For ikke lenge siden skrev jeg en liten tekst om hvor inni bekmørke og slimete gamperævva vanskelig det er å få nye venner – i det virkelige liv… men det er faen skjære meg ikke lett på facebook heller… jeg har strevet lenge med å skaffe de få fb-vennene jeg har, og jeg vurderte lenge å skaffe meg bikkje.
Men bikkjer har dårlig ånde og vil gå tur hele tiden, derfor besluttet jeg å øke antallet venner på facebook. Jeg satte meg et mål: 222.
Ved et Guds under så enigmatisk mirakuløst at selv ikke sognepresten i kirken jeg frekventerer kan forklare det, har jeg 221 venner. Alle med bestått realartium skjønner at jeg bare er én venn fra målet.
Derfor ble jeg hoppende gla’ og danset cha-cha-cha med snøskuffa mi i går formiddag da jeg mottok venneforespørsel fra denne piken:
Jeg kjenner ikke Ratna, men jeg smeltet øyeblikkelig, jeg gjorde det – selv om det var litt kaldt i luften. Bare seg på henne, hun er så dårlig situert at hun ikke har råd til å kle på seg ordentlig. Den BHen hun har på, er jo helt utslitt og har hull på begge sider… kanskje hun arvet den etter sin avdøde grandtante. Trist.
Hun drømmer sikkert om skikkelig undertøy, kanskje noe solid og ordentlig fra Sloggi… hun vil nok være en skikkelig pike i lave sko, iført en blomstret kjole som rekker ned forbi knærne… og hun ønsker seg kanskje til jul et grunnkurs i sminke.
Ikke rart jeg følte medynk. Hun har sikkert færre venner enn jeg og savner nok gode og utviklende vennskap med fine samtaler. Ikke mindre medfølelse fikk jeg av å lese noe av det hun har skrevet på siden sin… det er noe ubehjelpelig over det, og jeg tror ikke hun har fått så mye skolegang.
Vel, jeg var ihvertall både glad og rørt… så beveget var jeg at da jeg skulle trykke på bekreft, var hornhinnene mine så våte at øyeoptikken rett og slett forskjøv seg… i befippelsen trykket jeg slett forespørsel.
Da jeg oppdaget dette feiltrinn, ble jeg ganske fortvilet og forsøkte febrilsk på det gamle trikset med ctrl Z og sånn.. med det hjalp ikke så mye.
Dumme meg.. så nær, så nær… så skuslet jeg det altså vekk. Det var min sjanse, men kanskje jeg skal være fornøyd, slå meg til ro med mine 221 facebookvenner… for som Mick Jagger synger rett som det er: You can’t always get what you want…
