Min venn Ralf ringte nettopp. Jeg rakk å helle i meg de siste restene av juleølet før jeg løftet telefonen.
– Hyggelig, Ralf … bra med deg, fornøyd med gavene? Slips i år også?
– Ja, men jeg må si Øydis strakk seg langt i år.
– Ååå … ny putter i bagen?
– Jeg sluttet med golf i 2017.
– Ny spinnaker til seiler’n?
– Jeg solgte båten i fjor, har du glemt det?
– Gavekort på Polet?
– Nix.
– Jeg gir opp.
– Bollemus.
– Du hørte riktig.
– Ehhh…
– Øydis har jo alltid hatt bollemus, vet du.
– Ehh…
– Hun ble født med det, men…
– … ja?
– Det var derfor jeg fridde, men sant å si har hun vært litt sjuskete nedentil de siste tjue årene. Bolleformen har ikke kommet til sin rett, om du skjønner. Men julaften grep hun høvel’n.
– Jøye meg..
– Det var som om den hevet seg, til forgangne tiders høyder … uten bakepulver.
– Du og du…
