlede av hans uttalelser angående denne familiekonflikten og hans oppførsel mot Narve Gilje Nordås?
Jeg vet ikke, jeg … men noe skurrer i denne forsamlingen mennesker som mer enn en familie ligner en obskur sekt, og hva med Henrik Ingebrigtsens troverdighet? Noen vil mene at han bringer tankene hen til president Richard Nixon, som i realiteten var vanekriminell og ribbet for all troverdighet da han ble kastet ut av Det hvite hus sommeren 1974.
SEKTEN I SANDNES
2 kommentarer
Tullete opplegg.. 🐰
Som tidligere utøver av Ingebrigtsens idrett, er jo jeg blant de som har fulgt disse her med argusøyne siden Jakob deltok i TV-serien Morgendagens helter som 10-11 åring, til tross for at mitt eget talent forble uforløst og forkastet som følge av ren latskap *hehe*. Men jeg rakk nå å få et par-tre nasjonale mesterskap i de aldersbestemte klasser under beltet, hvilket tilsier såpass med innblikk i hva som må til for å nå toppen globalt i denne idretten at jeg aldri har skjønt hvordan dette er mulig å stå i med ens egen far som trener…
– Og dessverre viser det seg jo nå at det faktisk ikke er mulig..
– Ut i fra det jeg har sett av dynamikken iblandet min utømmelige visdom *hehe* maner deg seg frem et bilde av dette her som at det temperamentet faren utviser voldsomme sammenstøtene mellom far og sønner må ha opplevdes svært så skremmende da de ble utsatt for det mens de enda var gutter. Om vi så legger et og annet relativt hardt tak/røsk i armen og den slags, så ser en jo hvordan dette kan ha satt seg på minnet som fysisk avstraffing for barna, samtidig som det ikke er i farens tanker at dette kan ha blitt opplevd som voldelig for ungene. Boren Martins uttalelser har dessuten blitt referert til som langt mer i fars favør enn de faktisk er, da han faktisk erkjenner at også han har sine arr på sjelen fra farens voldsomme temperament. At hans opplevelse derimot ikke på langt nær er like sterk som løpernes er vel igrunnen en naturlig følge av at han både har fått mindre tid med faren, samt at forholdet deres kun har vært far og sønn.
– Videre står det å lese mellom linjene i løpernes uttalelse at den hendelsen som rippet opp de gamle sår, og derav førte til bruddet for to år siden, dreier seg om søsteren Ingrid.. Hun sluttet jo med løpingen den dagen brødrene brøt med faren, i illegg til at det sies at mellomste bror, Filip, hentet henne hjem til seg denne dagen..