Min venn Ralf ringte i går kveld. Som oftest pleier han ringe om noe viktig, men han åpnet slik:
– Du har skrevet om en venn du har. Ramzi. Trodde ikke du hadde venner, jeg – bortsett fra meg. Hvordan ble du venn med en muslim?
– Vel, jeg var ung og naiv den gangen, sju-åtte år siden. Det var noe Antirasistisk Senter satte igang, Tea Time, kalte de det… hyret inn prinsesse Mette Marit og dronning Sonja som frontfigurer. Meningen var å drikke te med muslimer og bli bedre kjent… fjerne fordommer og sånn. Jeg var hjemme hos Ramzi, kona og de åtte ungene deres. Jeg liker ikke te, men de hadde kaffe.
– Artig. Ble du kvitt fordommene?
– Som dugg for solen. De ble erstattet av visshet. Men du ringer vel ikke for å snakke om Ramzi?
– Nei, jeg er fortvilet. Trøbbel på jobben.
– Ugreie på lærerværelset, igjen?
– Ja, alle er opptatt av neste års Melodi Grand Prix, det skal arrangeres i Tel Aviv.
– Å??
– Ja, jeg visste ikke det, jeg bryr meg ikke døyten, det er jo hovedsaklig kvinner og homofile som er opptatt av Melodi Grand Prix.
– Hehehe.. og alle på lærerværelset er..
– … nettopp, og alle var skikkelig grinete… ja, du vet.. Israel og Palestina. De mente at Norge bør boikotte arrangementet…
– Kinkig konflikt de har der nede.
– De ville vite hvordan jeg ser på dette.. hvor jeg står i konflikten mellom arabere og jøder…
– Uffda.. ikke si at du var ærlig igjen?
– Jeg fortalte at jeg er oppvokst i pinsemenigheten og ble mildt indoktrinert av faren min.
– Du lærer visst aldri.
– Jeg sa at det ikke stikker så dypt og at jeg egentlig ikke er så interessert. Jeg forsøkte å forklare det med nordmenns forhold til britisk fotball.
– Jeg lytter.
– Det er jo sånn at mange unge gutter velger seg et favorittlag i England, la oss si Crystal Palace… ja, så bytter de aldri lag…og da mener jeg aldri.
– Jeg har vært Millwall-fan siden 4. klasse. Lenge siden jeg visste hvilken serie de spiller i, men jeg er Millwall-fan… til jeg dør.
– Nettopp. Slik er det med Israel/Palestina-konflikten, også. Selv om jeg driter i hvordan Crystal Palace gjør det, er jeg allikevel fan. Bare er sånn.
– Skjønte jentene allegorien?
– Niks, de ble sure og plutselig svært fiendtlige, spesielt Bodil, hun med Sigrun Berg-skjerfet, vet du. Hun er medlem av Palestina-komiteen og trolig i overgangsalderen.
– Ups…
– Av og til har jeg med en avocado, som appendix til nistepakka.
– Ja?
– Bodil kastet seg over den og hevdet at den er produsert i Israel. Det var nytt for meg, men det har seg slik at Palestina-komiteen boikotter alle varer fra Israel, vet du…
– Aj aj aj.. hvordan gikk det? Kom du deg ut av knipen?
– Jeg prøvde… jeg sa at jeg gjerne vil kjøpe palestinske avocadoer, eller andre importvarer fra Palestina, men da ble hun enda surere…
– Hehehe… vel, palestinerne eksporter jo henimot ingenting.
– Det ble ganske uggen stemning, og jeg var glad da det ringte inn til mattetime…
– Og nå vil du ha råd om hvordan komme deg ut av uføret?
– Om du har noen…
– Vel, du kan selvsagt si at du har satt deg grundig inn i konflikten, både historisk og nåtidig… og at du har skiftet side… blitt Palestina-fan. Be om godt vær, men så horete er du kanskje ikke?
– Om jeg kan unngå det…
Jeg tenkte meg om drøyt tre sekunder og sa:
-Jeg har det. En litt mer offensiv variant. Du forteller kollegene dine at du har satt deg inn konflikten, kommet på andre tanker og gjerne vil ha skolen til å arrangere en palestinsk uke, med palestinsk mat og arabisk kultur og hele sulamitten… du sier at du allerede har ringt noen lokaljournalister som synes dette er meget interessant og gjerne vil intervjue skolens ledelse og vinkle det opp mot Operasjon Dagsverk og Palestina-komiteen og de dumme ungfrepperne som vil boikotte OD fordi de mener hele innsamlingen er antisemittisk, eller noe i den duren..
– Javel?
– Viktig at du bruker ordet antisemittisk, da får kollegene dine kuldegysninger. Selv Bodil med Sigrun Berg-skjerfet vil nok kvie seg, og alle de andre vil begynne å fumle med mobiltelefonene sine, eller gå på do.
– Og??
– Det blir ikke no’ Palestina-uke, men du er plutselig den fremste Palestina-vennen i flokken. De andre vil skjemmes og aldri mer bry seg med at du spiser avocado fra Israel.
– Du er gennnial, Torjus. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten deg.
– Ikke jeg heller…
