I dag tidlig våknet jeg og følte meg dum. Utilstrekkelig. Jeg ble liggende og stirre i takplatene. Jeg tenkte at jeg er dummest i verden, hvertfall i byen der jeg bor – det er ille nok.
Ingen god følelse, men jeg vet hvordan jeg kommer meg ut av den… jeg har nemlig et triks, som aldri slår feil. Nei, det trikset er ikke uttrekkbart fra lommen, eller skjorteermet, det er ikke oppbevart i en låsbar skuff, ikke under hodeputa, ei heller under trappa ned til kjelleren.. niks, i laptopen min.
Jeg slår den på og guugler Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (heretter STK). En stund siden jeg har vært innom, men gudbedre… etter bare å ha sett listen over emneord, føler  jeg meg mye bedre, men det er best å passe seg; nettsiden til STK er omtrent som pulver i nesa. Har man først fått smaken på det, vil man ha mer. Mye mer.
Men jeg besinner meg. Jeg frykter overdose. Dessuten skal man ikke spise opp alt godteriet med en gang, det kommer en dag i morgen, også… som min forlengst henfarne grandonkel Albert om livets goder pleide formane, men aldri selv overholdt i nevneverdig grad.
Nåvel, skal vi se.. hvor skal vi begynne? Tilknyttet STK er 29 personer, hvorav tre menn som trolig ikke kjører motorsykkel, eller går på elgjakt.
Skal jeg rett og slett gå inn på Wencke Mühleisen og se hva hun sysler med? Jeg faller for fristelsen, jeg gjør det. Mühleisen er jo dama som i helt unge år sluttet seg til en østerriksk sekt der alle hadde sex med alle, og til slutt visste ingen hvem som var fedrene til alle barna som etterhvert pluppet ut på gulvet i kollektivets fellesareal.
Siden ble hun performancekunster, som spradet naken omkring og helte rødmaling over sin allerede røde dott og illuderte samleiebevegelser.

Njææ.. skal vi se. Hun er oppført med fem faglige interesser hvorav kritiske seksualitetsstudier og queer teori. Mmm… artig. Jeg guugler litt og kan ikke annet enn le litt, jeg skjønner  straks at oppførte teori trolig ikke vil slå gjennom og få betydning i det brede lag av befolkningen.
Nei, jeg gidder ikke lese om hva Mühleisen sysler med. Jeg leter videre. STK er full av pene damer, ihvertfall på bildene. Ettersom jeg er svak for kvinner med leppestift, stopper jeg ved Vilde Andrea Pettersen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Blondine, meget søt og hun skjeler akkurat passe mye. Jeg tar en titt på hennes faglige interesser, seks i tallet hvorav Emma Goldman.
Emma Goldman?? Hvem i heite helvete gidder bry seg om Goldman, den gamle, schtøgge røya som lignet en mann mer enn kvinne og som døde for snart 80 år siden…
Stipendiat Pettersen gidder. Hun er i gang med et prosjekt om Goldman, det fremkommer ikke på STKs sider nøyaktig hva prosjektet skal avlede og hva man kan bruke resultatet til.

Prosjektets tittel:
Emma Goldmans anarkisme og feminisme i skandinavisk kontekst
Undertittel:
Hvordan blir idéer om feminisme og beskrivelser av kvinners rolle i samfunnet skildret i skandinavisk litteratur, mottatt og formidlet av anarkisten Emma Goldman (1869-1940)?
Så følger en 13-linjers utredning om prosjektet, som jeg synes er ganske morsom, men av plasshensyn ikke er hitbragt.
Tilslutt er prosjektets mål formulert slik:
En undersøkelse av forbindelsen mellom Goldmans teori og skandinavisk tenkning og litteratur vil forhåpentligvis kunne bidra med nye perspektiver på Goldmans anarkisme og feminisme, resepsjonshistorien til utvalgt skandinavisk litteratur, og på utviklingen av feminisme og kvinnekamp i Skandinavia. Avhandlingsprosjektet vil også sette skandinavisk feminisme og kvinnekamp i et internasjonalt perspektiv.
Gud i himmelen, milde Moses, Jesus og Maria og mer til. Jeg er et nytt menneske. Sjelden har jeg følt meg bedre og så struttende opplagt. Følelsen av dumhet er forsvunnet, som is og pølser i et barneselskap. Nå kan jeg ta fatt på denne dagen, full av selvtillit… og alle dere rundt om der ute som synes STK bare er feminisme på roterommet, tull og tøys og bare virkelighetsfjernt rør uten minste betydning for vanlige folk: Skjerp dere!!!