… sommer, og da pleier jeg oppholde meg ganske mye på en liten plett beliggende i grissgrendt strøk av Vest-Telemark, men livets fortærende tilfeldigheter har klynget seg så infamt sammen at jeg tid om annen føler ensomhet.
Det er langt til nærmeste hjerteslag i denne egnen. Selvsagt er her svaler som flyr i omring i luften, rådyr som krysser bygdeveien i skumringen, huggormer som hygger seg i morgensolen, harepuser som hopper hist og her i skogkanten, sommerfugler hvis neste sekunds manøver er uforutsigelig, lubne og summende humler som slurper nektar fra morra til kveld, surrende fluer i vinduet, maur som sleper og drar på gamle furunåler, edderkopper i kjellertrappa … men ingen dame i passende alder, som nynnende på en god, gammel melodi og uten så mye klær på liker å lage semulepudding og rød saus.
Det hadde vært no’ – en budeie, eller for å være mer presis: En eskortepike, eller selskapsdame som kunne tenke seg en uke eller to i landlige omgivelser – gasjert med kost og losji og høvisk framferd.
Sant å si liker jeg spennvidden i hore/madonna-konseptet, men jeg liker enda bedre den mer jordnære tøyte/gårdskone-ideen … skjørlevnet og flatbrødbaking, håndjobb og nonnefrom salmesang ved tilvirkning av kveldsmat ved solnedgang, traktorkjøring iført bare beltestakk hvorunder stay ups og raff blondetruse … trenger jeg skrive mer?
Tru’kke det, bortsett fra at jeg ikke har preferanser hva utseende gjelder, men jeg er svak for blondiner med sterke legger og svett hals … som ikke bruker deodorant, nesespray og strømpebukse.
Kontaktannonse, dette? Seffeleff. Neida, bare kødda… joda, kødda ikke…
