I morgen er det ett år siden Tore Sandberg innleverte gjenopptagelsesbegjæring i Orderud-saken, på vegne av Veronica og Per Orderud. Tre dager senere ledet Sandberg i sakens anledning pressekonferanse på Orderud gård, inne på låven, flankert av sine to oppdragsgivere.
Det ville seg nemlig slik, fikk alle vite, at Veronica i fengselet hadde kommet i snakk med en drapsdømt mann som mente å kjenne identiteten til den egentlige drapsmannen, som skjøt ellevilt rundt seg i kårboligen natt til pinseaften 1999 og gjorde seg til seriemorder i løpet av noen få minutter.
Til de fremmøtte journalistene sa Sandberg at han kjente denne mannens identitet, og at han kanskje senere på sommeren ville avsløre den. Men siden har ingen hørt noe særlig mer, hverken fra Sandberg, eller det drapsdømte Orderud-paret. Ikke et knyst om gjenopptagelse. Ingenting.
Hvorfor har ingen hørt no’ fra Sandberg i det siste? Fordi han skjønner at gjenopptagelsesbegjæringen ikke holder til ny straffesak? Men det er ikke så farlig, han har ikke gjort jobben gratis…. og Per og Veronica har sikkert ikke noe imot at noen hist og andre der tror at ingen begjærer gjenopptagelse av straffesak med mindre man er uskyldig, eller gjør man det? Ikke godt å si, men Per og Veronica har sonet fengselsstraff og risikerer ikke mer av det slaget.
Er Orderud-saken et avsluttet kapittel, får vi aldri vite hvem som drepte Pers gamle foreldre og søster? Veronica er ihvertfall uskyldig, det sa hun klart og tydelig i anledning pressekonferansen 25. juni ifjor:
Dette var saken som virkelig vekket min interesse for rettssikkerhet, samt trigget min allerede eksisterende aversjon mot automatisk å godta ‘gitte sannheter’. Det var noe som skurret fra første stund, og denne følelsen eskallerte gjennom rettssaken, for så å toppe seg ved dommen. Måten de fikk disse fire dømt på, ved at de ble satt opp mot hverandre i en felles rettssak for at samtlige så skal kjennes skyldig i medvirkning, var -og er ikke rettssikkerhet. Årsaken er simpelthen at de ikke fikk saken sin prøvd som enkeltindivider, men som noe tilnærmet et firehodet troll, hvorpå de dømmes etter noe så hårreisende som at “NOEN av de har garantert noe med dette å gjøre. Hvem, eventuelt hvor mange og hvordan vites ikke, så da tar vi liksågodt hele hurven”.. Jeg leste absolutt alt som ble lagt ut for offentligheten i denne saken, og da som nå, oser hele greia av justismord. For det første skal enhvers skyldsspm vurderes på selvstendig grunnlag, og selv om det ansees å være en sannsynlighetsovervekt for skyld hos den eller de, så er jo kravet om at skyld skal være hevet over rimelig tvil langt fra oppfylt hos noen av de! Hva Grønnerød & Kirkemo angår, får forbli spekulasjoner, men hva Orderud-paret angår, anseer jeg det for usannsynlig at de ville satt inn et hav av ressurser på saken, og fremdeles være like innstilt på å fremme sin uskyld etter alle disse årene dersom de var rettferdig dømt.. 😉
Ikke ueffen analyse, det der… det skal innrømmes:)
Enig. Dette var rettsaken jeg fulgte nøye med på i media. Ja, noe skurret helt fryktelig hele veien. Noen drepte flere mennesker, og jeg har aldri trodd på at ekteparet stod bak. Men hvem..det vet jeg ikke. De andre involverte, eller noen man ikke vet om ennå.
Vi har hatt noen stygge saker i Norge, Lilandsaken, Torgersensaken..og Orderudsaken. En sjelden gang blir jeg tilogmed i tvil når det gjelder Baneheiasaken. Fryktelig vanskelig, det der.