Min venn Ralf ringte meg for en halvtime siden. Ettersom jeg nettopp hadde spist fleinsoppstuing til kjøttkakene, syntes jeg telefonen lignet en Lohengrin-sjokolade. Griseflaks at jeg trykket riktig tast:

– Ralfegutten, bra med deg? Hvordan går det i fredsforhandlingene mellom din hustru og deg?
– Øydis har utarbeidet et tisiders utkast til intensjonsavtale om fortsatt ekteskap. Men drit i det.. hør her.
– Lutter øre.
– Noen ganger undres jeg på hvor dum man kan bli før man rett og slett er nødt til å tale om psykisk utviklingshemning, kanskje snev av Downs syndrom.
– Noen bestemt i tankene?
– Hanne Bjurstrøm, likestillings-og diskrimineringsombud.
– Åååå??
– Følger du ikke med.. hun vil at alle politikere på Stortinget skal få kursbevis som kanskje ligner et diplom. Men først må de sette av en halv dag til intensivopplæring, uten røyke- og tissepauser.
– Neijiræia!!
– Bjurstrøms initiativ er utløst av varslet handlingsplan mot rasisme og diskriminering. På læreplanen står muslimfiendtlighet, stereotypier og fordommer om muslimer og diskriminering av muslimer.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

– Nåvel.. hvem skal være lærer?
– Trolig Rune Berglund Steen. Elevene skal etter endt kurs ha ervervet kompetanse som gjør dem i stand til å være “gode rollemodeller og opinionsdannere.”
– Hvordan begrunner hun denne undervisningen?
– Jeg antar hun legger til grunn premisset om at stortingspolitikerne ikke er gode rollemodeller og opinionsdannere. Eller sagt med andre ord.. uvitende fjasefanter som ikke skjønner mye av islam og muslimer og fordommer.
– Jajo, men psykisk utviklingshemmet, Ralf… det er vel å ta i?
– Ja, men hun er Arbeiderparti-dame og ferdes nok i miljøer som ikke stimulerer intellektet. I tillegg kan hun være rammet av slag, en lett hjerneblødning.
– Hvor gammel er hun?
– Det er udannet å røpe en kvinnes alder, men Bjurstrøm er ikke helt ung… og ting skjer.
– Sant nok.
– Allment kjent at slag og drypp kan redusere kognitive prosesser og derigjennom forstue dømmekraften. Fort gjort da å si og gjøre ting som for foresatte og andre omkring virker underlig. Dette vet jeg alt om, du husker faren min på slutten…
– Uforglemmelig.
– Vel, vi får tro at hun har noen rundt seg som kan ta en liten prat med henne, og at hun kommer til hektene igjen.