Min venn Ralf ringte nettopp. Han er lærer i videregående og har gjort som mange av elevene hans .. skulket første uke. Ikke fordi han har lyst til å se på friidretts-VM, men fordi han er dritlei av å være lærer og ikke vegrer seg for å forlenge lang sommerferie… men han ser litt på friidrett likevel, selv om han ikke er så interessert. 800 meter for kvinner. Ikke løpet i seg selv, men før, når jentene i ettersittende løpebukse står klare og blir presentert for publikum og TV-seerne.

Ralf er en observant kar og har lagt merke til at svært få av disse jentene har skikkelig bollemus. Ja, kjære leser… du leser riktig. Ralf har god tid og bevilger seg en nokså aparte interesse i denne sensommertid.
Han forklarte at han er svak for markert bollemus, hvilket minner meg om en gammel venn. La oss kalle ham Karsten. Vi skrur tiden 30 år tilbake.
Jeg har skrevet om Karsten før, men hva gjør vel det … det er ennå sommer og alle vet at sommer er reprisetid.
Nåvel, Karsten var litt av en skrue og hadde et nokså sjeldent oppheng: Bollemus.
Han var en kjekk kar med godt håndlag, som jentene likte … men han lot seg ikke by hva som helst, det skulle være bollemus.
Men som alle vet: Ække lett i en fart å detektere bollemus. Derfor var Karsten stadig på stranda sommerstid, ikke fordi han ville bade… nei, han spanet etter bollemus, det er jo mye enklere når jentene går i bikinier og nettopp er oppsteget fra vannet. Av og til måtte jeg være med og hjelpe til, når det var solskinn og mange badelystne.
En solblank dag midt i fellesferien sa jeg omtrent dette:
“Faen, Karsten… kan det være så jævlig nøye, ‘a?? Kan du ikke slappe av litt, det er jo mer til jenter enn bare venusberg. Kan du ikke se litt helhetlig på det, jenter er jo hår, øyne, lepper, panne, ører, nese, kinn, armer, legger og lår, rumpe og pupper og sånn… noen har attpåtil hjerne.
Da så Karsten på meg som om jeg var et helt nytt og uoppdaget insekt og sa ingenting.
Sier seg selv at Karsten opplevde mange skuffelser, som den gangen vi var på guttetur på Sørlandet. Vi slo leir på Hamresanden. Karsten insisterte på eget telt. Vi andre forsto hvorfor.
Den andre kvelden på campingen lokket han med seg en overmåte søt og blond Kristiansands-jente inn i teltet sitt. Det knyttet seg spenning til utfallet. Bollemus, eller ei.
Morgenen etter var blondinen borte og Karstens ansiktsuttrykk dystert.
Etterhvert var Karsten lei av å “kaste bort tiden”. Når han traff en dame på by’n, som han ville bli bedre kjent med, gikk han ikke ugjerne rakt på sak:
“Har du bollemus?”
Ikke alle jenter syntes Karstens åpningsreplikk var sjarmerende, og etterhvert fikk vi andre gutta overbevist ham om at han hadde et problem han ikke lenger kunne ignorere.
“Du kan ikke velge kjæreste, samboer og kanskje i siste instans kone etter et så smalt kriterium. Du må skjerpe deg”, sa vi i samstemt og strengt toneleie.
Karsten oppsøkte omsider terapeut. Psykologen hadde kanskje vanskeligheter med å holde latteren innvortes, men han tok Karstens tilstand på største alvor. Med stor tålmodighet og faglig kreativitet forsøkte han å bøye og tøye og sluttelig brekke i stykker Karstens tvangstanker.
Det gikk så langt at han tilveieskaffet en bildebok stuvende full av forskjelligartede, kvinnelige genitalier, fotografert på nært hold og i farger. Han opererte som en mor, eller far som forsøker lære barnet sitt å lese ved å peke på konsonanter og vokaler og hva slags ord disse kan lage – slik som hatt, fnatt og Kattegat
Karsten var imidlertid er hard nøtt: Noen vil si at han hadde ryggrad, var konsekvent og tro mot sin overbevisning. Det måtte vi andre innrømme, men vi sa det aldri til ham. Vi satt vår lit til psykologen. Som til slutt ga opp.
Karsten gikk inn i en depresjon som varte innpå et år. I denne tiden var han seksuelt avholdende. Han fant ingen mening i livet. Eksistensiell krise og weltschmertz.
I anledning en gjenforeningsfest – 10 år etter ungdomsskolen – kom han i snakk med en av jentene i klassen, som på ungdomsskolen ikke gjorde mye av seg. I løpet ti år var hun blitt svært vakker, gild og ven.
Karsten ble øyeblikkelig betatt. De snakket om løst og ikke så mye mer. Av samtalen fremgikk at hun hadde bollemus og at det plaget henne. Hun vurderte fettsuging.
Da ble Karsten meget forferdet og snakket henne fra det. Påfølgende natt ble det bollemus, som siden ble hyppig brukt. I dag er de lykkelig gift og har fire unger…

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå