Hva er alt dette maset om drap? Enkelte blir aldri fornøyd. Jeg sikter til slike som Hege Storhaug, Lars Akerhaug og Helge Lurås, som er sånne fæle anarkofabelfantastrasistnasjonalsosialister – det har jeg ihvertfall hørt en gang, husker ikke nøyaktig når og hvor… men jeg har hørt det.
Storhaug driver noe som heter Human Rights Service, og det er visstnok en servicestasjon for alle som er skikkelig sinna på muslimer.
Lurås og Akerhaug jobber i den ultraoutrertytterligående allerytterstehøyreekstreme nettpublikasjonen Resett og vil ikke at det skal komme så mange muslimer til Norge. De vil beholde norske verdier, hegne om dem.
Men jeg må le… de har visst glemt at drap er en norsk verdi. I riktig gamle dager drepte vi hverandre som bare det, og på 1600-tallet våget ingen seg inn i Øvre Telemark, for de visste at de gærne telebøndene der ikke tok en halvskilling for med slirekniv å skjære huet av tilfeldig forbirekende tullebukker med åpen dagsorden. Ikke ulikt muslimer nåtildags.
Poenget er at våre nye landsmenn er i ferd med å blåse liv i en god, gammel norsk tradisjon. Antallet drap her til lands har sunket de siste 30 årene. Etnisk norske er blitt slappe, sløve og tiltaksløse. Null aggresjon.
Men vi nordmenn er jo opptatt av å spise kirsebær med de store, som de sier de som ikke kan si det annerledes. Slik har det vært siden Bjørnstjerne Bjørnson drev nasjonsbygging og Fridtjof Nansen gikk på ski over Grønland og senere overlot Fram til Roald Amundsen, slik at han kunne komme seg til Sydpolen før kaptein Scott og påføre britene et sjokk de sliter med den dag i dag.
Historie forplikter. Vi må skjerpe oss, vi må hevde oss – også på drapsfronten. Griseflaks at våre nye landsmenn er av  annen støpning og kan an lede an i bærekraftig utvikling
A- og B-gjengen har gjort sitt, og gjør sitt. Mange muslimer er godt i gang. Noen tomme trusler og halvhjertede voldshandlinger, men de viser initiativ og gode tendenser. Noen slag hist, noen skudd her…
I går fikk Norge besøk av en muslim fra den russiske republikken Basjkortostan. Resolutt kar. Han gikk rake veien inn i en Kiwi-butikk i Møllergata i Oslo og hugg med begge hender en kniv i ryggen på en ung, norsk dame som pantet flasker. Hun ble straks etter lagt i respirator. I avhør skal gjerningsmannen ha sagt at han er terrorist og hadde til hensikt å drepe kvinnen og flere attpå.
Man må også betrakte drap i et større perspektiv, nemlig samfunnsøkonomisk. Døden er en stabil arbeidsgiver. Drap skaper økt sysselsetting, hvilket er helt i tråd med vår nye regjerings ambisjoner.  Man skal ikke kimse av vekst i offentlig sektor, mange yrkesgrupper vil nyte godt av høyere drapstall – politi, ambulansesjåfører, leger, psykiatere, akuttsykepleiere, portører, prester, advokater, tolker, dommere, rettsbetjenter fengselsbetjenter…
I privat sektor vil rengjøringsfirmaer og små og litt større begravelsesbyråer få et oppsving, hertil leverandører av likskjorter med og uten lommer, liksminke, kister i alle prisklasser, stilige bårebiler, blomsterkranser, minigravere, gravlykter og annet stæsj.
Etter alt å dømme ser politiet svært positivt på denne utviklingen, især KRIPOS. Vi snakker spenning, action, kurs og konferanser både hist og her, jobbsikring, masse overtid og heftige julebord med mye øl og børst og nachspiel med lettferdige kontordamer nesten uten klær.

Jeg kjenner en tidligere drapsetterforsker i KRIPOS. Han har alltid vært frustrert over de lave drapstallene her til lands. Jeg husker hvor oppglødd og lys til sinns han ble da noen drepte tre mennesker på Orderud gård pinsen 1999 og da beboerne på “Dødens gård”, Søndre Land, sju år senere begynte å kverke hverandre.
Ikke lenge siden jeg snakket med ham. Han vil helst være anonym. Han er pensjonist nå og er lei seg for det. For som han sa:
“Du store stumpe gjenstand, jeg skulle så gjerne vært 30 år yngre… det er nå det skjer.”

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen