Sosialistisk Venstreparti vil igangsette utarbeidelse av en handlingsplan mot islamofobi. Begrepet islamofobi er omstridt… men etter mye å dømme, slår dette forslaget godt an blant mange stortingsrepresentanter fra flere partier.
Artig at jeg har en kompis som er en av dem. Han er stortingsrepresentant. Som stortingsrepresentanter flest, ferdes han daglig både hist og her i parlamentet, også i vandrehallen, der han en ettermiddag så SVs Karin Andersen sette seg ned i en sofa ved siden av Høyres Jan Tore Sanner.
Sanner og Andersen er ikke noe opplagt par. Min venn ble nysgjerrig. Han har store ører og satte seg så nær de to han kunne. Han fikk med seg hele samtalen:
KA: – Hvordan går det? Ennå kvalm og dårlig?
JTS: – Ja, som du vet… denne islamofobien gjør meg kvalm. Har nettopp kastet opp. Har kjøpt noen reisesyketabletter. Håper de hjelper…
KA:- Uffameida, men vi foreslo på landsmøtet en handlingsplan mot islamofobi, kanskje det vil hjelpe?
JTS: – Ja, men den bør inneholde forslag til handlinger, ikke bare tomme ord.
KA: – Forslag til forslag?
JTS: – Jeg har et helt konkret et. Det bør gjøres straffbart å snakke om Seksdagerskrigen.
KA: – Åååå.. ehhh.. når var.. hva var det for noe?
JTS: – Sommeren 1967. Egypt, Syria og Jordan – med støtte fra seks andre arabiske land – hadde bestemt seg for å ta knekken på Israel, men israelerne slo til først og knuste flyvåpenet til Egypt på få timer. Siden raserte de det jordanske flyvåpenet. Alt i alt feide Israel all motstand av banen, og etter seks dager måtte araberne bare gi seg ende over. Da hadde Israel multiplisert sitt opprinnelige landområde med tre.
KA: – Huffameida.
JTS: Seksdagerskrigen endret hele situasjonen i Midt-Østen, og araberne glemmer aldri det tapet. Et åpent, verkende sår. Etter en stund var det mange arabere som gikk inn for å nappe tallet 6 ut av tallsystemet, slik at man lettere kunne fortrenge det bitre nederlaget.
KA: – Ååå?
JTS: – Man bør ikke snakke om den krigen. Ikke Yom Kippur-krigen, heller. Muslimene blir fryktelig krenket av sånt… og – mellom oss – når muslimer blir aggressive, brenner de ambassader og sprenger seg selv og andre i lufta… ja, du husker vel Muhammed-karikaturene?
KA: – Uff ja.. det var ikke så hyggelig…
JTS: – Også må det bli slutt på denne Aisha- historien.
KA: – Ehhh.. hva?
JTS: – Muhammed var drøyt 50 år da han giftet seg med en liten pike på sju år. Hun het Aisha. To år senere..
KA: … ja, jeg kjenner historien..
JTS: – Han fullbyrdet ekteskapet, men her er det mulig å gjøre en handlingsplanhandling.
KA: – Ja?
JTS: – Skrivefeil. Vi snakker med imamer og lanserer teorien om skrivefeil i Koranen, slik at Aisha var 19 år da Muhammed penetrerte henne. Et 1-tall ble bare borte, ikke sant. Fort gjort, det. Et tall ramlet ned i ørkensanden og ingen fant det igjen. Ingen har sett det på 1400 år. Kan godt tenkes at imamene går med på det, i den gode hensikts tjeneste. Bygge image, så å si… islam trenger det.
KA: – Mmmm… ingen dårlig idé, det er jo uansett så lenge siden, og det spiller jo ingen rolle lenger.
JTS: – Nettopp. Har du noen ideer, Karin?
KA: – Ikke annet enn at en handlingsplan må han en overordnet strategi, en handlingsplanoverstrategi.
JTS: – Jeg lytter.
KA: – Oss imellom… det blir jo ikke lett å selge konseptet om islam som en fredelig og human religion der alle lever i fred og fordragelighet sammen, det smeller jo selvmordsbomber daglig i de muslimske landene, og i Sverige er det jo ikke så hyggelig, og vi ser tendenser i Norge…sånn mellom oss. Hittil har NRK gjort en god jobb, men det glapp her om dagen. Da sendte de en reportasje om innvandrergutter som raner, bruker vold mot vestkantgutter i Oslo og truer med å avlive dem..
JTS:- Det er sant. Krinken må tilbake der de var og bli der.
KA: – Som en liten kuriosaopplysning vil jeg nevne Stalin. Han var som han var, men han var flink til å tilpasse og justere virkeligheten, slik at den ble mer passende og håndterlig, og det er jo slik vi vil ha det, en mer håndterlig virkelighet, ikke sant?
JTS: – Ja jo, litt relativisme kan ikke skade. Alle driver jo med slikt nå om dagen, og vilkårene for pressestøtte er jo ikke hugget i granitt.
KA: – Nettopp, men først og fremst må vi ta de som ytrer seg hatsk mot islam og muslimer. Jeg tror vi må utvide straffbarhetsrommet litt, gjøre det mer bærekraftig – både på kort og lang sikt.. kanskje også mellomlang.
JTS: – Du mener å senke terskelen for hva som er hatytringer?
KA: – Nettopp. En dame ble dømt for å ha kalt Sumaya Jirde Ali en kakerlakk, men hva med maur, og andre kryp?
JTS: – Der sier du noe, men jeg ser et problem her. Ironi.
KA: – Åååå?
JTS: – La oss si at noen kaller en muslim for din maurflittige somalier. Somaliere har jo rykte på seg for å være litt… ehh, late, har jeg hørt… og maur er jo brune og litt svarte. Da er det tale om subtil ironi av aller ondeste og nedrigste sort.
KA: – En juridisk nøtt i en straffesak?
JTS: – Utvilsomt. Vel, mye å tenke på, blir ikke noe lett arbeid dette.
KA: – Nei, det er både sikkert og visst, man nå er klokka.. å fillern, jeg har glemt tiden helt. Jeg har en avtale med en venninne på Majorstua, skulle vært der for ti minutter siden…
JTS: – Du får skynde deg, ta en taxi.
KA: – Taxi?! Enslig blond, dame alene i taxi i Oslo. Glem det.. nei, det tør jeg ikke…
Du skriver alltid godt Torjus. 😁
Takk:)