NRK har intervjuet 24 år unge Sanna Kristine Laksholm. Hun vil sterilisere seg, hun vil ikke ha no’ av positiv celledeling i underlivet, som utvikler seg helt normalt, blir født og straks etter vil ha pupp, senere hen fast føde og som i tidens fylde utvikler seg til en staut gutt, eller ei flott jente.
Laksholm mener at klimaprognosene er så hårreisende drøye at hun ikke har samvittighet til å sette barn til verden, som hun mener blir skumlere og skumlere .. hun forestiller seg kanskje sivilisasjonskollaps og dystre, uopplyste bygater der fillekledde, utsultede mennesker raver apatisk omkring, sikksakk mellom ukegamle lik som råtner under en nådeløs sol .. på jakt etter noe å spise, kanskje selvdøde kråker og katter, eller barn nylig avgått ved pinefull sult- og infeksjonsdød under en bro…
Meningsdannelse er interessant. Hva ligger til grunn for våre meninger og synspunkter? Avleder de nye?
Vel, Sanna besøkte en venninne i Danmark. Der ble hun veganer, gitt .. som betyr at hun nesten ikke tar til seg næring… og så ble hun klimaaktivist og deltar sikkert i klimabrølkampanjer både hist her og her, og hun har sikkert forhåndsstemt MDG … og nå vil hun altså ikke føde barn.
Som vi ser, det utartet. Sånn kan det gå om man vil besøke en venninne i Danmark…
Se det, ja. Besøket i Danmark ble bokstavelig talt en dannelsesreise for denne forholdsvis unge frøkna? Vanligvis brukes utrykket om en prosessorientert utvikling mer enn en forflytning i rom, ofte om unge mennesker som modner sine synspunkter, men det ene utelukker jo ikke det andre. Resultatmessig må dette likevel betraktes som en ubetinget gladsak, Dølo. Det siste verden trenger er flere klimahysterikere. Kanskje besøket til og med var i Gladsaxe? (Jeg klarte bare ikke å dy meg).
Og det kan jo tenkes at hun forlengst – og av helt andre grunner – har bestemt seg for barnløshet..
Visse likheter med hun klimafjolla i Bergen forleden, altså? Hun som forsøkte å lage politikk av å ha overtalt sin egen vagina om at unnfangelse ikke skal finne sted. Der er det også veldig mye som skurrer. Slik jeg har forstått er idioti en stor del av konseptet for å bli vurdert til Darwin-prisen, men disse når nok ikke opp. Ikke på grunn av manglende stupiditet. Bevares, det har de i bøtter og spann. Men de er ikke spektakulære nok. Vel, bare oppfordre øvrige i klimasekten til å forsøke igjen. Ikke hver dag det blir en vinn-vinn for alle parter.
🙂