… døde i 2009, 103 år gammel, ble det litt klabb og babb. Gud sendte ham til helvete, men Satan vek tilbake. Han var bekymret og betenkt, ville nødig ha Haakon Lie hos seg. Han visste godt hvor mye faenskap Arbeiderpartiets tidligere partisekretær var i stand til arrangere. Han tok kontakt med Gud, viste til tidligere overenskomster og intensjonsavtaler og bønnfalt Herren omgjøre sitt vedtak og ta Lie til seg.
Gud var skeptisk, men Han er god og sa ja.
Han plasserte Haakon Lie i politisk avdeling, avsnitt Norge … en hel haug tidligere politikere, deriblant forlengst henfarne Einar Gerhardsen, Jens Christian Hauge, Hallvard Lange, Oscar Torp og LO-boss Konrad Nordahl.
Ikke lenge etter erkjente Gud tabben det var å ta imot Lie. Helt siden han kom, har det vært et usalig lurveleven i himmelen. Lie oppfører seg omtrent som han gjorde på Youngstorget på 50- og 60-tallet, banner og sverter og skjeller ut politiske motstandere, især Gerhardsen får gjennomgå. De to har vært bitre fiender helt siden landsmøtet i 1967, da Lie hveste mot Gerhardsen: Jeg skal knekke deg som ei lus.
Eller var det omvendt – slik Lie hevdet – at det var Gerhardsen som ville knekke Lie som ei lus. Ingen vet sikkert, bortsett fra de to, men jeg tipper på førstnevnte versjon.
Nåvel, Lie følger nøye med på norsk politikk, fra fugleperspektiv, så si… og kommenterer høylytt alt som foregår, især i Arbeiderpartiet. I forrige uke snakket han uavbrutt om Hadia Tajik, bannet og svor lurte på hva faen i helvete det går av partiet.
I går var han blidere. Han hadde fått med seg Jens Stoltenbergs tordentale på en sikkerhetskonferanse i den tyrkiske byen Antalya.
– Hørte du Einar? Hørte du hva ‘n Jens sa .. hæææ?? Han gikk rett i strupen på de jævla russerne og poengterte alle uavhengige lands soleklare rett til selv å velge venner og allierte. Hørte du, Einar?? Jens er faen meg bra, men du, din jævla feige kødd … du var faen skjære meg kommunist hele tiden du, Einar.. hæææ… fy faen med fett på … hadde du fått bestemme, hadde vi ikke blitt NATO-medlem i niogførr … vi måtte ta deg i ørene, husker du .. vi måtte faen meg nesten banke deg opp … ‘n Jens Christian og ‘n Konrad og ‘n Halvard og jeg .. husker du.. nei det gjør du vel faen ikke, ditt krek…
Einar Gerhardsen satt i ørelappstolen sin og leste i boken han fikk utgitt i 1931, Tillitsmannen – en håndbok for tillitsvalgte
– Ja, du sitter der og mimrer med den møkkaboka di, hæææ… din usle dritt. Oppskrytt, var du… faen, hvem som helst kunne styrt landet fra 1945. Det var jo bare én vei, for faen… og hva pokker skulle du i Moskva i 1955? Logre for Krustsjov, hæææ … du unnlot å ta med deg ‘n Hallvard, utenriksminister’n. Vi lurte på om det hadde klikka forrei, men kjerringa di tok du med deg … hæææ… og hun satte horn på deg, ikke sant … ja, du har vel glemt det, også … glemt at kommunistkjerringa di gikk i ei jævlig honningfelle satt opp av KGB og at sjarmøren Jevgenij Beljakov fei..
Plutselig var Gud der, fra ingenting. Han hadde lenge hørt seg lei på Lies grovheter og måtte nesten dagstadig bryte inn og sette Lie på plass.
– Nå må du slutte, Haakon. Vi kan ikke ha sånn banning og grovsnakk her i himmelen, det skjønner du sikkert. Hvor mange ganger må jeg si det?
– Men faen i….
– … æpp æpp æpp, Haakon. Du kan velge, enten oppfører du deg ordentlig og slutter å banne så fælt, ellers må jeg overflytte deg til svenskene, og da er det firemannsrom med kong Gustav femte av Sverige, Per Albin Hansson og Olof Palme.
