Som tidligere nevnt, har jeg en kompis som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Nå vurderer han ikke det lenger. Han har meldt seg ut av SV. Det gjorde han straks etter å ha overhørt denne samtalen mellom to partikolleger i går kveld:
– Fært med denne saken i Bergen.
– Åå? Hva slags sak?
– En familiefar i 50-årene fikk 15 års fengsel i tingretten. Han anket til lagmannsretten, som skjerpet straffen – til 18 år. I tillegg må han betale 3.9 millioner i erstatning til ofrene.
– Åååå… hva hadde han gjort?
– Ifølge dommen har han plaget sin familie i årevis, dengt kona og deres seks unger på en måte. Voldtatt kona jevnlig og minst ett av barna, en datter. Første gang da hun var 10 år. Dette skal visst ha pågått i årevis.
– Herregud!
– Kona, som er blitt ekskone, og ungene må leve på hemmelig adresse.
– For en jævlig psykopervodrittsekk. Han burde hatt dødsstraff. Hva slags mann er dette? En stril fra en av øyene utenfor Bergen?
– Iraker. Det er en innvandrerfamilie.
– Ååååå…
– Ja, er det ikke tragisk!
Her oppsto en liten pause. De to damene i høstlig årsklasse, begge sosionomutdannede, drakk litt urtete og summet seg litt.

– Jo, svært tragisk. Klassisk kulturkollisjon på en måte. Man må se det slik. Mannen har med seg sin kultur fra hjemlandet, og den kommer ikke helt til sin rett her i landet, tenker jeg.
– Nei, datteren min har skrevet en masteroppgave om muslimsk maskulinitet i møte med vestlig kultur. Jeg forstår godt hvordan mange muslimske menn føler det når de kommer til Norge og møter en helt fremmed kultur og andre skikker.
– Ja, og spesielt vanskelig for muslimske menn må det være å ha døtre i Norge. De må jo passe godt på dem på en måte, hele tiden, slik at de ikke surrer seg borti menn og kanskje havner i uløkka og sånn. Det er en fulltidsjobb, og det er ikke nok med bare hijab.
– Nei, disse voldtektene av datteren er nok et uttrykk for omsorg, at man skal holde saker og ting innenfor familien og sånn på en måte, tenker jeg. Familieverdier står jo sterkt blant muslimer, og denne familiefaren har nok gjort så godt han har kunnet, med sine kulturelle forutsetninger. Det er kanskje ikke engang riktig å kalle det voldtekt.. eller hva tenker du?
– Jeg tenker det samme som deg. Denne mannen har nok vært fryktelig redd for vestlig innflytelse på en måte. Dessuten har han bare gjort som Muhammed gjorde. Det handler jo om ære og respekt og sånn, tenker jeg.
– Det er sant. Han har handlet i frykt, og jeg tenker at lagmannsretten ikke har tatt høyde for det.
– Og han ventet jo et helt et år, da. Aisha var ni år da Muhammed.. ja, du vet.. da han…
– Ja, og det var jo ekte kjærlighet, og Aisha var jo kona hans. De hadde jo vært gift i to år allerede.

– Ja, nettopp. Jeg tenker atte du har rett. Denne irakeren er nok skikkelig rettroende muslim, og han gjør jo bare det Muhammed gjorde og det muslimske menn alltid har gjort.
– Det tenker jeg, også… og han hadde aldri blitt dømt for dette i hjemlandet sitt.
– Nei, jeg lurer litt på denne dommen. Den virker i strengeste laget. Jeg tenker atte dommeren kanskje er skikkelig rasist.
– Ja, det tenker jeg, også.. og det er slett ikke usannsynlig. Forsker Guri Tyldum i forskningsstiftelsen Fafo har jo slått fast atte nesten alle etniske nordmenn er det.
– Hva da?
– Rasister.