Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Nå må alle som synes det er gøy å skrive om Durek Verrett passe seg litt. Han har nemlig skaffet seg verge og beskytter – stjerneadvokat John Christian Elden, som sier dette til VG:
“Det blir generelt som juridisk rådgiver opp mot norsk lov og vurderinger av angrep rettet mot han og hans personlige forhold.”

I sakens anledning skriver Verrett på insta at det er viktig å ha sterke personer i livet «som verner deg fra de som ønsker å skade deg».
Det var som faen. Durek og Märtha kommer til å saumfare alle ytringer fremsatt i alle kanaler, på jakt etter saker og ting som kan oppfattes krenkende … og Elden .. ja, han er faen meg skummel.
Plutselig anmeldelse i postkassa, forhør hos politiet… kanskje tiltale etter straffelovens paragraf 185 eller no’ i den stilen… nei, jeg tør ikke mer.
Jeg tør ikke antyde noe om at Verrett er en ussel svindler som selger totusenfirehundrekrones plastbiter som angivelig skal kunne helbrede alt fra havesyke til kreft i bukspyttkjertelen.
Tør ikke skrive litt artig om Dureks ganske utleverende skildringer om hvordan han råknuller sin kjæreste i timevis flere ganger daglig, uten hverken å komme eller gå.
Tør ikke lenger gjøre meg skjemtsom ved å taste lett og ledig om hvordan han staker opp kvinnelige kjønnsorganer og fjerner skjedeavleiringer hos kvinner som har hatt altfor mye sex med altfor mange menn over altfor mange år… neineinei, og jeg kommer ikke til skrive noe som kan oppfattes rasistisk; Durek Verret mener jo at hele Norge er befolket av hardkokte rasister. Nei, jeg våger ikke, tør ikke antydningsvis ytre noe i retning av at sjamanen ikke er rekti’ navla… det er helt sikkert.

Nei, jeg tør ikke… tør ikke skrive mer om sjaman Durek, jeg .. han er jo klin kokos og helt uberegnelig .. og Elden .. ja, han er faen meg helt rå og kunne med bravur og briljans ha forsvart hvem det skal være – endatil faen sjæl…

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag tidlig:
– Hørt om hendelsen på Sandvika stasjon i går kveld? En gjeng ungdommer angrep noen andre ungdommer og en ung gutt ble knivstukket og måtte på sykehus?
– Ja, det er ille.
– Sikkert noen oppblåste, bortskjemte pappagutter, tenker jeg.

– Sandvika ligger i Bærum, ikke sant … og hvem bor i Bærum?
– Ehhh..
– Da jeg var ung, var jeg sammen med en sånn type. Han bodde i et svært, smakløst hus med en far som aldri var hjemme, men hadde gjort seg rik på import og salg av varer ingen trengte. Moren gikk hjemme hele dagen i morgenkåpen, drakk gin av kjøkkenglass og onanerte til Cupido. Ikke rart at sønnen ble helt skakkjørt, tenker jeg.
– Ååå?
– Han var bortskjemt, klysete … og voldelig. Jeg husker ikke hvor mange blåveiser han ga meg. En gang løp han etter meg og ville drepe meg med en sånn sabel foreldre hadde kjøpt på Mallorca.
– Verste jeg har hørt.
– Jeg slapp fra det med livet, men det gjorde ikke naboens katt.
– Ååå??
– En sommerkveld fanget han naboens langhårede katt, helte bensin på den og tente på. Jeg har aldri sett en katt løpe så fort, men den kom ikke så langt før den ble til en askehaug, på en måte.
– Men..
– Jeg tenker at denne gjengen med pappagutter hadde tatt toget fra Oslo, uten å kjøpe billett. Noen andre gutter så det og sladret til konduktøren, som utstedte saftige gebyrer…
– Ååå..
– Etter at konduktøren gikk til neste vogn, ville de ekle guttene ha hevn og gikk løs på guttene som varslet.
– Men det er..
– Ja, nettopp … det er helt forferdelig, men sånn er det i Bærum og omegn..

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går kveld:
– Fæle tilstander på skolene i Romerike, tenker jeg … elever som tenner opp fyrverkeri inne og er truende og voldelige mot lærerne sine.
– Ja, det dreier seg visst om en liten gruppe elever.
– Hva slags elever, tror du? De er jo helt gærne.
– Jeg har tenkt grundig gjennom det..
– Ja??
– Det er nok snakk om elever med foreldre som driver med import og salg av fyrverkeri, tenker jeg.

– Svikt i salget før nyttårsaften. Selgerne måtte ta med hjem det de ikke fikk solgt og oppbevarte fyrverkeriet på steder lett tilgjengelige for ungene deres, tenker jeg.
– Ååå??
– Så har disse jævelungene tatt med seg fyrverkeriet på skolen og antent det innendørs – for å tøffe seg for jentene, tenker jeg.
– Men volden?
– Noen lærere er blitt sinte, og disse ungene har reagert med aggresjon. Dette er nok bortskjemte pappagutter som er vant til få det som de vil… og så har de vært voldelige, på en måte.
– Ååå … trodde kanskje det var innvandrerungdom, jeg.
– Nei nei, innvandrere selger kebab, ikke fyrverkeri…

Aktor i straffesaken mot komiker Kristian Valen går inn for ett års ubetinget fengsel. Ja, det er no’ greier med ikke helt lovlig våpenbesittelse, litt personlig vri på etterlevelse av våpenloven og noen gram sånn dærre narkotika…

Valen er en friskus og en gammel kjenning av politiet. Det har vært litt av hvert i årenes løp, men egentlig bare smårusk. I 2007 skjøt han dusjen sin i filler med maskinpistol, litt klabb og babb med politibetjenter av og til og kanskje noen linjer i nesa ved enkelte anledninger … guttestreker i den store sammenhengen, ingenting sett hen til hva politiet selv driver med.
Valen er våpenentusiast og har samlet på skytevåpen siden han var gutt. Bare han selv vet hvor mange skytere han har og har hatt, men han er våpenkyndig og har aldri skutt og drept noen, og han har ikke for vane å avfyre vådeskudd – til forskjell fra politiet.
Fra tid til annen skyter politibetjenter og dreper mennesker, i situasjoner der politiet selv ikke kan sies å ha vært i nevneverdig fare… slik som i adventstiden i fjor: Hans Arne Nystad (49) satt i sin hjullaster, høyt over bakken og en politibetjent fyrte av minst femten skudd som perforerte venstre sidevindu.
Tragisk.
Imidlertid finnes komiske sider ved politiets våpenhåndtering. Politiet ble bevæpnet i november 2014, og i følge Dagsavisen fyrte politiet av 86 vådeskudd i tiden frem til november i fjor.
Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund:
– Ikke til å unngå, men vi vil hele tiden øve på at det skal være færrest mulig.
Vi har nullvisjoner for mye rart i Norge, men politiet innkalkulerer vådeskudd tid om annen, men de skal altså øve på å unngå det. Jada.
Kristian Valen må kanskje sitte ett år bak lås og slå, men politibetjenter kan slappe av: Spesialenheten for politisaker har henlagt 96 prosent av alle saker de siste årene. Saker der politiet har avfyrt skudd: 100 prosent.
Alle vådeskuddene? De utleder ikke annet enn pinlige avisoppslag.

Det sies at menn må gjøre tre ting før de dør: Skrive en bok, plante et tre og bli far til en gutt.
Vel, jeg har ingen sønn, men etter hva jeg har erfart, skal jeg bli morfar – til en gutt. Tidlig i juni. Jeg gleder meg, jeg gjør det. Gleder meg som bare faen. Kan nesten ikke vente.

Ikke slik å forstå at jeg var misfornøyd med å bli far til døtre, ingenlunde … men jeg har alltid vært gla’ i ball – især fotball.
Jeg la opp et treningsprogram. Når jentene kom hjem fra barnehagen, var det rett ut i hagen og spille fotball. De virket ikke så interessert, de ville heller spille SimCity.
Jeg resonnerte som så at det bare gjaldt å tenne en gnist, gi dem mestringsfølelse. Jeg underviste dem i helt grunnleggende ferdigheter … innsidepasninger, utsidepasninger, halvt liggende vristpasniger, harde vristskudd, skudd- og pasningsfinte, no look-pasninger, overstegs- og Cruijff-finte…
Sant å si fulgte de ikke så godt med, en av dem begynte å plukke blomster, den andre ville leke med hageslangen, men barn er kunnskapsglupske, tenkte jeg og redegjorde kort om Fitts’ lov og sammenhengen mellom ballhastighet og presisjon, og det beklagelige faktum at ballens hastighet reduseres til 83 prosent av makshastighet når hovedfokuset er presisjon.
For å illustrere og kursivere denne kunnskapen viste jeg dem noen videosnutter med David Beckham og Roberto Carlos, men de virket underlig likegyldige, henimot apatiske.
Vel, til slutt ga jeg opp.
Da de begynte på skolen, meldte jeg dem inn i Riksmålsforbundet. Jeg tenkte at ettersom de er så pratsomme, er det best at de lærer seg å snakke ordentlig og skrive normativt – snøggast råd.
De fikk velkomstbrev i posten, vedlagt Riksmålsordlisten. Etterhvert kom Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet i posten. Riktignok er ikke Ordet rikt illustrert, men jeg ble litt paff da jentene ignorerte hele trykksaken og heller ville ut og leke med venninnene sine.
En septemberdag noen år senere spurte jeg jentene om de hadde vært på epleslang. De så forvirret på meg, dernest på hverandre og spurte hva jeg bablet om. Jeg forklarte og tilbød meg å bli med, lære dem opp. De himlet med gluggene og løp ut for å leke med venninner.
Nåvel, det var den gangen, men snart blir det andre boller, eller mer nøyaktig: En dattersønn.

I de senere år er det blitt svært populært på venstre flanke å sammenligne meningsmotstandere med Adolf Hitler, eller benevne dem med samlebetegnelsen nazister, som straks henleder tankene til Tyskland i tiden 1933-45.
Jeg husker ikke alle tilfellene, men jeg glemmer aldri lokalpolitiker Eirik Nilsen (SV) som for noen år siden sendte Jon Helgheim (FrP) en privat facebookmelding der han sammenlignet FrP-politikeren med Hitler og anførte at Helgheim har null verdi som menneske, hvilket utleder at Eirik Nilsen trolig er mye mer lik Hitler enn Helgheim og de fleste andre.
Ei heller lett å glemme AP-politiker Gjermund O. Bjørndahl som i 2017 sammenlignet Sylvi Listhaug med propagandaminister Joseph Goebbels, som ikke var nevneverdig hyggeligere enn sjefen sin og sammen med kona Magda drepte sine seks barn før de 1. mai 1945 begikk selvmord.
Islam Nets leder, Fahad Qureshi, har også hørt om Adolf Hitler. Bare få dager etter Shabana Rehmans utfoldet han seg ganske fritt i en lukket Facebook-gruppe og omtalte Rehman som en fiende av menneskeheten og nevnte  Hitler i samme slengen, for å anskueliggjøre hvor ille hun var.

Artig at Qureshi bruker Hitler som referanse for laveste valør av menneskelig verdi. Han er jaggu dristig, som muslim bør man være forsiktig med Hitler-paralleller. Alle noenlunde opplyste mennesker vet at Hitler var muslimenes venn under krigen, de hadde felles interesse: Kverke så mange jøder som mulig på kortest mulig tid.
Derfor lot det seg lekende lett gjøre å rekruttere muslimer til tjeneste i SS. Stormuftien av Jerusalem, Amin al-Husseini, var pådriver i dette forehavendet.

Han var dessuten kompis med Hitler, og SS-sjef Heinrich Himmler – som aldri kunne få avlivet jøder fort nok – var vilt begeistret for disse nazimuslimene. Han uttalte at islam var ”en praktisk og attraktiv religion for soldater”, fordi den lovet sine troende ”å komme til himmelen om de kjemper og blir drept i strid”.
Fristende å ytre at nazister og muslimer er brødre i ånden, så da gjør jeg det.
Vel vel, synd at noen føler seg kallet til å skjende Shabana Rehmans minne. Qureshi bør skjerpe seg, men det gjør han selvsagt ikke … slikt inngår ikke i Islam Nets kjernevirksomhet.

Minnesmerke over Shabana Rehman, sentralt plassert i Oslo. God idé, eller ikke?
Shabana Rehman var jo ikke særlig populær blant muslimer. Kort tid etter hennes død fant Islam Net-leder Fahad Qureshi – mørkets yppersteprest – det passende å skrive en nokså nedsettende, sekspunkts biografi over Rehman. Et utdrag:
Hun hånet Allahs Sendebud Muhammed (fred være med ham) og hans kone Aisha RA.

Minnesmerke kan være så mangt, men la oss tenke oss en statue av Shabana Rehman, plassert på landets paradegate – Karl Johan.
Ingen grunn til å tilkalle en fintfølende kunstner som liker å lage spinkle, hule konstruksjoner i bronse. Nei, dette er jobb for røffere typer. Her er snakk om å tilvirke noe som ikke bare tåler tidens tann og regn og ruskevær, men også angrep fra åndsformørkede muslimer, som det er en del av i Norge – eksempelvis Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussain.
Man må nok tilkalle en gjeng ingeniører, metallurger og geologer, som sammen med en religionshistoriker kan klekke ut hva som står seg best mot angrep fra forrykte muslimer. Hvilke materialer? Bronse, støpejern, syrefast stål, betong, granitt, kvartsitt … statuen må tåle en kraftig eksplosjon. Muslimene fant ikke opp kruttet, ei heller dynamitt, men de bruker det titt og ofte.
Før minnesmerket settes på plass bør det fraktes til Forsvarets skytefelt i Rena leir og utsettes for AG3-byger, eksplosjoner, artilleriild og påkjørsel med store kjøretøy.
Jeg tror det ender med en massiv granittkoloss, grunnflate 4×4 meter – høyde 5 meter. Med tetthet 2,6 gram/kubikkcm vil hele greia veie 208 tonn. Øverst, fem meter over bakken, innhugget: Shabana Rehman 1976-2022
Denne burde tåle det meste av islamistiske angrep, men kanskje det er like bra å kalle opp en gate etter henne. Tror kanskje det – Shabana Rehmans gate

Shabana Rehman skal begraves på statens bekostning. Det er godt. Hun var mye, deriblant kompromissløs forkjemper for det kjæreste vi har i dette landet – ytringsfriheten. Bra dame.
I Arbeiderpartiet er det tradisjon for “å snakke sammen”, og man kan ikke utelukke at kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen grytidlig i går tastet nummeret til statsminister Støre:
– Hei, Jonas .. godt nyttår. Håper du får en fin feiring, men du … hva synes du, bør vi ikke hedre Shabana Rehman, bekoste begravelsen hennes?

– Hvorfor ikke, det er mange der ute som synes det.
– Jeg opplever at det kanskje kan oppfattes litt… ja, det kan skape…
– … skape hva?
– Hun var som hun var, og ikke alle muslimer likte henne. Hun var opptatt av frihet, kvinners og homofiles rettigheter, ytringsfrihet og alt annet som muslimer misliker. Hun var assimilert, en av oss.
– Ehh… men…
– … hvilket år begynner i morgen?
– Ehh… 2023.
– Nettopp. Valgår. 11. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Trenger jeg si mer?
– Du kan godt utdype.
– Det er veldig mange muslimer i Norge, flesteparten av dem stemmer på oss. Med de meningsmålingene vi har, har vi ikke råd til å fornærme muslimene. De vil oppfatte en slik begravelse som en alvorlig krenkelse. De vil tolke det som at vi ikke liker islam og muslimer .. som kan utarte, til opptøyer og kanskje et par selvmordsaksjoner på Eidsvolls plass. Mellom oss … muslimer er ikke som oss, mange av dem er helt gærne, ingen vet hva de kan finne på.
– Ehh…
– Vi må tenke fremover, Anette .. vi må holde muslimene blide. Det er stortingsvalg i 2025. Du vil vel bli gjenvalgt?
– Eh, jo..
– Ja, da sier vi det slik. Godt nyttår, Anette. Snakkes mandag.
Støre legger på, men innser raskt slumset tankeløshet. Han kommer i tanker han har tenkt mange ganger før:
Egentlig driter jeg i lokalvalget til høsten, jeg blir sittende som statsminister til 2025, og da gidder jeg uansett ikke mer… jeg vil jo videre .. ut i Europa. Jeg har en sterk CV … faen, jeg kan bli nesten hva det skal være, kanskje endog generalsekretær i FN .. fet villa i Georgetown, tjener og gartner, privatsjåfør og et lite krypinn på Manhattan med utsikt til Central Park… ferdig med drittjobben som partileder og slipper tenke på den kødden Giske, slipper disse enerverende meningsmålingene, slipper maset fra AUF, slipper å drikke kaffe med uinteressante mennesker, slipper å dra på kjedelige bedriftsbesøk med ukledelig plasthjelm på hodet…
Han griper telefonen og finner Trettebergstuens nummer:
– Anette.
– Ja, hei … det er Jonas. Glem det jeg sa i sted, jeg var ikke meg selv. Ja, du ringte jo så tidlig, var så vidt våken, hadde ikke drukket morgenkaffen … vel, uansett, jeg har tenkt litt, og noen ganger er det viktig å gjøre det som er rett og riktig, uansett følger … og dette er selvsagt en slik anledning. Jeg går helhjertet inn for å dekke kostnadene til Shabanas begravelse.
– Så flott .. du er en knupp, Jonas.
– Så så … (diskré, faderlig latter)
– Kan jeg ringe VG og informere?
– Gjør det, Anette.
– Du er super. Godt nyttår, Jonas.
– Godt nyttår, Anette.

Årets siste dag. Nesten ikke til å unngå at man kommer i tanker om utgående beholdning. Enda verre: Ens liv.
Best å kvele slike tanker i emningen, før de utarter og formørker dagen. Ikke lett. Hjernen er en mangfoldig innretning og ettersom det stunder til nytt år, kom den til å erindre nyttårsaften for noen år siden, ganske mange år siden.
Ikkeno’ hyggelig minne. Ikke gildt å rippe opp i, men jeg forteller historien, med filantropisk sinnelag og profylaktisk forsett … en advarsel, slik at menn hist og her i landet skal slippe radikal og ulykksalig kursendring i løpet av nesten ingen tid.
Det begynte med en invitasjon, til min kjæreste – la oss kalle henne E. Nyttårsløyer hos noen venner av henne. Invitasjonen inkluderte ledsager. Siden det var tale om ukjente mennesker, besluttet jeg å legge grunnlag i god tid, hadde sant å si ikke nerver til annet. Utpå ettermiddagen hadde jeg tilført meg en og annen dram og noen flasker juleøl klasse 3.
Kjæresten min, en av de mest elskelige og godeste menneskene i Akershus fylke og omegn, kvitret:
– Legg deg nedpå litt, du .. så blir du nok kvikk og fin til vi skal dra.
– Mange takk, kjære … du er helt perfekt og trolig for livstid nektet adgang til alle verdens botaniske hager fordi alle alperoser og kashmirorkideer der øyeblikkelig vil visne hen og dø av misunnelse ved blott og bart synet av din uforlignelige ynde.
– Flere tusen takk, skatt. Jeg vekker deg om to timer.
Tre timer senere sto vi på en trapp og dyttet på en ringeklokke. Jeg korket lommelerken og la siste hånd på min doble windsor rett før vertinnen åpnet døren. Jeg myste og fikk såvidt øye på henne i en sky av tyll og taft og silke og sånt. Hun ønsket oss aller hjerteligst velkommen. Noen sekunder etter dukket hennes mann opp og spurte om jeg ville ha en velkomstdrink.
– Er paven katolikk, svarte jeg retorisk. Jeg drakk to.
Jeg ble presentert for alle gjestene. For det meste par, hvorav en av mennene hadde så mye flass på sin svarte dressjakke at jeg spurte om han ikke kunne avse litt kokain til meg også. Han svarte ikke.
Pent rigget bord. Porselen og krystall og sølvbestikk. Jeg glidekysset min borddames lanke og benyttet samtidig anledningen til å studere den meget rause utringingen hennes. Jeg konstaterte at hun ikke hadde en lekker blonde-BH på, som såvidt dekket ganske store brystvorter.
Min kjære E satt nesten midt imot meg på den andre siden av bordet og sendte meg et underlig blikk. Jeg løftet et glass med noe mot henne og smilte så vinnende jeg formådde, uten å høste nevneverdig respons. Jeg konsentrerte meg om min borddame igjen.
Hun het Mette Mari og hadde sin prins ved sin høyre side. Helt i tråd med rådende etikette i noenlunde møblerte hjem konverserte jeg henne ganske belevent. Jeg avga også noen treffsikre komplimenter, men sausenebbet fikk jeg ikke helt taket på. Jeg mistet det – i fanget hennes.
– Ååååååå …… fyyy faaaaaaaen … skrek hun og hadde nok ikke i tankene at man skal være forsiktig med lange kjoler; hun plantet begge stiletthælene sine i nedre kjolekant og reiste seg med full kraft. Kjolen med de tynne skulderstroppene ble helt borte, og alle sluttet å forsyne seg av den fine, gyldne festkalkunen. Hun hadde ikke truse på. Bare stay ups, gitt. Hun skrek igjen, kanskje fordi hun bare hadde to hender, som hun lynraskt flyttet ned og la over sitt nybarberte venusberg. Øredøvende stillhet.
Puppene sto rett ut i luften og sa liksom hei, alle sammen – godt nyttår. De var nokså små og meget spisse. Best å passe seg, tenkte jeg … fort gjort å stikke seg, men i slike situasjoner er jeg uredd, og her var tale om å redde en pikes ære. Jeg reiste meg og klamret håndflatene omkring de små.
Myke og silkefine, tenkte jeg og rakk ikke tenke så mye mer før en knyttneve – tror den tilhørte prinsen hennes – traff meg midt i trynet. Brillene fløy avsted, det ene glasset knuste mot et serveringsfat fra Porsgrunds Porselænsfabrik. Jeg ramlet over bordet og traff kalkunen så brutalt at den fikk en stygg bulk.
Mette Mari løp skrikende og gråtende fra bordet med kjolen subbende etter. Hun snublet, falt og landet på magen. Kjolen var ikke unntatt Newtons 1. lov og stoppet ikke før den lå i en haug på ryggen hennes. Lårene hennes skilte lag, og opptil flere fikk innsyn i fortrolig materie, hvorfra en tynn hvit tråd stakk ut og antydet fruktbar alder.
I moden ettertid har jeg tenkt at kjæresten min omtrent på det tidspunktet sluttet å være kjæresten min. Hun lignet et av kunsthistoriens mest berømte bilder.

Uten kjæreste, uten briller, uten nevneverdig verdighet, men med blodig nese. Ikke lenge etter fant jeg meg selv i en drosje. Sjåføren: – Jeg kom så fort jeg kunne, det hastet visst fryktelig…

Durek Verrett har ifølge Dagbladet funnet norske røtter og har proklamert:

Dagbladet lener seg til et bildebevis hentet fra Instagram: Sjamanen sammen med tre svært melaninfattige mennesker etterfulgt av teksten This is my Norwegian family tree, my cousin @realwlb, his lovely wife, and daughter @amelia_lup @emilyy_o.
Troverdig? Njææ … ingen navn, bare kontohenvisninger. Dagbladet har trolig ikke giddet finne ut hvem disse menneskene er, slik avisen ikke gadd faktasjekke Durek Verretts tidligere redegjørelse om sin bakgrunn:
“Jeg er en hybrid av reptil og Andromeda.”
Ikke krystallklar tale, dette .. men vi får tro han mener fødsel og oppvekst i en fremtredende familie bosatt et eller annet sted i Andromedaga-galaksen, beliggende rundelig regnet 2 537 000 lysår fra oss her på Jorden … og at han på et tidspunkt ble et reptil – kanskje 1,5 millioner år siden – og noe senere gjorde en laaang reise og ble født påny 17. november 1974 i Sacramento, California.
På instabildet medvirker også hans kjæreste, Märtha .. formodentlig for å styrke Dureks påstand om norske aner. Spørs om det funker. Jeg har aldri hørt noen si at Märtha er tilbakestående, men jeg har heller aldri hørt noen si at hun ikke er det..