Jeg har en kompis som jobber ved Slottet. Hans arbeidsinstruks medfører tid om annen nærhet til kongen og dronningen, ikke emosjonell nærhet, men metrisk. Her om dagen hadde de to høyhetene glemt å lukke de franske dørene som sørger for privatliv og fortrolige samtaler på kongens kontor.
Min venn er litt av en snushane, han har også ører som en engelsk setters og kunne ikke la være å lytte ved dørene, etter å ha servert kongen og dronningen formiddagste og scones påført britiskimportert appelsinmarmelade. Slubberten fikk med seg hele samtalen, og indiskré som han er, fikk jeg referat:
Kongen: – Sonja, da… jeg har ikke hørt deg banne siden 60-tallet, den gangen far ikke var så begeistret for forlovelsesplanene våre.
Dronningen: – Jeg vet det, men dette er ille. Hva skal folk tro? Først Ari, det var et sjokk, vi kom over det på et vis, og det ordnet seg. Han var en tullebukk, men han var vår tullebukk, men denne… hva heter han igjen…
Kongen: – Husker ikke, men han kaller seg sjaman. Han elsker oss, og vi elsker ham, ifølge avisene.
Dronningen: – At ikke den dumme gåsa kan slutte med dette fjaset sitt.. engler og ånder, tidligere liv, samtaler med døde, healing.. husker du da hun med håndspåleggelse skulle kurere den slemme fyllesyken din dagen etter brorens bryllup.
Kongen: – Glemmer det aldri.
Dronningen: – Du ble bare verre og kastet opp på en av de stygge dukene som dronning Maud hadde med seg til landet i 1905.
Kongen: – Hehehehe… jeg måtte kurere meg selv, etter en ganske stiv pjolter og en skarp akevitt, var jeg nesten meg selv igjen og kunne gå omkring uten så mye støtte.
Dronningen: – Men alvorlig talt, hva gjør vi nå? Denne sjamanen er åpenbart et dårlig kort, en svigersønn fra helvete… er det ikke det de kaller det der ute blant folk i hytter og hus?
Kongen: – Tror det, men vi får late som ingenting og håpe at det går over…
Dronningen: – Eller…?
Kongen: – Utpressing.
Dronninge: – Jeg lytter.
Kongen: – Ultimatum. Fortsatt prinsessestatus, eller sjaman. Hun liker å være prinsesse, vet du.
Dronningen: – Men tenk om hun velger denne… ehh.. sjamanen? Hun er jo ikke akkurat rasjonell.
Kongen: – Da slipper vi å ha ham rekende omkring på slottsbalkongen 17. mai, og vi kan håpe at de flytter til California og bosetter seg der… og at Ari får foreldreretten. Heldigvis er hun ikke lenger i fruktbar alder.
Dronningen: – Men tenk om de vil bo i Lommedalen?
Kongen: – Da har vi et integreringsarbeid å gyve løs på. Vi må late som om vi er inkluderende, at vi liker ham og at alt er bare stas og vel så det.
Dronningen (dempet): – Milde Maud! Har du sett hva slags… han er ne…
Kongen: – … så så.. ikke så høyt. Selvsagt har jeg fått med meg det. Vi må bare gjøre det beste ut av de årene vi har igjen.
Dronningen (skjerpet stemmeleie): – Du skulle aldri holdt den talen på slottshagefesten i 2016. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes. Patetisk. Du ble plutselig like inkluderende og innvandringsvennlig som halve Arbeiderpartiet, hele SV og Rødt tilsammen. Noen kaller deg kong Halal.
Kongen: – Men det var tidsriktig og politisk korrekt. Jeg kunne da ikke ane at dette multikulturgreiene skulle ramme oss personlig.
Dronningen: – Fy Faen!! Hva tror du faren din hadde sagt?
Kongen: – Fy faen!!
Dronningen: – Det tror jeg også.
Fantastisk. Hahaha. De har litt å bryne seg på her, hjelpemeg.
Ja, kinkig situasjon:)
Vet ikke helt om jeg stoler på karen. Det er denne magefølelsen….. Men bevares, hun er voksen og gjør sine egne erfaringer på godt og vondt som folk flest. Hennes business, ikke min. Hyggelig så lenge det varer.
Han er biseksuell også. Helt in i disse tider 🙂.
Men jeg tror kong Olav hadde gjort mer enn å banne litt. Han hadde eksplodert fullstendig av flere årsaker. Inkludert viktige statskirkeårsaker. I dag er det jo ikke statskirke… Men kong Olav var striks og gammeldags, han. Selv er jeg fint lite religiøs og synes det meste er overtro, innbilning og eventyr, uansett hva man kaller det.