Ralf er min eneste kompis i hele verden. I går kveld ringte han. Ettersom jeg alltid synes det er gøy å snakke med Ralf, især etter en halv flaske calvados, løftet jeg telefonen:
– Hei, Ralf. Bra med den karen?
Ralf er ikke av den sorten som pludrer om vær og vind og kone som vegrer seg for å suge ham til frokost. Han gikk rett på sak:
– Fy faen, jeg tror jeg førtidspensjonerer meg.
– Hææ??
– Du hørte riktig.
Litt folkeopplysning: Ralf er lærer ved en ungdomsskole og kollegaene hans er litt av gjeng. De fleste er uskjønne kvinner i overgangsalderen som så snart de ser sitt snitt stemmer SV, eller Rødt. De går omkring med palestinaskjerf rundt halsen,  utvaskede Sloggy-truser og tykke strømpebukser, de nekter å spise Jaffa-appelsiner… de er politisk normative hvorunder to streker, hevder at det finnes uendelige mange kjønn og mener at Black Lives Matter-bevegelsen bør få Nobels fredspris.
– Jeg er lutter øre.
– Har du fått med deg siste nytt fra Coca Cola?
– Nix, rører ikke det stoffet.
– Vel, Coca Cola har startet en kampanje. Det lenge siden slagordet Can’t beat the feeling. Nå er det Try to be less white.

– Coca Cola er i gang med et antirasismekurs for sine ansatte. Målet er at de hvite skal legge av seg sin hvithet og bli bedre mennesker – svarte.
– Slik som 50 cent, Snoop Dogg og Masta Killa?
– Antar det.
– Men hva har Coca Cola med skolen din å gjøre?
– Vel, rektor og undervisningsinspektør har hatt et møte, der de diskuterte og veide for og mot.
– For og mot hva?
– Det sa de ikke.
– Vel?
– De to damene har inngått intensjonsavtale med Coca Cola. Cola-automat i begge fløykorridorer, én ved inngangen til gymsalen og én på lærerværelset…