… ropte Zaniar Matapour utenfor London Pub og dro i avtrekkeren. To døde, 21 skadet.
Sjokk, sinne og vantro… men er det egentlig så overraskende? Det bor drøyt 200 000 muslimer i Norge. Ut fra en normalfordelingsvurdering vil én prosent av disse være ganske spesielle, for å si det svært forsiktig.
Det er dessuten muslimsk skikk og bruk å drepe homofile, og i åtte land hjemler homofili dødsstraff. Alle disse landene er muslimske, deriblant Iran.
Matapour har opprinnelse fra Iran. Det har også stortingspresident Masud Gharahkhani, som i et intervju med VG i går – stikk i strid med PSTs vurderinger – avviste journalistens antydninger om at Matapours handling hadde noe med islam å gjøre:
“Hat er hat og har ikke noe med religion og bakgrunn å gjøre.”
Ble jeg sjokkert og overrasket? Nix, Gharahkhnani er rett nok stortingspresident, men han er også muslim … og fra muslimer må en vente seg mye rart, hvorav også de mest besynderlige absurditeter.
Løgn presenteres som sannhet. Tror folk det?
Det står i Bibelen at på frukten skal treet kjennes.
Jeg er tilbøyelig til å tro at Matapour slett ikke er enig i at udåden handler om noe annet enn religionsrelaterte årsaker.
Det er på høy tid å se nærmere på hva islams lære innebærer, for det er ikke “fred, mangfold og kjærlighet” som venter de vantro.
I vår forpjuskede tid er ikke sannhet så viktig. Det holder med ønsketenkning, følelser og ikke uofte: Lubne løgner.
Ein av dei gamle filosofane sa i si tid,
Å blindt godta og tru på ein teori, utan å sjekka om der er hald i den, er rein dumskap. Å avvisa ein teori som løgn, utan å sjekka om der faktisk er hald i den, er like stor dumskap.
Eg vil tippa me toppen er 10% av det norske folk, som har lese Koranen, og andre islamske religiøse skrifter, for å setja oss inn i kva galskap det er.
Difor trur folk flest på narrativet om fredens og kjærleikens religion.
Det verste er at dei fleste ikkje eingong ynskjer å setja seg inn i det, men ynskjer å leve i eventyrbobla si, for det føles så godt.
Det norske folk har vorte eitt tragisk folkeferd, dessverre.
Jeg tror ikke så mye som 10 prosent av det norske folk har lest Koranen, den er forøvrig noe av det mest rotete noensinne utgitt i bokform. Forøvrig kan jeg ikke si annet enn at jeg deler dine oppfatninger langt på vei 🙂
Av det jeg har lest, er det “stryk og slag” i skjønn forening.
Langt unna fred og kjærlighet, med andre ord.
Ja, det er nok litt uggent:)