Hørte på radio i går, og jeg ble ganske paff: En homofil mann, som insisterer på å være muslim. Han heter Thee Yezen Al-Obaide. Kombinasjonen homofili og islam er ganske røff; rettroende muslimer er jo ikke så veldig tolerante og vil helst skjære hodet av homser og lesber, eller kaste så mange steiner på dem at de dør.
Al-Obaide er en modig mann. Han fikk Zola-prisen for 2020.

Begrunnelsen:
Han tildeles prisen for sin modige kamp og sitt langsiktige arbeid for å fremme et inkluderende og trygt miljø for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre ikke kjønnsnormative med muslimsk bakgrunn i Norge.
Takk, Gud… for at homoaktivist Al-Obaide bor i Norge og ikke i Irak, der kan kom fra. Der er det nemlig dødsstraff for homofile, og i Bagdad finnes flere høye bygninger. Jeg har stundom lurt på hvorfor muslimer liker å kaste homofile ut fra høye bygninger. Jeg har utarbeidet en teori, som bygger på tesen om den siste barmhjertighet:
Jeg tror muslimer resonnerer som så at homofile i fritt fall fra en høy bygning er veldig endringsvillige og øyner en gyllen anledning til å tenke seg om, angre og reorientere seg seksuelt.
La oss si at at bygningen er 100 meter høy. Da vil man treffe fortauet med en fart av drøyt 80 km i timen. Nedturen tar snaut 4,5 sekunder og det er sikkert tilstrekkelig for en kjapp bønn til allmektige Allah om å bli heterofil i en fart.
Hvis Allah er våken, grei og i godt humør, gjør han kanskje den ulykksalige homofile mannen til hetero før han treffer bakken og blir til en blodpøl.
Således slipper den stakkars mannen å havne i det muslimske helvete, som etter sigende ikke er så hyggelig. I stedet farer han rett til himmels, der venter 72 villige jomfruer – som sikkert synes det er artig og litt spennende med en voksen kar som aldri har hatt sex med en kvinne…