.. jeg et slag innom puben jeg tid om annen besøker, i byen der jeg bor. Jeg fant et bord og en stol. Satte meg ned. En årvåken servitør gjorde seg straks gjeldende:
– La meg gjette, du vil ha en halvliter…
Jeg smilte og nikket, ganske imponert av den unge mannens parapsykologiske evner.
Et øyeblikksfragment senere sto en gild og gyllen halvliter på bordet foran meg, og jeg kunne ikke la være å pågripe den straks og uten opphold.
Ikke så mange i lokalet. Ved nærmeste bord to ganske unge menn i samtale. Jeg hørte stemmene deres, uten å høre etter. Rart med det, det kan virke som om ørene mine tid om annen spisser seg selv, for jeg hørte plutselig noen bruddstykker … “gidder ikke mer”, “orker ikke”, “jævla, dumme fitte” og “pælma ut”.
De to lot ikke til å sjeneres av mitt ganske nære nærvær, til tross for samtalens private karakter og frispråklige form. La meg etter beste evne øse av min korttidshukommelse:
– Du pælma henne ut??
– Samlet sammen det meste av tingene hennes i søppelsekker, satte stæsjet på gata og skiftet låssylinder i ytterdøra.
– Jøye meg. Ganske radikalt.
– Bare blåbær i forhold til henne. Radikalisert på rekordtid. Hun var en ganske fornuftig kvinne da vi ble sammen for snaut tre år siden. Nå er hjernen hennes i full oppløsning. Menger seg med denne palestinarampen som hjemsøker vårt land. Det toppet seg da hun fortalte at hun 7. oktober vil delta i offentlig hyllest av Hamas, Hizbollah og Irans skrekk- og gruregime. Merk deg datoen, treårsdagen for Hamas’ terrorangrep mot Israel.
– Uffda.
– Nedrig og tarvelig. Jeg har lett etter ord i flere dager uten å finne no’ som passer.
– Hvordan reagerte hun på utkastelsen?
– Det ble ganske dårlig stemning. Mye skrik og skrål. Gråt og tenners gnidsel. Hun kjippet av en sko og kastet den mot meg – og bommet.
– Godt at at du ikke satte barn på henne.
– Griseflaks.
