Reklame |

Verdens Gang har for vane å knytte til seg stilsikre og raffe skribenter. I går var det Sophie Elise Isachsens tur.
For ti år siden ble hun gravid. Hun var 14 år. Hvem var statsminister? Det var teologiutdannede Kjell Magne Bondevik. Han holder livmoren hellig og var motstander av abort. Det hadde nok Sophie Elise lest et sted og nektet å bære frem et lite, sakesløst barn til slik en gold og hustrig jammerdal. Abort.

Kan godt tenkes at hun hadde sett annerledes på det om hun var blitt gravid to år senere, for da var Jens Stoltenberg statsminister og Karita Bekkemellom Orhem barne- og familieminister, men da ble ikke Sophie Elise gravid. Synd.
Nå er det Erna Solberg som styrer, og i det øyeblikket Kjell Ingolf Ropstad ble utnevnt til barne- og familieminister, senket et beksvart mørke seg over landet, og alle kvinner med fulle eggledere og månedlig blødning ble redde.
Ropstad er nådeløs abortmotstander. Hva mer er: Han har gjort det tindrende klart at han ikke akter å ta homotoget til sommer’n.
Sophie Elise kan addere to og to. Hun er jo ikke dum! I tillegg har hun fantasi, som hun bruker til å forestille seg at hun gjør det som gjør at man noen uker senere får tykkere mage.  Hun fabulerer videre og tenker på hva som kan skje… hva om ungen om 15-16 år å viser seg å være av det slaget som foretrekker sitt eget kjønn når det er tale om kjønn… eksempelvis en gutt, som skal vokse opp i et samfunn der alle er overhåndtagende fiendtlig innstilt til homofile og ler seg skakke av Pride-festivalen. Nei, den sjansen tar hun ikke, ikke faen… selv om hun innerst inne godt kan tenke seg en lett tilgjengelig stylist.
Om hun skulle være uheldig å bli befruktet, er hun ikke optimistisk med tanke på sjansen for å få abort. Ikke til å undres over at Sophie Elise er livredd for å bli gravid – sålenge  Kjell Ingolf Ropstad sitter i regjering.
Sophie Elise og alle andre kvinner frykter mannlige kjønnsorganer – især de veldig stive – som om det var flass, cellulitter og brukne negler. Bare brøkdelen av tanken på det hvite klissklasset som tidvis kommer ut sånne tøysetisser – som min gamle grandtante Tutta pleide kalle denslags – skremmer vett og forstand av de fleste kvinner nåtildags.
Dette avleder endringer i kvinners sosiale liv: Kvinner slutter å gå på by’n, musikkfestivaler, Elixia,  julebord, loppemarkeder, fotballkamper, foreldremøter, SFO-møter, jobbseminarer, sjakkturneringer, sopp- og bærturer. De vil avstå fra fotturer i fjellet, jogging i skauen og familiesammenkomster i landlig strøk hvortil senpubertale fettere med lav impulskontroll er invitert.
De vil bare gå i symøter og delta i arrangementer i regi av homoseksuelle menn og lesber som helt uten leppestift liker å føre skurtresker både sent og tidlig .
Dette er selvsagt dårlige nyheter for unge menn, det sier seg selv. De er henvist til å henslepe sine dager med apatisk og søvndyssende onani i lutter ensomhet.
Men det er lys i tunnelen, som noen sier når de håper at fremtidsprognosene er litt bedre enn langt under middels.
Det er nemlig stortingsvalg i 2021, og da kan det tenkes Solberg-regjeringen går av og Ropstad attpå.
Kanskje får Norge en ny regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister og Anette Trettebergstuen som Barne- og familieminister. Kanskje Støre fra glemselen henter inn karen som var først i båten 22. juli, tidligere AUF-leder Eskil Pedersen, som har fast plass i homotoget med avgang Karl Johan i juni hvert år.
Da blir det andre og meget bedre boller og en mykere himmel over landet. Sophie Elise vil da ikke være mye mer 26 år. Fin alder, det. Ingen unnskyldning lenger…