De minst populære innbyggerne her til lands er hvite, heteroseksuelle menn mellom 40 og 50 år uten nedsatt funksjonsevne.
Rent svinehell med smør på at jeg selv er over 50 og har nedsatt funksjonsevne; det høyre håndleddet mitt er nemlig litt forstuet. Det betyr at jeg er henvist til bruk av venstre hånd når jeg løfter halvlitere med øl opp fra bordet og til munnen. Det var akkurat det jeg syslet med da jeg sist søndag – rett etter gudstjenesten – satt på en pub i byen der jeg bor.
Ved nabobordet satt to hvite menn jeg anslo til å være mellom 40 og 50 år et sted, og jeg syntes de virket svært funksjonsfriske; de svingte halvliterne sine lett som bare det. Jeg har gode ører og kunne ikke la være å høre samtalen de to imellom:
– Du må være forsiktig med det der … også langhelg da. Fort gjort å bli sittende i klisteret.
– I know.
– Ehhh…
– Faen, du er jo en voksen mann, midtveis i livet. Problemet ditt er at du ikke forstår deg på kvinner. Du må lære deg å observere … og lytte. Hva sier hun og hva sier hun ikke … om å gjøre å peile personligheten, slik at man ikke blir overrasket milevis fra der man bor og er føkkings stuck. Når fant du ut at hun er et helvetes troll?
– Tidlig i går.
– Hehehehe … jeg kjenner deg, la meg gjette … egentlig har du visst lenge at hun ikke er no’ for deg, men du valgte å overse og fortrenge – fordi hun var ålreit uten klær?
– Ehhh…
– Jeg visste det.
– Hun var ikke helt min type.
– Jeg lytter.
– Vel, det var mye, veldig mye … og noen ganger sa hun ting som var helt inni gamperæva tåpelig. Ikke av den skarpeste sorten.
– For dum til å forstå og erkjenne egen dumskap?
– No’ sånt, ja … noen ganger ble jeg helt målløs og pådro meg hakeslepp og kjevelåsning. Det var egentlig bare én ting hun kunne snakke om, med litt autoritet og tyngde.
– Cellulittene sine?
– Strikking. Hun holdt på med en overmåte stygg genser av restegarn. Dessuten trodde hun at hun eide hele kjøkkenet og det meste av stua.
– Du er en tålmodig mann, helt til du ikke er det lenger, og da smeller det. Ikke sant?
– Jeg hadde lyst til å be henne pakke ned strikkepinnene og resten av sakene og øyeblikkelig etter kjøre henne til nærmeste ekspressbussholdeplass, men jeg hadde noen praktiske gjøremål å ta meg av.
– Dere rundet av på hvert deres rom?
– Hver vår etasje.
– Jøye meg.
– Jeg ringte henne 08.15. Hun tok ikke telefonen.
Disse herrene snakket ganske høyt og usjenert. Jeg var spent på fortsettelsen, og slutten. Alle historier har en slutt.
– Jeg sendte en SMS: Avreise 09.00.
– Saft suse.
– Hun var grinete og spiste en skive påført det ekleste av alle pålegg.
– Brunost?
– Makrell i tomatsaus.
– Dernest 20 mil i taushet?
– Absolutt taushet de første 11 milene. Hun forsøkt å sove. Jeg satte på Aladdin Sane og brøt fartsgrensene i svingene.
– Ikke akkurat sovemusikk. Høyt volum?
– Seffeleff.
– Watch that man … oh, yeah… omtrent hvor sur var hun da du satte henne av på jernbanestasjonen.
– Ti på en tipunktsskala.
– Og du?
– Ååå … gudbedre, vissheten om aldri mer se og høre henne … noen ganger er lykken enkel, men helt overveldende.
WATCH THAT MAN
2 kommentarer
Heldigvis har jeg passert 50 år med en liten margin og regner derfor med at aksjene mine er på vei opp igjen etter stupet fra 40-ish til 50. Jeg må likevel være litt forsiktig siden jeg enn så lenge er i et forhold og ikke vil inkriminere meg selv unødig. Uansett hvor uskyldig, utilsiktet og tilforlatelig er det aldri godt å si når noe blir brukt mot deg, vet du. Samfunnets utvikling har vist at det skal lite til å bli avskiltet, en spesialitet som er særlig utbredt av/på venstresiden av den politiske akse. Denne herren som fortalte historien gjorde en stor feil, faktisk på strategisk, taktisk, operasjonelt og logistisk nivå samtidig. Den heller sekunda vurderingsevnen ble jo også påtalt i løselige former av makkeren ganske tidlig i samtalen, men det avgjørende beviset burde strengt tatt vært like synlig som et vulkanutbrudd: De som spiser makrell i tomat er totalt uegnet til å ha omkvem med. Totalt diskvalifiserende. Ikke bare lukter stoffet ille. Det blir også ofte kjøpt i bokser som er så store at de blir lagret åpne i kjøleskapet. Da ødelegges alt annet også. Min teori er at makrell i tomat også angriper hjernen. De som spiser slikt blir ofte ikke tilsnakkendes for fornuft. Samt at den praktiske legningen kan hemmes sterkt. Akkurat som de lever på en annen planet. Evt. er det det som kalles kvinner. Når jeg tenker meg om er det fullt mulig jeg blander fenomenene her. Men en merkelig ting ved både fenomenet makrell i tomat og kvinner: begge deler er både induktivt og deduktivt i seg selv. De kan observeres begge veier og trekke de samme slutninger. Sånn er det bare, Dølo. Det regner jeg med at han ble fortalt.
Genialt, Ghost.. simpelthen glitrende!!!!!