Min venninne Gitte ringte i går kveld og påpekte at det er lenge siden jeg har skrevet noe kritisk om islam og muslimer. Sant nok og ikke bra. Det er jo overmåte viktig, og altfor få gjør det. Muslimkritikk er dessuten litt som heroin… har man først begynt, er det vanskelig å slutte.
Jeg pleier lytte til Gitte.. dessuten er jeg medlem av Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi… og Særlig for Dem som Opprettholder Minnet om den Ærefulle Dikter Arnulf Øverland. Vanligvis forkorter vi det til FfAshYHoigaVflB… oSfDsoModÆdAØ, og noen av oss er enda slappere i munntøyet og sier bare Ø-klubben.

Som alle vet, var Øverland litt av en kar. På 30-tallet ertet han på seg kristenfolket, som ville putte ham i fengsel fordi han drev gjøn med Jesus og faren hans. Det lyktes de ikke med, lagmannsretten frikjente ham. Noen år senere ble nazistene så grinete av tekstene hans at de arresterte ham og sendte ham til en fangeleir i Tyskland.
Nazismen var ikke så veldig bærekraftig, tyskerne tapte krigen så det suste og Øverland overlevde.
De tyskerne som ferdes i Norge nå for tiden, er for det meste bobilturister uten maskinpistoler, men med store mager, crocs og fiskestang.
Blasfemiparagrafen er borte, til tross for Jonas Gahr Støre. Professor og helvetespredikant Ole Hallesby har vær død i snart 60 år, og det er 40 år siden en og annen kristen lot seg forarge av Life of Brian.
Så skulle man tro at ytringsfriheten er rotfestet her til lands og vunnet en gang for alle.
Nix. Diskusjoner om ytringsfrihet i Norge i dag handler i overveiende grad om muslimer, som krever og i stor utstrekning innvilges særskilt vern av sin primitive sand-, støv- og steinreligion.. og det handler om de fleste av oss, som ikke orker omkostningene som påløper ved meninger ikke godhetsgodkjent av Antirasistisk senter.
Nåde dem som ytrer seg respektløst om Muhammed, som når han ikke var travelt opptatt med å kverke vantro i Medina og omegn, likte å tafse på små piker og stikke tissen sin inn i dem.

Det verste muslimer vet er ytringsfrihet. Det merket vi i 1988 da muslimer i Norge gikk amok etter at Aschehoug trykket og publiserte Salman Rushdies Sataniske vers. Noen bokhandlere ble forsøkt satt i brann. En dødsdom ble utstedt i Iran, og i 1993 fikk forlagssjef og ansvarlig utgiver William Nygaard tre skudd i ryggen.
I 2005 og -06 klikket det for muslimer over hele verden fordi noen – også her i Norge – publiserte tegninger av Muhammed. De var så fornærmet at de satte flere vestlige ambassader i brann og lyste de ikkemuslimske delene av verden i bann.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre ilte til og kom straks imamene i møte. Han la seg på ryggen som en gatetøs og forklarte de sinte muslimene at her i landet bor en dum, ond og respektløs redaktør som på ingen måte representerer det offentlige Norges syn på islam og profeten Muhammed.
Det var da nordmenn flest skjønte at det er best å holde kjeft. Kanskje litt veikt, men forståelig; ingen blir krenket og fornærmet som muslimer, ingen blir så hoppende forbanna og hysteriske, og mange av dem anbefaler jo å skjære hodet av dem som skriver, eller taler nedlatende om Muhammed og islam.
Best å holde seg taus. Hvem har lyst til å miste hodet sitt.. jeg kjenner ingen. Hodet er jo et viktig organ, uten det er det henimot umulig å røyke sigaretter, drikke øl, tenke artige tanker… eller skrive en tekst som denne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse