Ikke lenge siden det var svært populært blant unge menn å spare til skjegg … ikke bare ukegamle skjeggstubber … nei, skikkelig svært skjegg, stort nok til å smugle hasjklumper i … forbi tollbetjenter på Gardermoen. La meg fortelle en liten historie som jeg tror kan tjene til ettertanke og refleksjon blant menn som spinker og sparer til skjegg:
For noen år siden var en venninne av meg og jeg på besøk hos hennes familie, ganske langt nord i landet. Jeg hilste på familien og fikk servert noe de kalte boknafisk, som jeg såvidt orket å spise. Jeg kunne ikke forstå at noen ville spise sånt når havet var bare noen få flaskekast fra spisebordet – og far i huset var fisker. Vel, jeg holdt mine tanker innvortes og sverget på at jeg aldri mer skulle spise slikt griseri.
Dette var i en av Norges fineste regioner. Jeg ville jo aldri bodd der, ærru gæærn … det er et sted som gjør seg best på postkort, således slipper man å kle på seg lag på lag, og man blir ikke revet overende av vind fra vest – som er silet gjennom svære stativer med ekkel tørrfisk.
Nei, nå skriver jeg meg helt vekk. La meg nærme meg poenget: På Gardermoen ble jeg sikkerhetssjekket, jeg ble fratatt barberskummet mitt. Ble jeg grinete? Jepp. Jeg fortalte sikkerhetsfolkene at slike barberskumbokser ikke vokser på trær overalt i Norge. Jeg fikk rett. Familien til min venninne bodde riktignok ved en riksvei, men det var inni granskauen langt til nærmeste butikk som kunne tenkes å ha barberskum i sitt sortiment.
Jeg er en ganske beskjeden og forsiktig kar som ikke maser og uavlatelig gjør alle omkring meg oppmerksom på mine minste behov. Jeg ventet i stedet … på at noen i familien bestemte seg for å kjøre avsted for å handle, slik at jeg kunne legge ved en bestilling på barberskum. Men tiden gikk, minutter ble til timer som ble til døgn som ble nesten en uke. De siste par dagene hadde jeg merket en slags forandring, på meg selv – inni hodet mitt. Det kjentes som om hjernemassens kjernetemperatur var øket … noen få grader. Jeg merket at jeg var blitt litt mutt, ble fort irritert og sur. I familiens peisestue var opphengt et bilde av Jesus med sine disipler samlet til det siste måltidet. Jeg har sett mange varianter av da Vincis Nattverden, men denne gangen ble jeg provosert, merket at temperaturen i hodet økte umiddelbart og jeg ble svimmel. Hva er det som skjer? Jeg ble urolig og forestilte meg en hurtigvoksende hjernesvulst som sakte, men sikkert gjorde det av med forstanden min. Var jeg simpelthen i ferd med å bli forrykt?
Noen timer senere var det middag og min venninne, la oss kalle henne B, hadde på en trang topp med ganske drøy utringning, i tillegg syntes puppevortene ganske tydelig. Jeg merket at jeg hardnet litt nedentil, men jeg merket enda bedre sinnet som utviklet seg mellom ørene.
– Du kan da ikke gå slik, sa jeg i en ganske stram tone og slo ut med hendene og nikket i retning av muggene hennes.
– Ta på deg en strikkejakke, eller noe sånt.
B så rart på meg og prøvde å si noe, men hun fikk det ikke til. I stedet vendte hun om for å gå. Jeg grep tak i henne, ganske hardt. Jeg repeterte mitt imperativ, og hun vred seg løs og ble borte. Jeg prøvde å si faen i helvete, men fikk det ikke til. Jeg var fortvilet og dro meg litt i ansiktet og merket at skjegget hadde vokst ganske mye – lenger enn noen gang før. Jeg liker ikke skjegg så godt. Jeg følte meg uvel. Gikk og la meg.
Jeg ble vekket til middag. Svinestek. Det liker jeg. Jeg ble glad, men det varte bare noen sekunder. Så ble jeg sint og følte meg ganske uggen. Jeg sa at jeg ikke var sulten, jeg fremholdt videre at jeg ville gå meg en tur. Det gjorde jeg. Jeg tasset avsted på den gudsforlatte riksveien og så en dame komme imot, med noe som lignet en Jack Russel i enden av et bånd. Først ble jeg oppstemt, jeg liker terriere. Men straks etter kjente jeg sterk hodepine. Bikkja så på meg, og jeg kan sverge på at det lyste ondskap ut av øynene på drittbikkja. Jeg ville gå utenom de to, men damen – som sikkert var vant til at alle likte fillebikkja hennes – var kanskje kontaktsøkende, hva vet jeg … hun siktet seg inn og ville sikkert slå av en prat. Nærmest i bevisstløs tilstand utbrøt jeg:
– Allahu Akbar!!!
Damen skvatt til og dro i båndet. Hun endret kurs, akselererte og gikk forbi. Sant å si var jeg ganske paff. Men det underlige var at jeg følte jeg hadde oppført meg korrekt. Jeg kunne ikke forklare det for meg selv. Jeg gikk videre og syntes alt var underlig … fjellene så ut som gigantiske sanddyner, og en passerende brun Ford lignet en kamel. Jeg gned øyene og tenkte at jeg blir mindre og mindre meg selv og mer og mer en annen.
Det skulle være grillfest i hagen til Bs foreldre. Kan ikke si jeg gledet meg, men jeg måtte jo. Et gammelt oljefat splittet på langs tjente som grill. Mange mennesker, ikke bare Bs familie, men venner og bekjente, også … og noen naboer. Kvinner og menn i alle aldre. Jeg syntes alle damene så ut som lause tøyter – horete, for å si det like ut. Jeg mistrivdes og ble rett og slett forbanna da noen stakk til meg en boks Mack-øl.
– Næmen … Torjus, du som e så gla’ i øl. Ka e det, spurte B.
Jeg hørte nesten ikke hva hun sa, men jeg registrerte kjolen hennes som hadde splitt langt oppover venstre lår, og utringingen var så drøy at at hun like gjerne kunne gått i bar overkropp. Hun hadde rotet masse omkring i sminkepungen. Kort tastet: Hun så ut som en hardkokt hore.
Jeg gikk omveier forbi svinekjøtt og bacon, men jeg var sulten og fikk i meg litt lammekjøtt. Stemningen var løftet, for å si det mildt, og det irriterte meg kraftig. Høylydt latter, glade stemmer og prima humør overalt … løssluppenhet, bar hud, utålelig og overfladisk letthet. Da en i selskapet ytret seg humoristisk om religion, terror og sånn, ble jeg meeeget krenket og fikk øyeblikkelig lyst til å tenne en hjemmelaget bombe og sprenge oss alle langt opp i nordlandslufta.
– Ska du ikkje ha litt vin, spurte B.
-Nei, svarte jeg surt.
Men hun drakk og sendte meg lumre soveromsblikk. Jeg ble svært opprørt, henimot syk av tanken på de unevnelige og inni granskauen grisete handlingene jeg inntil da hadde utført med liv og lyst – utenfor ekteskapet. Jeg hadde dessuten de siste dagene utviklet en nokså skarp luktesans og kunne mer enn sanse at det sydet og kokte i Bs underliv – menstruasjon like om hjørnet. Jeg tenkte på alt det ekle blodet. Overhåndtagende kvalme og jeg måtte nesten spy.
Allah for alle penga, ropte jeg inni meg og strøk meg over skjegget. Det var da jeg skjønte det: Jeg hadde konvertert og blitt muslim, uten å merke det … forårsaket av kraftig skjeggvekst og mangel på Gillette.
Bs søster dukket plutselig opp med en barberskumboks i lanken og sa:
Sjå her … fekk låne av nabo’n.
Først ble jeg fornærmet og sint, fikk lyst til å tenne en lunte tilkoblet en liten atombombe plassert i en turban jeg hadde planlagt å kjøpe på nettet , men jeg hadde ikke slikt for hånden, og synet av barberskumboksen utløste gamle signaler i hjernen min.
En halvtime senere strøk jeg håndflaten friksjonsløst over kinnet og tenkte:
Du slette tid og faen i helvete. Det var på nære nippet. Forpulte flyplasser…
