Når min eneste venninne i hele verden ringer, løfter jeg telefonen – uansett hva jeg sysler med:
– Næmensåhyggeligatduringer .. bra med deg?
– Jepp, jeg har nettopp pælma ut Trym. På tide. Orket ikke mer, og jeg hadde lyst til å være den eneste kvinnen i huset, men hør her..
– Jeg lytter.
– Åååå??
– Hva faen er det med unge damer for tiden, hææ??
– Ehhh…
– Hørt om Kirsti Bergstø?
– Ehh … er ikke det hun sjøsamiske dama i SV som for noen år siden måtte gå av som statssekretær fordi hun tuklet med noen hundre tusen kroner som ikke var hennes?
– Vet ikke om hun er same, eller hva hun har tuklet med, men hun er nestleder i SV og vil drepe babyer.
– Hææ??
– Du hørte riktig. Du har vel fått med deg at SV vil gi kvinner rett til heeelt selvbestemt abort til uke 22?
– Jepp, jeg er orientert.
– Så du Debatten torsdag kveld?
– Da var jeg opptatt på annet hold.
– Hun brukte aldri ordene baby, menneske, verdi … eller andre ord som antyder menneskelighet. Jeg fikk kuldegysninger.
– Uffda…
– Fredrik Solvang spurte henne om når fosteret får selvstendig menneskeverd. Hun svarte at fosteret er en del av kvinnen under hele svangerskapet og således hennes egen eiendom som hun kan gjøre hva hun vil med – til uke 22.
– Splitte mine bramseil.
– Hun snakket med maskinstemme, monotont og uten mimikk. Kald fisk. Jeg skulle gjerne ha abortert henne.
– Gitte, da…
– Slapp av, det er uansett for sent. Hun er levedyktig og i uke 2118.
