… og ble tissetrengt, som det heter, pleide jeg oppsøke toalettet vi hadde hjemme. Jeg siktet så godt jeg kunne, men jeg var en distré gutt og undertiden kom noen dråper på avveie. Jeg simpelthen bommet. En slik praksis passerer ikke ubemerket i det uendelige, ikke så lenge det er mødre i huset… som reker omkring med støvkluter og vaskebøtter.
Moren min påpekte med velklingende vesttelemarkdialekt viktigheten av å styre strålen slik at alt det gule ramlet ned omtrent midt i doen.
Da vi var på skolen og følte at vi måtte tisse, gikk vi på toalettet. Etterpå dyttet vi på cisterneknappen og vasket hendene.
Deler av skoleveien min var skog. Hvis skolekameratene og jeg måtte tisse, gikk vi bare noen meter ut fra stien og tisset bak en furu, eller bjørk, eller en hassel… jeg likte spesielt godt et av hasseltrærne. I dag er det et stort og stolt tre.
Men det var før, i en annen tid. I enkelte kretser er det visst ikke å nøye hvor man tisser… i Sverige er det ikke helt uvanlig blant noen ungdommer å tisse i andres munn. Dette skjer gjerne etter at den som eier munnen er blitt ranet, banket opp og ligger på bakken.
En norsk publikasjon som med jevne mellomrom beskyldes for dagstadig utøvelse av hyperrasisme, nazisme, fascisme og en hel haug andre ekle ismer, har en sak hvori denne nye vannlatningspraksisen er beskrevet, eksemplifisert ved disse to guttene:
Prince Georgio Stanley Kadjo og Montasjer Mahmoud Edris.
Disse to 16 år gamle guttene er litt uvørne av seg, de er visst litt beryktet i Sverige, men nå er de stilt for retten og dømt. De ranet en etnisk svensk gutt, tisset i munnen hans og kalte ham “svennejävel”, som oversatt til norsk er noenlunde ekvivalent til svenskefaen.
Den ene gutten er født i Sverige, den andre er fra Eritrea og har vært i Sverige i fire år.
Retten dømte de to til ungdomsomsorg, ifølge Resett.
Mild dom? Vel, man må ta hensyn til de to unge mennenes bakgrunn. Det gjorde retten. Etterforskning og samtaler med guttene bragte på det rene at her er tale om ulykkelige gutter, og Prince Georgio Stanley Kadjo er kategorisert som barn med særlig behov for støtte. Det poengteres og presiseres at hans foreldre ble separert da han var sju år gammel.
Jeg har aldri ranet noen, eller tisset i noen andres munn, men jeg har hatt griseflaks… mine foreldre giftet seg St. Hansaften 1954 og var gift i 52 år før faren min trådte ut av ekteskapet, eller døde – for å være helt nøyaktig.
Det er vel ikke stort annet å forvente når folket blottet for ryggrad blir innhentet av flyktningsstrømmen.. Alt som trengtes for å la fremmedkulturelle strømme over det ganske land, hos det som engang var vårt broderfolk, var å hyle rasisme til ethvert ymt i retning av å bremse utviklingen. Uten ryggrad, lar det seg nemmelig ikke gjøre å bryte med de oppsatte politisk korrekte rammer..
Henimot ulaseggjørlig å være helt uenig:)