Min gode venn Ralf ringte i går. Han trengte noen å snakke med, sa han… og som god og fortrolig venn er man blott og bart et øre. Først snakket han litt lirumlarum og noe om været. Men jeg forsto at noe plaget ham. Jeg spurte og fikk svar. 

– Jeg er sykmeldt.
– Uffda… brukket en ankel i fylla?
– Nei.
– Pådratt deg kraniebrudd etter fall fra moderat høyde i fylla?
– Nix
– Dobbeltsidige, irreversible vrangforestillinger om egen fortreffelighet i fylla?
– Nope, det er langt verre, sa Ralf og fortalte.
Sant å si var det ingen hyggelig historie. Natt til første søndag denne måneden hadde han fått en SMS: Vi har jævlig lyst på pikken din.
Ralf hadde naturligvis blitt forferdet, sjokkert og innmari krenket. Hans hustru Øydis var også sjokkert, i hvert fall litt. Ralf mistet matlysten og gikk ned 5 kilo i løpet av fire dager. Ralf er lærer på videregående skole og fant ut at meldingen var sendt fra en kollega, en historie- og samfunnsfaglærer i slutten av 40-årene… en real tøyte med dårlig rykte, sminket som ei hore og med rødmalte lepper anlagt i et sleskt flir..  kjent for å tafse på mannlige kolleger ved alle sommer-  og juleavslutninger.
Først hadde han tenkt å la det fare, late som ingenting, men en dag på lærerværelset fremgikk at denne historie- og samfunnsfaglæreren hadde vært på hyttetur sammen med noen andre “jenter” på skolen…  kunst- og håndverkslæreren (45), sosialrådgiveren (48), en adjunkt med tilleggsutdanning (47) og undervisningsinspektøren (44). Tilsammen fem damer.
Ralf hadde overhørt noen samtaler, fått litt herfra og derfra og satt sammen bitene. Disse fem damene hadde vært på harrytur i Sverige og kombinert shopping med leie av en hytte, hvori de festet og hoiet og skrålte til langt på natt, den samme natten han hadde mottatt den ekstremt slibrige og ekle meldingen.
Han hadde gått til rektor og varslet. Rektoren sa at hun skulle ta tak i dette, men ingenting skjedde. Saker og ting har det med å komme ut, tilslutt kjente alle til denne grisemeldingen og dens innhold, og at den var sendt fra en hytte i Sverige… at telefonen tilhørte historie- og samfunnsfaglæreren. Hun nektet for at hun hadde sendt meldingen og hevdet at mobiltelefonen hennes lå på et bord i stuen og at hun var på do og skiftet bind, for hun hadde slik en kraftig blødning.
Det trodde rektor på, fordi hun husket godt hvor inni granskauen jævlig det var å ha mensen, hun var glad for å bli kvitt den. Men så glemte rektoren hele saken, eller rettere: Hun syntes det var en fillesak og mente at  Ralf burde tåle såpass.
Men så hadde man begynt å hviske og tiske i kroker og kriker og hist og her på skolen. Ralf syntes det begynte å bli ubehagelig. Han gikk til rektor igjen. Hun innkalte alle de fem damene til sitt kontor.. forhørte dem, men alle nektet.
Da lot rektor som om hun var meget skuffet og kalte de fem damene feige og sa at de ødela for hele skolen. Hun sa også at meldingen var meget krenkende og sjofel. Veldig lumpent gjort.
Alle de fem damene bedyret uskyld, og alle sa seg enig med rektor at meldingen var både fæl og slem. Men en av dem løy, eller flere… eller alle sammen.  Rektor ga dem tre dagers frist for tilståelse. Ingen tilståelse, politianmeldelse.
Etter å ha hørt Ralfs historie, jattet jeg med så godt jeg kunne. Jeg startet med en drøy løgn:    
– Fryktelig historie, Ralf. Jeg føler virkelig med deg. At det går an å være så fæle. Ekte kvinnfolk snakker sant og står for det de gjør.. tydelig at vi har å gjøre med noen skikkelig ekle damer, hardkokte sexmonstre.
– Og det ser ikke ut som om de lar seg skremme av politiet. Det ble anmeldt 
– Hva sier politiet?
– Vet ikke.
– Henlagt?
– Trolig.
– Fryktelig at ikke politiet tar slikt på alvor. Vi snakker obskønt, trakasserende og grovt krenkende innhold. Får håpe skolen kommer seg videre, at den ikke blir nedlagt.              
– Ja, det er svært belastende for alle.. og for meg. Det har medført svimmelhet, kvalme, oppkast og virus på balansenerven, eller vestibularisnevritt, som legen sier.
– Hvor lenge er du sykmeldt?
– Ubestemt tid..  

Midnatt er passert med drøyt sju timer. Trolig har ingen av de ti tause menn fra Trøndelag innrømmet beføling av Morten Søbergs telefon hvorfra meldingen Vi har lyst på fitta di utgikk med lysets hastighet over grensa, vestover til Lærdal og vekket Liv Signe Navarsete der hun lå i senga si en februarnatt i 2016.

Hvis det bare er én som vet hvem som sendte meldingen – han som prikket inn bokstavene – får vi nok aldri vite identiteten hans… kanskje på dødsleiet.
Hvis det er to om meldingen, la oss si Vigdenes og Gram, vil de aldri innrømme det – de vil jo gjerne bli gjenvalgt som ordførere.
Av en eller annen grunn tror Navarsete at Søberg ikke sendte meldingen. Aner ikke hvorfor, kanskje fordi hun tror ingen er dum nok til å sende en sånn melding fra egen telefon. Men hva om han var drita full av altfor mye medbragt, lokal “heimert” og ikke var på dass? Eller satt han på ramma og dreit, drita full og sendte meldingen?  
Alle vet at Ola Borten Moe ikke er noen fan av Navarsete. Kan han ha fått et anfall av ytterliggående ironi og sendt meldingen – uten at andre registrerte det? Da er han i så fall trygg. Moe sprekker ikke i politiavhør.
La oss si at Moe sendte meldingen og noen vet det. Sladre? Tja, Moe er boss i Trøndelag, han er 1,94 høy, har svær traktor og er ganske kvass i blikket.
Fylkesordfører i Trøndelag, Tomas Iver Hallem, dro til Chicago og har ikke vært så tilgjengelig for norske medier. Flyktet han?  
Det er fem kandidater til, hvorav to utenfor partiet – Holberg og Skinderhaug. Hvis det er en av dem, eller begge, og ingen andre vet om det, får vi nok aldri vite sannheten.
Hvis det var en av dem, og en eller flere av Senterpartiet-gutta vet om det, er det da sannsynlig at sentergutta ikke ville sladre og berge sine karrierer? Neppe, med mindre  meget personlige relasjoner foreligger.
Hva med Grande, Hjulstad og Fuglum? I trønderfylla er alt mulig. 
Litt av et mysterium. Eller ikke? Hva er sannsynligheten for at en gjeng fulle trønderfriskuser på guttetur runder av festen og går til sengs like tidlig som speidergutter og sover klokken 00.25… og at én av rabagastene holder gluggene åpne og ser sitt snitt til å sende en melding fra Søbergs telefon, som ligger og slenger på stuebordet?
Meldingens subjekt er “vi”. Kan det være tale om et samarbeidsprosjekt, at alle ville ha objektet, altså kjønnsorganet til Navarsete? Ikke utenkelig, det er jo i tråd med Senterpartiets Prinsipp- og handlingsprogram 2017 -21 – der et avsnitt er titulert Fellesskapsløsningene er framtida.
Mulighetene er mange, ingenting kan utelukkes i denne saken. Navarsete er sykmeldt, og det stunder til politianmeldelse. Absurd sak, dette… men absolutt underholdende. Hva vil Navarsete bli husket for? Kjønnsorganet sitt og temperamentet? Kanskje. Selv vil jeg huske henne som søt, med Norges nest kuleste dialekt… men som burde holdt en SMS for seg selv – den som kom fra ei hytte i Sverige…

Annonsørinnhold

Sunn og enkel middag i 2025: Spar opptil 1549,- hos Hello Fresh

Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen drakk mange whiskyskvetter lørdag kveld, etter telefonsamtalen med tidligere partileder Aslaug Haga.
Den helvetes fitta, tenkte han påny og igjen… som et mantra. Han drakk til han sovnet. Han våknet tidlig søndag morgen, påkledd på sofaen. Han var tørst. Han hadde ikke mer whisky, men han hadde vodka. Han blandet halvt om halvt med appelsinjuice. Fæl blanding, han skuttet seg, men det gikk ned. Han ville drikke seg full igjen; han visste at tidvis er børst den rette medisinen. Han drakk til han sovnet.
Han våknet ved gudstjenestetid og hadde ikke mer vodka, bare to bokser pils i kjøleskapet. Han nappet dem til seg, åpnet begge samtidig. Den ene på styrten, den andre hygget han seg med i fem minutter. Han følte seg bedre. Saker og ting ble klarere. 

Han hadde sluttet å røyke for drøyt 25 år siden. Han åpnet en skrivebordskuff og fant en sigar som hadde ligget der siden årtusenskiftet. Han tente den, hostet og harket. Han inhalerte og hostet mer. Han satte seg i favorittlenestolen sin og ble helt borte i en røyksky. Han tenkte. Han røkte halvparten av sigaren og stumpet den. Han kavet seg frem fra skodden. Han hadde bestemt seg. 

Tidlig mandag morgen var generalsekretær Olsen på jobb. Han var ubarbert, hadde ikke giddet dusje før han dro, slik han pleide. Han luktet av forbrent alkohol og ba om et møte med partileder Vedum hvis sekretær sa at partilederen satt i en viktig telefon, og at han snart skulle over til Stortinget.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Knut M. Olsen ignorerte henne, han gikk i en bue og tok seg inn på Vedums kontor. Partilederen satt på sin kontorstol, gnagde på en baguett og leste Donald Duck. Han abonnerte – bestemor Duck var hans favoritt.
Vedum strammet seg opp, skjøv vekk Donald-bladet og baguetten med skinke, ost og paprika. Han skulle til å si noe, men Olsen kom ham i forkjøpet:
– Jeg gidder ikke mer.
– Hæææ…
– Du hørte meg. Jeg sier opp, jeg gidder ikke late som om jeg jakter på han som sendte den fittemeldingen. Jeg gidder ikke være generalsekretær for en organisasjon som setter alt til side for å tilfredsstille en 59 år gammel dames finere fornemmelser. Herregud, Trygve.. hadde det enda vært snakk om en ung dame, som hadde blitt voldtatt, eller grovt seksuelt trakassert, men dette… hun burde tåle en sånn melding. Hun er snart 60 og tørr bak øra. 
Trygve Slagsvold Vedum ble sittende. Han dreide hodet til venstre og så ut i morgenluften via vindusglasset..
– Hun er nok tørr andre steder, også. Nei, du blir. Senterpartiet trenger deg. Hvis du blir borte, erstattes du kanskje av en dame. Gud forby. Jeg tar ikke imot oppsigelsen din. Hva faen skal du gjøre for no’? Dra hjem til Jølster og begynne med høner?
– Jeg finner nok på no’.
– Knut, du lukter fyll. Ro deg ned. Dette går over. Ingen av de ti kommer til å si noe, selvsagt ikke… ingen vil jo sladre. Vi anmelder i morra. Enten blir saken henlagt straks, eller den blir henlagt etter kort tid fordi de ikke kommer noen vei. I begge tilfeller får politifolkene seg en god latter. Poenget med anmeldelse er jo å gi et signal om at vi tar dette svæært alvorlig, og Liv Signe blir fornøyd… hun får følelsen av at vi tar dette seriøst. Hun er krenket og får et slags plaster på såret. Hun skjønner jo innerst inne at vi gir faen. Dette er et skuespill, og alle må spille rollene sine. Det handler om rolleforståelse, Knut.  
– Du lo godt første gangen du hørte om den meldingen.
– Jeg husker det godt, men hvem kunne ane at det skulle utvikle seg slik det er gjort. Et kvinnelig kjønnsorgan har skjøvet vekk alt politisk arbeid i landets tredje største politiske parti, eller er vi på fjerdeplass? Anyway… dette er en skandale, hele landet ler av oss. Stortingskollegene flirer. Jeg traff Carl I. Hagen i vandrehallen her om dagen. Han er jo stadig innom. Han sa ingenting, men jeg har sjelden sett ham glise bredere. Jeg frykter neste meningsmåling.
– Aslaug Haga ringte meg i helgen og var frekk. Hun ba meg skjerpe meg og ta i et tak, finne ut hvem som sendte meldingen.
– Drit i det. Jeg har snakket med henne. Du hører ikke mer fra den kanten.

Telefonen til Trygve Slagsvold Vedum vibrerte så kraftig at den nesten ramlet over skrivebordkanten. Han plukket den opp.
– Ja, det er Trygve..
Samtalen var kort. Partilederen sa “ja”, “javel”, “ok” og “ha det bra så lenge”.
Vedum la fra seg telefonen, sank bakover i stolen og sa:
– Ola har suspendert seg selv. For ei suppe. Faen! 
– Hellige høysvans.. hva betyr det?
– Jeg skjønner ham, han begrunner det godt. Han er blant de ti tause, kan ikke gjøre jobben slik situasjonen er nå.
– Hvem tror du det er?
– Aner ikke, sant å si gir jeg faen. Jeg vil bare bli ferdig med denne saken. Triste greier, og Liv Signe skjønner ikke at hun ynkeliggjør seg selv, gjør seg til stusslig offer.   
– Hva gjør vi?
– På kort sikt går du og barberer deg, pusser tennene dine, bruk mye tannkrem. Etterpå setter du deg på kontoret og later som om vi er opptatt av annet enn musa til Liv Signe. Når journalistene ringer, sier du bare at vi ikke har noe nytt å melde… og hvis de vil ha tak i meg, er jeg opptatt i møter – hele dagen… 

Tidligere leder i Senterpartiet, Aslaug Haga, er grinete og har engasjert seg kraftig i det mange kaller “fittesaken” i Senterpartiet. Hun har ingen verv i partiet, ikke desto mindre klinte hun til og ville suspendere de ti tause menn som var på hyttetur i Sverige for to år siden.. for således presse sannheten ut av dem: Hvem hadde lyst på fitta til Navarsete? Partileder Trygve Slagsvold Vedum var naturligvis ikke så betatt av forslaget.   
Haga lar seg imidlertid ikke stoppe, for dette er en fryktelig sak… og ingen skjønner hvordan partiet kan gå videre etter dette. Dette er mye verre enn den svartbrune historien til Senterpartiet, eller Bondepartiet som det het den gangen på 30-tallet da det sugde til seg blod- og jordideologi fra Tyskland og Italia. Hertil skal nevnes at Vidkun Quisling var forsvarsminister i to Bondepartiet-regjeringer før han stiftet Nasjonal Samling i 1933. NS var altså avlegger av Bondepartiet. Dette var nok tema da Bondepartiet på 50-tallet besluttet å skifte navn – til Senterpartiet.
Litt nazikjør ække så farlig. Pågående fittesak er myyye verre, her er tale om krenkelse så fæl at det går nesten ikke an…  det handler om kjønnsorganet til en tidligere partileder, en kvinnelig sådan. Hadde det vært en mann, ville det ikke  vært så farlig, men det kvinnelige kjønnsorgan er jo hellig – blant kvinner… uansett stand, alder og funksjonalitet. Devisen later til å være: En kvinnes kjønnsorgan er alles. 
I Kristelig Folkeparti er det makt i de foldede hender, i Senterpartiet er det makt mellom klamme kjønnslepper. Aslaug Haga har handlekraft, og da forslaget om suspensjon ikke falt i smak i partiledelsen, tok hun nok noen telefoner – kanskje i affekt .
Ifølge kilder jeg ikke har så lyst til å sjekke nærmere, ringte hun i går kveld generalsekretæren i partiet, Knut M. Olsen.. som har ansvaret med å finne den onde og fryktelige mannen som trykket på en knapp og sendte den fæle SMSen fra Sverige over grensen til Lærdal i Sogn.
Olsen spiste tacorester fra dagen før, drakk vin og så på TV da telefonen klemtet. Samtalen skal ha vært omtrent slik:
– Knut, hvordan går det… noe nærmere gjerningsmannen ?
– Eehh.. jeg var i Trøndelag i går, snakket med Ola Borten Moe. Jeg var ganske pågående, presset ham litt, men han sa ikke mer enn han har sagt før. 
– Men du snakket vel med de andre?

Haga var stram i stemmen, og Olsen syntes ikke det var så behagelig. Han besluttet å lyve litt mer:
– Forsøkte å få tak i alle, men ingen svarte. Det var jo fredag ettermiddag, og…
– Du store skurtresker.. du må oppsøke dem! Tror du Moe, etter at du var hos ham, ikke ringte de andre og varslet.. hva.. tror du det??  
Olsen fant en lenestol, sank ned i den..
– Neida, men ehh… altså…
– Du må skjerpe deg! Ser du ikke alvoret i denne saken… vil du at vi skal finne en annen til å se på dette?
Olsen svettet og hadde lyst til å minne henne om at hun ikke lenger hadde verv i partiet og at han forholdt seg til partileder Vedum og resten av ledelsen, men han turte ikke.
– Joda, men…
– Ok, du hørte Vedum på Dagsrevyen i sted, gjorde du ikke. Hvis ikke gjerningsmannen står frem innen onsdag, blir det politianmeldelse. Ta deg sammen og begynn å jobbe… og du.. drit i den teite hatten din, den hjelper deg ikke mye.
Etter samtalen måtte Olsen ta seg en trippel whisky.
– Helvetes drittfitte, sa han høyt… ingen andre enn ham selv hørte det.

Annonsørinnhold

Sunn og enkel middag i 2025: Spar opptil 1549,- hos Hello Fresh

Jeg har alltid vært litt harry, og jeg har alltid vært bevisst mitt potensial for å bli mer harry. Jeg har forstått at jeg er disponert… jeg har passet meg, unngått for mye grilling og har aldri tasset omkring ikledd gammel joggedress i mange farger. Viktigst av alt: Jeg har aldri kjørt Ford.
Av alle biler er Ford noe av det aller mest harry. Jeg snakker ikke amerikansk Ford… nei, europeisk Ford, som har en lang erfaring som leverandør av harrybiler til harry nordmenn – mange bosatt i Trøndelag.
Ifjor høst trengte jeg en bil, etter å ha vraket min gamle Peugeot – som ble for dyr å fikse til EU-kontroll. Jeg tastet omkring på finn og lette etter Folkevogn Golf og andre biler i samme segment. Jeg kikket litt på Peugoter og Saaber, som jeg er vant til å eie.
Jeg tastet litt ironisk og fant noen Forder. Jeg måtte le, men sluttet med det da jeg så en Ford Focus med lav kilometerstand. Jeg syntes annonseteksten virket seriøs. Jeg ringte. Selgeren tok telefonen, og i løpet av noen sekunder ble det klart av vi kjente hverandre såvidt. La oss kalle henne Benedicte.
Hun fortalte om bilen. Jeg ble positivt innstilt, men ikke begeistret. Velholdt bil. Service både da og nå for tiden. Vi avtalte at jeg skulle komme og se på den dagen etter.
Jeg hadde således god tid til å tenke. Jeg tenkte at jeg måtte være forsiktig. Ford er og blir harry… og har man først kjøpt Ford… ja, såå… jeg tenkte at det er som å begynne å røyke. Da er det fort gjort å begynne å drikke øl. Har man begynt å drikke øl, er ikke veien lang til cannabis, og har man begynt blåse tjall, er stien bred til LSD, rohypnol, amfetamin… og heroin, og da er det i realiteten over og ut…
Jeg fryktet at en Ford kunne virke på tilsvarende vis, utløse en uendelig rekke harryhandlinger og harrymeninger… først i det små, etterhvert verre og verre og verre…
Vel, jeg dro avsted og så på bilen. Kan ikke nekte for at jeg likte den. God å sitte i, passe stor, hengerfeste, pent brukt, god å kjøre, ikke no’ kødd. Benedicte var tillitsvekkende og blid. Jeg ble nok litt forført, både av Benedicte og bilen, Syntes ikke bilen var så harry, mer tantete – kanskje litt homo. Jeg kjøpte den. I bagasjerommet lå en rød caps.

Siden har jeg vært meget påpasselig. Jeg vet jo at Ford er Ford – uansett modell. Det gikk bra lenge, men rett før påske var jeg innom en Fretex-butikk ikke langt fra der jeg bor. Ville kjøpe noen billige krimromaner. Jeg vet ikke riktig hvordan det gikk til, men jeg forlot butikken uten bøker, men med en joggedress i mange rare farger – lilla, gult og grønt. Kroner 59,90. En grilldress. Jeg ble helt paff. Jeg har aldri noen gang vært inne på tanken om å skaffe meg noe slikt…
Jeg var ganske rystet og satte meg inn i Forden. Må si jeg var nokså matt. Nesten overnaturlig med sånne Forder, tenkte jeg. Er det virkelig mulig at en bil kan endre ens personlighet? Jeg tenkte lenge på dette og svarte meg selv et rungende ja. Jeg hadde også merket meg andre ting, jeg hadde begynt å drikke mer..  jeg fiser og raper og banner og onanerer i hagen og pisser hyppigere i hekken til naboen etter at jeg kjøpte den jævlige bilen.
Jeg er blitt mer uvøren språklig sett, både muntlig og skriftlig. Jeg husker også at jeg syntes det var digg at Per Sandberg ble satt inn som justisminister etter Listhaug, og jeg har begynt å like D.D.E., Kenny Rogers, TV3, president Trump og bobiler. Jeg har vurdert å la det gro koteletter på kinnene mine, jeg leser Morgan Kane, og i år blir det trolig charter til Gran Canaria. Det står nå tindrende klart for meg: Denna Forden har endra meg raddikalt … ogjeghakkepælmagrilldressen. Fy faen med fett på…
 

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Generalsekretær Olsen var ikke så høy i den tøffe hatten sin da han forlot gården til Senterpartiets 1. nestleder, Ola Borten Moe. Drosjen sto der han forlot den. Han åpnet den, sank ned i baksetet og i seg selv. Sant å si var han ganske nedfor, mistet litt av piffen. Han prøvde å tenke .. hvem liker ikke Navarsete? Alle vet at Ivar “Kim Jong” Vigdenes, ordføreren i Stjørdal ikke er så glad i Liv Signe, etter at hun prøvde å fjerne ham fra stillingen som Ola Borten Moes rådgiver, da sistnevnte var olje- og energiminister. Moe var heller ikke begeistret for Navarsetes initiativ. Han og Vigdenes var, er og blir buddies. Hun hadde fått seg to fiender.
Han spurte seg selv om han hadde lyst til å dra til Stjørdal og oppsøke ordføreren. Han visste at ordførere ikke blir ordførere helt uten videre, de er maktpolitikere som ljuger like glatt som søritalienere. Det ville være nytteløst. Dessuten hadde han ikke så veldig lyst til å plage ordføreren, mistenkeliggjøre ham. Han kunne bli sur, og Olsen var usikker på hva uvennskap med Vigdenes kunne bety på kort og litt lenger sikt. Han var jo selv ikke blitt partiets generalsekretær uten videre.

Han la hatten på setet ved siden av seg og ba sjåføren kjøre ham til Trondheim sentrum.
Olsen kikket ut på det trønderske landskapet og tenkte at her i traktene er det Ola Borten Moe som er sjef, på samme måte som Lyndon B. Johnson styrte Texas fra han var omlag 30 år til han han døde som ekspresident i 1973 hjemme på ranchen sin i Stonewall. Grassate maktpolitikere begge to… skumle råtasser.
Moe hadde ikke lyktes med å kuppe partiet i 2012, men Navarsete hadde gitt seg over og gått av som partileder. En seier for Moe, selv om han ble ganske møkkete på hendene og ikke ble partileder..
Hvem skulle han avhøre nå? De åtte trønderne ville holde kjeft, selv om alle bedyret hundre millioner kilometers avstand fra fittemeldingen fra Åre i Sverige. Bare snikksnakk. Trolig visste alle de åtte hvem som sendte meldingen. Men ingen ville våge å snakke. Ingen ville se seg tjent med å sladre, det ville bety evig utestengelse fra den mektigste gjengen i Senterpartiet… trøndermafiaen. Kanskje også bank. Evig nevemagnet. Men hva med de to siste… Skinderhaug og Holberg? De var ikke senterpartister, men han regnet med at Moe og Vigdenes hadde tatt en prat med dem og informert om reglene som gjelder i Trøndelag fylke og omegn.
Han angret sine uttalelser til pressen om oppdraget som etterforsker, noen kunne nok fått inntrykket av at han skulle ta disse gutta fatt og presse frem en tilståelse.. være en tøffing.
Egentlig ga han faen. Han kunne jo ikke si det høyt, naturligvis… men sånn var det. Vedum ga også faen. Hvem bryr seg, egentlig.. bortsett fra Navarsete selv og kanskje Toppe og Tvinnereim?
Man må bare late som, tenkte Olsen… si de riktige tingene, som at metoo er noe av det aller viktigste i verden akkurat nå, og at meldingen til Navarsete var heeeelt fryktelig og at partiet ikke kan leve med noe slikt. Han spurte seg selv om hvorledes han hadde reagert på en melding fra en kvinnelig partikollega som ytret ønske om pikken hans. Han måtte flire.   
Han så på klokken. Fredag ettermiddag. Ingen vil synes det er rart om jeg drar hjem, resonnerte generalsekretæren. Ingen er tilgjengelig fredag ettermiddag, og han kunne ta noen telefoner hjemme i helgen. Ringe litt rundt og fremstå som en mann på hugget.
Han tenkte på taco og rødvin. Han åpnet munnen og sa til drosjekusken.
– Styr unna sentrum. Kjør til Værnes.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Grytidlig i dag tenkte generalsekretærdetektiv Knut M. Olsen masse og enda mer på den store oppgaven tildelt ham av partiet: Finne den fryktelig fæle og helt samvittighetsløse pervomannen som sendte denne meldingen til Liv Signe Navarsete: “VI HAR LYST PÅ FITTA DI”.
Litt av en tillitserklæring. Han kjente ærefrykt. Han skulle ta den tarvelige fyren, anholde ham og dra ham med til partikontoret og forelegge ham for partileder Vedum, som han forresten ikke var så gla’ i lenger.. han hadde hørt partilederen etter møtet om den fæle meldingen – Navaresete var også tilstede – bryte ut i hemningsløs krampelatter på sitt kontor. Vedum hadde nok forsøkt å legge bånd på seg, men veggene var ikke tjukke nok til å absorbere latteren hans. Men han – generalsekretær Knut Magnus Olsen – skulle vise ham og alle andre i partiet. Han skulle ordne opp.
Da Olsen var ferdig med frokosten, to skiver med finhøvlet brunost og en kopp te med én sukett, monterte han løsbarten under nesen, tok på seg den tøffe hatten, den tøffe frakken og gikk ut av huset sitt. Han stoppet opp, stakk en Lucky i munnviken, tente den, ble stående og myse mot soloppgangen. Ettersom han nettopp hadde begynt å røyke, ble han svimmel, og da han skulle gå mot den gamle Renaulten han hadde lånt av kompisen sin, mistet han det meste av balansen, kom litt ut av kurs, snublet i en kantstein og gikk på snørra. Han slo trynet i en issvull og mistet  bevisstheten et par sekunder. Da han kom til hektene, merket han at han blødde fra haka. Han syntes det gjorde fryktelig vondt, noen tårer presset seg frem. Han kom seg på beina og så seg rundt, håpet at ingen naboer hadde registrert fallet. Han gikk inn igjen og sjekket såret. Ikke noe kutt, det lignet mest et skrubbsår. Men han hadde lært av moren sin at det alltid er best å være på den aller tryggeste siden.
Han gikk ut igjen, startet den gamle bilen og kjørte til legevakta. Den unge, kvinnelige legen sa ikke så mye og ga ham et plaster. På vei ut fra legekontoret kastet han sigarettpakken i en søppeldunk. Han ville aldri røyke mer. 
Olsen satte seg i Renaulten og kjørte avsted til Gardermoen hvorfra han fløy direkte til Værnes. Derfra drosje til Leinstrand og gården Skjefstad, der Ola Borten Moe bor og holder på. Moe satt i sin røde og veldig tøffe traktor – en Massey Ferguson 7600 med uhorvelig mange hestekrefter. Han så en mann gå opp gårdsveien, han kjente igjen karen på gangen. Gennneralsekretærn.

Moe visste hvorfor han var her. Fitta til Navarsete, faen te’ mas, tenkte han og spyttet ei 30 grams felleskjøpgrønngul snørrklyse ut i løse trønderlufta. Han senket hele sin 194 centimeter lange og innpå 100 kilo tunge kropp ned på tunet og gikk bredbent mot Olsen, som ikke likte så godt det kalde og onde fliret under Moes nese.
– Vællkommen til gards, sa Moe og Olsen følte det ikke slik. Han prøvde å tøffe seg opp og forela sitt forehavende så myndig som mulig.
– Fått deg en på trynet, har du vorre og snakka med hain Grande? Han e ganske nærtagendes, sjø.. lika itj å bli beskyldt for sextrakasseri, nei… itj æ heller.
– Kan vi gå innenfor å snakke om dette. Jeg har noen spørsmål.
– Det har du sikkert, men æ har sjagt det æ har å si. Æ lika itj ‘a Liv Signe, det veit alle i Sænterpartiet…  og æ har aldri vorre inntressert i framræva hennes.
– Hva?
– Skjeggbiffen… 
– Ehh.. jeg forstår ikke helt..
– Slufsa!!! Skjønner?
– Ehh… jaa..
– Bra, da trur æ må tebake te arbeiet her… ha det.
Moe svingte seg opp på den tøffe traktoren sin og dyttet startknappen. Den svære og brutale dieselmotoren brølte. Olsen rygget to skritt tilbake. Så vendte han om og gikk sin vei.. litt duknakket. Ola Borten Moe gliste. Han fisket frem mobiltelefonen sin og tastet en fellesmelding: Olsen-kuken i farta. Han hektet på et smilefjes, dyttet på sendknappen og ga gass…
       

Annonsørinnhold

Sunn og enkel middag i 2025: Spar opptil 1549,- hos Hello Fresh

Lenge siden Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen barberte vekk barten sin. Men nå som han er blitt detektiv og skal finne den, eller de som var så interessert i dåsa til Liv Signe Navarsete, har han limt på en løsbart – en såkalt umiddelbart. Og ifølge mine kilder har han i ettermiddag skaffet seg en tøff hatt, slik Philip Marlowe bruker. Han har byttet brille, til noe mer tidsriktig og frekt fra RayBan – solbrille med styrke. Han har knyttet slipset løst og har vært på loftet og hentet frem en gammel frakk, som ligner den Colombo brukte. Han har ingen gammel Peugeot, men en av kompisene hans eier en tilsvarende Renault. Han har fått låne den.

Olsen har nok gått litt opp i rollen som detektiv, han har til og med begynt å røyke sigaretter – Lucky Strike. Noen partifeller har dratt litt på smilebåndet, men da har Olsen sagt at det han ofte sier: “Det er viktig med rolleforståelse” og “det er viktig å se ting i kontekst”.
Det har han jo rett i. Og dessuten: Med løsbart, nye briller, tøff hatt, fransk bil og Lucky-sigaretter blir han ikke gjenkjent av de mistenkte ti tause menn. Plutselig står han i døra til en av dem, og vedkommende blir helt perpleks når han skjønner at det er selveste generalsekretærdetektiven som er på ferde og vil vite hvem faen det var som hadde så jævlig lyst på fitta til hu Liv Signe! Da blir de nok ganske skjelvne i benklærne sine, tenker jeg…
 

Å motta begjæring om innsyn i ens eget kjønnsorgan er ikke hyggelig.. nei, det er ikke det… det er sårende, absolutt helt uakseptabelt og kanskje noe av det verste et menneske kan oppleve. Ikke underlig at Liv Signe Navarsete er fortvilet. Det forgår nå en hektisk jakt på den som sendte begjæringen. Knut M. Olsen, generalsekretær i Senterpartiet, har fått oppdraget med å fakke gjerningspersonen. For øyeblikket er han altså mer detektiv enn generalsekretær.
La oss legge til grunn følgende premisser hva Olsen angår:

1. Han er den i Senterpartiet som er best skikket til å etterforske en slik sak.
2. Han er grundig og analytisk. 
3. Han er litt som Fantomet, hard mot de harde og snill mot de svake.. det vil si Liv Signe Navarsete og alle ofre for seksuell trakassering av nedrigste sort.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Ikke lenge siden det ble kjent at Knut M. Olsen er mannen som skal finne ut hvem som ville ha glufsa til Liv Signe Navarsete. Man får gå ut ifra at han er i full sving med etterforskningen. Man må videre tro at han har sikret eventuelle tekniske spor. Han har sikkert tatt fingeravtrykk fra Morten Søbergs mobiltelefon, hvorfra meldingen ble sendt. Fra samme gjenstand har han sikkert også plukket opp DNA. Kanskje han også har funnet sædrester på telefonen… Søbergs, eller andres. Kan dette indikere at meldingen til Navarsete ble sendt avsted mens avsenderen utøvde onani?
Olsen har sikkert også vært på åstedet, hytta i Åre, der de ti mennene hygget seg med hverandre. Men i løpet av natten var Søberg på toalettet. Mens han var der, må noen ha benyttet anledningen til å sende den fæle meldingen fra hans telefon; Søberg hevder at mobiltelefonen lå på et bord i stua mens han var på do og gjorde det han måtte gjøre på do. Det er ikke kjent hvor lenge Søberg var på do, og man vet ikke så mye om de andres bevegelser i dette tidsrommet. Men: Strengt tatt vet man ikke om Søberg var på do i det aktuelle tidsrommet.   
Jeg regner med at Olsen har målt opp avstanden mellom stua og toalettet og bordets posisjon i forhold til de enkeltes soverom og sånne ting. Alle innbyrdes avstander. Etter innledende vitneavhør har han trolig laget et tredimensjonalt vektorkoordinatsystem som vitenskaplig og helt objektivt gir innsikt i hyttas interiørgeografi og de menneskelige objekters sannsynlige bevegelser i rom og tid og vel så det.
Matematikk alene er nok ikke tilstrekkelig for å fastslå identiteten til den fæle mannen som sendte den fryktelige meldingen, men det kan tenkes at Olsen har fått en pekepinn.. og det kan gi  ham en fordel i forhørssituasjoner. Kan tenkes at han allerede har en formening om gjerningsmannens identitet. Han må presse frem en tilståelse, eller en av de ti tause menn må opplate sin røst og si det som det er. Tilståelse vil han han uansett ha, Olsen… det er det man har lest i mediene. Men han får ikke gjort alt på én dag.. men kanskje i morra…

Hvem ville ha fitte? Det er det store spørsmålet som opptar ledelsen i Senterpartiet nutildags – og som overskygger partiprogrammet. Vi snakker ikke hvilket som helst kvinnelig kjønnsorgan… nope, det er tale om tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsetes.
For drøyt to år siden, midt på natta, lå Liv Signe Navarsete hjemme i senga si i Lærdal.. plutselig pep det i telefonen hennes. Navarsete leste denne meldingen: VI VIL HA FITTA DI.
Kan tenkes at Navarsete syntes det var litt kult å tenke på at noen hadde lyst på musa hennes, og at det stemte ganske bra med slik hun også følte det i øyeblikket, men det kunne hun selvsagt ikke si til noen. Kan tenkes at hun ikke brydde seg døyten og la seg over på den andre siden og sovnet igjen i løpet av tre sekunder.
Uansett: Navarsete fant fort ut at meldingen var sendt fra facebook-kontoen til Morten Søberg, tidligere statssekretær, nå og på angjeldende tidspunkt myndighetskontakt i SpareBank 1-alliansen.
Meldingen var sendt fra Åre i Sverige, fra et herrelag tellende ti mannspersoner, åtte av dem kjente Senterparti-størrelser, hvorav Ola Borten Moe den mest kjente.
Navarsete oppsøkte ledelsen i Senterpartiet og klaget, men ingen der virket så veldig interessert, og det er antydet at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fikk seg en god latter.. og alle vet at Vedums latter er meget smittende.
Nåvel, tiden gikk, den går og ingen av de ti herrene på festen i Åre vil si hvem som sendte meldingen. Dette vil Senterpartiet gjøre noe med. Nå skal melderen tas. Senterpartiet har funnet mannen som skal løse saken. Han skal finne ut hvem som hadde lyst på glufsa til Liv Signe Navarsete. Denne mannen er Knut M. Olsen (63 ) fra Jølster i Sogn, generalsekretær i Senterpartiet, men nå altså: Detektiv.

Han vet at han kan glemme hjelp fra politiet. Han må greie det selv. Olsen ser ikke ut som en skarpsindig og hardkokt detektiv som kan være litt hard i klypa, han ser like tam ut som Kåre Willoch. Men: Han har befalsutdanning og har vært områdesjef i Heimevernet. Denne bakgrunnen kan komme godt med når han skal avhøre de ti tause mennene som var på fest i Åre. En av dem sendte den fæle meldingen til Navarsete.
Først taktisk etterforskning, og Olsen må spørre seg: Hvem kunne tenkes å ha lyst på fitta hennes vinteren 2016? Dette avleder etterforskningens mest grunnleggende spørsmål: Er noen av disse kara homofile? Homofile menn har som kjent ikke lyst på fitte. Hvem er nærmest Navarasete i alder? Jo det er Morten Søberg, men er han heterofil?
Ja, det er mye Olsen må ta stilling til. Ivar Vigdenes er yngst blant de åtte senterpartistene som var på fest i Åre… han er gift, men kanskje han liker modne damer? Rune Hjulstad har rødt hår og ser ut som en friskus, kanskje det var han som sendte meldingen, og at den var ironisk ment?
Ola Borten Moe er gift – det vet alle nå-  men kan han ha blitt overmannet av akutte romantiske følelser for Navarsete og gått rett på sak? Hva med Jostein Grande, han er den som ser mest “forbryteraktig” ut blant de åtte.
Erlend Fuglum ser ganske snill ut, og han har vært statssekretær for Liv Signe Navarsete, jobbet tett på henne. Han er ikke mer enn 40 år, men hva om han var litt betatt den gangen og aldri kunne glemme henne… og plutselig fikk lyst på kjønnsorganet hennes?
Vel, det er slik detektiv Olsen må tenke. I all etterforskning må man gå bredt ut, unngå tunnelsyn. Det betyr at Morten Søberg ikke kan utelukkes som gjerningsmann. Olsen må være tøff i avhørene, men jeg tror ikke Jostein Grande sprekker, ei heller den durkdrevne pokerspilleren Ola Borten Moe. Detektiv Olsen må prøve å slå en kile inn mellom disse karene. Hvem kan tenkes å tjene på at melderen blir avslørt?
Vel, dette blir inni granskauen spennende. Hvem kan det være? Hvem hadde lyst på fitta til Navarsete? Var det flere, slik meldingen antyder… eller bare én av dem, som gjerne ville fremstå i flertall, for å forvirre Navarsete og partiledelsen? Var det en utenforstående, som hacket seg inn på Søbergs fb-konto? Trond Giske? Kristian Tonning Riise?  
Vi stoler på Olsen, kanskje han viser seg som en true detective. Det kan jo være Ola Borten Moe. I så fall blir Trine Skei Grande hoppende glad… 

Annonsørinnhold

Sunn og enkel middag i 2025: Spar opptil 1549,- hos Hello Fresh