Min gode venn Ralfs liv er spennende nå. Jeg unner ham det av hele mitt hjerte, men innerst inne er jeg litt misunnelig, skulle ønske det var litt mer liv i mitt eget liv. Uansett, jeg var nysgjerrig og måtte bare ringe ham.
– God palmesøndag… du er tidlig oppe.
– God morgen, Ralf… ja, litt av en morgenfugl og ikke så lite nysgjerrig… noen utvikling i rektorsituasjonen?
– Det kan du vel si, la meg bare hente kaffekoppen min. Øydis sover, vi kan prate nokså usjenert.
Han var tilbake etter ti sekunder, i mellomtiden rakk jeg å åpne en boks pils til frokost.
– Ja, nå skal du høre. I går var det lørdag, praktisk talt helligdag for barnefamilier. Jeg sendte en melding og ba henne innfinne seg på hennes kontor 14.00. Sharp.
– Jøye meg, du er streng.
– Vel, noen ganger må man være fast og bestemt. Jeg ba henne ta med en niqab, eller annet tøystykke egnet til å dekke hår og ansikt.
– Hæææ??
– Du hørte riktig. Ettersom mannen er muslim, regnet jeg med at hun kanskje hadde noe slikt liggende.
– Hva sa hun da?
– At hun hadde det.
– Hvorfor niqab??
– Vel, jeg antar jeg er blant dem som blir litt nysgjerrig når de ser tildekkede muslimske kvinner, man undres jo litt på hvordan det ser ut under alt tøyet. Litt pirrende.
– Men rektoren er vel ikke muslim, og du vet alt om hva hun har under klærne.
– Jepp, det var mest på kødd, for å se hvor forbanna hun ville bli.
– Hun var ikke videre blid?
– Nokså grinete, ikke bare fordi hun måtte dekke ansiktet og hår med niqab, men hun måtte avlyse en avtale med mannen og ungene. De skulle visst på et slags arrangement. Måtte finne på en unnskyldning, noe med jobben. Gubben hennes ble fly forbanna og ungene begynte å grine.
– Ikke helt optimal start på påsken.
– Kunne nok vært bedre.
– Men hvordan forløp selve kontorbesøket?
– Godt hun hadde niqab på, raseri gjør noe med kvinners ansikt.. ikke særlig forskjønnende, trekkene vrir seg litt, for å si det sånn. Men altså.. det gikk bra, to ganger faktisk.
– Hehhehee…
– Etterpå tente hun en sigarett, men jeg nappet den ut av munnen hennes og stumpet den i teppet. Jeg henviste til Tobakkskadeloven paragraf 27, som forbyr bruk av tobakksvarer i grunnskolers og videregående skolers lokaler, også utenfor ordinær arbeidstid.
– Men nå blir det jo snart forbudt med ansiktsdekkende plagg. Hva da med rektorens niqab?
– Hun prøvde seg meg den, men hun har nok ikke satt seg godt nok inn i sakene.
– Åååå..
– I grunnskoler og i videregående skoler skal forbudet gjelde for både elever og ansatte, men bare i situasjoner der undervisning pågår.
– Men niqab hindrer jo kommunikasjon og dialog og sånn…
– Hehehehe.. kanskje, men ikke monolog.
