Statsminister Solberg besøker tid om annen moskeer. Mennene der vil nødig ta henne i lanken, men de smiler mye og statsministeren lar seg avbilde barføtt i underlig dekorerte rom med mange skjeggete muslimer iført rare klær.
Kanskje er det noen få kvinner tilstede, i så fall er de godt over overgangsalderen og har ikke hatt sånn skitten blødning fra det unevneligste av alle steder på flerfoldige år. I tillegg er de kanskje mye grimmere enn gjennomsnittet, ovenikjøpet dekket av hijab.. slik at menn i nærheten ikke skal forgiftes av begjær og utvikle det som noen i møblerte hjem kaller tøysetiss og derved utløse Allahs uendelige og altoppslukende vrede.
Statsministeren smiler og sier at vi må verne om muslimer og trosfrihet, at toleranse er en norsk verdi, at islam langt på vei er fredens religion, og det går frem at hun har et spesielt godt øye til muslimer og islam, og at Norge er blitt et mye rikere land etter at muslimene kom hit.
Mussekara blir veldig blide, men har ikke så veldig lyst til fortelle statsministeren hva som egentlig står i Koranen, og Solberg har ikke lyst til å spørre. En grei ordning for begge parter. Bærekraftig bilateralt.
Men:
Er det slik fatt med Solberg at hun trives veldig godt i disse moskeene og nesten ikke kan vente med å besøke neste?
Man er henvist til gjetninger. Solberg er fra Bergen, hun er oppvokst på Kalfaret i et borgerlig hjem hundretusenvis av kulturkilometer unna landsbygda i Pakistan, eller hovedgata i Kabul. Hun liker seg best blant andre politikere, embedsfolk og andre som er opptatt av det samme som henne selv. Hun er gla’ i Frankrike, men hun liker seg kanskje best sammen med bergensere som snakker klingende bergensk. Ikke rart, det.
Er hun helt oppriktig når hun roser muslimer og fremholder islam som en stor verdi for det norske samfunnet?
Vel, hun kan ikke si annet, ellers blir det lurveleven på Stortinget og alle andre steder, og journalister fra alle redaksjoner i hele Norge vil ringe henne og spørre nøyaktig når hun ble rasist med irreversible fordommer svære som godsvogner, Høyre går ned i en dyp krise og flere enn alle i hele verden vil mene at slik en statsminister kan ikke Norge ha.
Mammaen min sa alltid at ærlighet varer lengst, derfor meldte jeg meg ut av Unge Venstre, eller var det et annet ungdomsparti – samma det – allerede som 15-åring.
Som politiker gjelder det å holde stilen, det vil si å ljuge litt, “ikke helt forstå” litt, forestille seg litt, “misforstå” litt, late som litt og når alle disse littene blir mange nok og man hele tiden sier det riktige tingene, er man dreven realpolitiker som kan bli innvalgt på Stortinget og endatil kanskje bli statsminister.
Det er valg rett om hjørnet, og det er om å gjøre å holde seg inne med flest mulig, men kommer Erna Solberg til å besøke en moské etter sin tid som statsminister? Come on… eller forresten, hun kan jo bli fylkesmann i Hordaland.
